Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Hele livet kjempet Berit Ås for at kvinner skulle ta posisjoner i fagbevegelsen og i politikken. Boken «Kvinner i alle land – håndbok i frigjøring» er oversatt til mange språk, og hun ble kjent over hele verden for sitt arbeid med å identifisere de fem hersketeknikkene.

Da vi en gang besøkte henne for å høre om bakgrunnen til at hun begynte å forske på kroppsspråk blant politikerne, lo hun.

For det var nemlig en misforståelse som gjorde at hun begynte arbeidet med dette.

Hun fortalte følgende historie:

– Jeg var da lokalpolitiker i Asker og la merke til at det for det meste var menn som pratet og fikk gjennomslag for sine saker. Jeg betrodde meg til en svensk fagforeningsmann og sa at jeg følte meg lite sett i politikken. Han svarte «Kan du ikke bare bruke facket da?». Han mente fagforeningene, men jeg tolket det som om han mente at jeg skulle bruke faget mitt, sosialpsykologi. Så jeg begynte å notere alt jeg så og hørte og la spesielt merke til kroppsspråket til de mannlige politikere.

Det var lurt, ifølge Berit Ås. For det var fra dette studiet at professoren og politikeren kom fram til at det var fem hersketeknikker som gikk igjen.

For dette ble den norske kvinnelige professoren verdenskjent og invitert til konferanser og møter verden over. 



Akademiker og politiker

Ås vokste opp i Fredrikstad og var lærer før hun utdannet seg til sosialpsykolog.

Hun ble etter hvert universitetslektor og professor ved Universitetet i Oslo. Da meldte hun seg også inn i Norsk Tjenestemannslag (NTL).

For henne var fagbevegelsen viktig, og hele livet kjempet hun for at flere kvinner skulle ta posisjoner i fagbevegelsen og i politikken.

Internasjonalt ble hun mest kjent ble hun for å ha identifisert hersketeknikkene og gjort dem begripelig og kjent.

Hun er en av de som sto bak det som ble kalt «kvinnekuppet» i norske kommunestyrer i 1971. Hun ble varaordfører for Arbeiderpartiet i Asker dette året.

Senere meldte hun overgang til SV, ble partiets første partileder og deretter stortingsrepresentant.

SV-leder: – Ga kraft og mot til mange kvinner

I 1973 ble Berit Ås den første lederen av Sosialistisk Venstreparti (SV).

Dagens SV-leder, Kirsti Bergstø, var på besøk hos Berit Ås dagen før hun gikk bort. Bergstø fikk snakket og tatt farvel med sitt forbilde og mener hennes partilederforgjenger har formet både norsk politisk venstreside og offentligheten.

– For det første er jeg takknemlig for at hun fikk et langt liv og et kort sykeleie og at hun var aktiv helt til det siste. Vi må også ta med oss at kvinnene vi hyller i dag, har blitt hetset i sin samtid. Det har vært en likestillingskamp som har kostet mye, med tårer og våkenetter, sier Bergstø.

Selv har hun alltid hentet inspirasjon i Ås' forskning og engasjement for å endre maktforholdene i samfunnet.

– Hun hadde alltid med seg en dyp rettferdighetssans og var aktiv til det siste. Blant annet har hun vært aktiv i kampen mot atomvåpen og var glad for at dette nå går i riktig retning, sier Bergstø til FriFagbevegelse.

Bergstø sier Ås har gitt både kraft og mot til mange kvinner og hjulpet mange til å identifisere og lage motstrukturer mot herskerteknikker.

– Berit Ås reiste verden rundt, men var alltid på bakkeplan i sin politiske kamp for arbeidsfolk, sier Kirsti Bergstø.

NTL-lederen: – Spilte en viktig rolle

Forbundsleder Kjersti Barsok i NTL sier at det ikke er tvil om at Berit Ås har spilt en viktig rolle for alle som kjemper, og skal fortsette å kjempe, for et mer likestilt samfunn.

– Gjennom hennes viktige arbeid med å identifisere de fem hersketeknikkene, åpnet hun øynene til mange kvinner og menn om de skjeve maktstrukturene i samfunnet, i privatlivet og i arbeidslivet, sier hun.

Barsok legger til at de verktøyene Ås ga dem for å avsløre, ufarliggjøre og dermed redusere virkningen av hersketeknikker, er verktøy vi fortsatt trenger.

– Uten damer som henne hadde det vært vanskeligere for damer som meg å kunne gjøre det jeg gjør i dag. Hun har vært en kraft både i kvinnebevegelsen og i fredsbevegelsen. Vi må bruke hennes teorier og la oss inspirere av hennes engasjement i den videre kampen, sier hun.

Hun var et forbilde

Forbundsleder Jane B. Sæthre i Norsk Jernbaneforbund (NJF) sier at Berit Ås ble et forbilde for henne i starten av arbeidslivet. Hun husker at tidlig på 80-tallet fikk kvinner plass i styrerom og andre arenaer for dialog og diskusjon.

– Det viste seg å bli en utfordring å bli sett, hørt og ikke minst tatt på alvor. Stemmen var for lav, hånden som ba om ordet ble litt usynlig og usikkerheten bredte seg. Berit skildret hersketeknikker og situasjoner på en gjenkjennende måte. Det ga sjøltillit umiddelbart, sier hun.

For egen del øvde Sæthre på stemmebruk og kroppsspråk.

– Det snudde usikkerhet og mye sjølkritisk fokus til mot og kampkraft. Bøllekurs og Kvinner Kan kurs ble utviklet. Dette åpnet en ny verden for mange, forteller hun.

Sæthre legger til at veien til likestilling har vært lang, og det er ikke rom for hvileskjær.

– De som gikk foran og viste vei fortjener virkelig honnør for det. At kvinner også bør bli flinkere til å framsnakke hverandre, er noe jeg brenner for, sier den kvinnelige forbundslederen.

Sæthre sier at Ås også tok opp svært kontroversielle spørsmål i sin samtid: Hvorfor valgte småbarnsmødre å bli hjemme?

– Hun ville finne ut av om morsrollen var et hinder for yrkesaktive kvinner. Da det ble søkt forskningsmidler til studiet, ble det avslått med at dette var kvinnesak og ikke forskning, minner hun om.

Også forbundsleder Marianne Solberg i FO bekrefter at Ås har betydd mye.

– Berit har betydd utrolig mye for både FO og for meg personlig. Hennes kraft og pågangsmot gjennom så mange år har vært til inspirasjon, sier hun.

Solberg forteller at i FO så har de gjennom mange år hatt et eget kvinnekurs hvor en av de virkelig viktige delene er bygget rundt Berit sine hersketeknikker.

– Mitt første møte med Ås var faktisk på et kvinnekurs i FO-regi for nærmere 20 år siden da hun var gjesteforeleser på kurset. Det har virkelig satt spor i meg som kvinne og som tillitsvalgt. Mitt engasjement for kvinnepolitikk springer rett og slett ut av det første møtet med Berit, innrømmer Marianne Solberg.

Fargerikt hjem

Berit Ås døde sammen med sine nærmeste i sitt hjem på Nesbru utenfor Asker, etter kort tids sykeleie. Her hjemme er det mange skatter og forskningsrapporter med hennes navn på.

Hun opprettet også kvinneuniversitetet på Løten og en fredsorganisasjon for kvinner.

Gjennom et langt liv skrev hun mange bøker og artikler, og da hun fylte 70 år gjorde hun en forelesningsreise i Japan, USA og Brasil.

Da hun feiret 80 år, reiste hun Norge rundt med sine forelesninger. Hun inviterte aktive ledere og journalister hjem til seg de siste årene når hun hadde noe på hjertet. Og det hadde hun ofte.