Babcock overtar luftambulansen:
Synnøve redder menneskeliv. Når Babcock overtar luftambulansen er jobben hun gjør 120.000 kroner mindre verdt
Når 93 piloter i luftambulansen må bytte arbeidsgiver går de kraftig ned i lønn.
Det har vært et tøft år for Synnøve Egeness Lilleli og hennes kollegaer i Lufttransport.
Helge Rønning Birkelund
helge@lomedia.no
1. juli overtar Babcock luftambulansetjenesten fra dagens operatør, Lufttransport. Totalt 93 av dagens 98 flygere blir med videre, men det har ikke skjedd uten kontroverser.
Går ned i lønn
Babcock lyste i utgangspunktet ut alle stillingene, og dagens flygere måtte i utgangspunktet søke jobber i konkurranse med alle andre.
Når 93 av dagens personell likevel blir med videre, er det til en lavere lønn og mindre gunstige tillegg. Synnøve Egeness Lilleli, flykaptein og tillitsvalgt i Lufttransports Flygerforening, taper alene 120.000 kroner inkludert alle ulempetillegg med ny eier og driver.
Mannen har mer erfaring, bedre ansiennitet og går enda mer ned i lønn.
• Høie lover å utrede drift av luftambulansen i god tid før neste anbud
Kostnaden for familien blir dermed stor. Men hva gjør man ikke når far og mor er etablert i Brønnøysund, har jobb i samme selskap og tre barn på fem, sju og åtte år som er vel innarbeidet på skoler og i lokalmiljøet?
Hvordan blir det å jobbe for en ny arbeidsgiver?
– Det vet jeg ikke. Jeg håper det går greit. Men i utgangspunktet jobber jeg ikke for et selskap. Det er pasientene og tjenesten som er drivkraften min, sier Synnøve Egeness Lilleli til FriFagbevegelse.
Et tøft år
Synnøve Egeness Lilleli har arbeidet på basen i Brønnøysund i 12 år. Her går hun sju dagers vakter i strekk, med 12 timer lang vakt. Med fri annenhver uke og 14 dager fri etter hver andre turnusuke.
Mannen går ikke samme vakt, men de får friukene sammen.
For Synnøve er det drømmejobben hun nå får beholde.
– Det er en spennende men også givende jobb. Du vet aldri hva dagen eller natta bringer. En stor del av min identitet består av å være ambulanseflyger, sier Synnøve.
Hun har også en stor lojalitet både til pasientene og tjenesten som sådan.Og en dedikasjon til jobben.
– Det er mer enn bare en jobb. Det er en livsstil. Basemiljøet blir som et annet hjem, mener hun.
Men som tillitsvalgt har det vært et i overkant tøft år, med redsel for å miste jobben og usikkerhet knyttet til hele flyambulansens framtid.
• Flygerforbundet og Babcock er enige om avtale som sikrer luftambulanse-pilotene jobb
Det startet 8. september i 2016. Norsk Flygerforbund møtte politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet. De hadde funnet betydelige svakheter i kravspesifikasjonen som skulle legges til grunn når man skulle velge ny leverandør av luftambulansetjenesten.
– Hele prosessen kunne vært unngått dersom helsemyndighetene hadde lyttet, sier generalsekretær i Norsk Flygerforbund, Katinka Riksfjord Sporsem, til FriFagbevegelse.
(Saken fortsetter under bildet.)
Synnøve Egeness Lilleli og Katinka Riksfjord Sporsem på LOs Luftfartskonferanse.
Helge Rønning Birkelund
Varslet masseflukt
– Vi mente at man måtte unngå svakheter i utformingen av kravspesifikasjonen, og kom med innspill til helsemyndighetene til dette, legger hun til.
Flere aktører, som Norsk Sykepleierforbund og Legeforeningen, uttrykte også at det var avgjørende viktig å sikre kritisk nøkkelpersonell.
Norsk Flygerforbund sendte også et notat til helseministeren, der de advarte mot flukt av nøkkelpersonell fra tjenesten dersom disse ikke ble sikret fortsatt jobb hos en eventuell ny operatør.
De krevde at anbudet skulle gå til et norskregistrert selskap, med virksomhetsoverdragelse for flygerne.
– Dette var viktig for å sikre kontinuitet i erfaringsnivået og kompetansen til flygerne. Og for å hindre masseflukt og dertil manglende operativ erfaring i de to mellomårene før overtakelsen, sier Sporsem.
Hun mener partene i arbeidslivet tok et betydelig samfunnsansvar for en livsavgjørende tjeneste.
Det gikk imidlertid helt til 20. juni før hele den mye omtalte Babcock-saken ble løst. Men det skjedde etter flere store medieoppslag, blant annet grunnet hull i beredskapen fordi det ikke var nok folk til å dekke opp vaktene når mange sluttet.
– Det var partene i arbeidslivet, representert med Norsk Flygerforbund og LO på den ene siden og Babcock, NHO Luftfart og NHO på den andre siden, som til slutt løste saken klokka halv fire på natten 20. juni.
– Krisen og utryggheten den skapte blant befolkningen kunne vært unngått dersom helsemyndighetene hadde gjort jobben sin, mener hun.
Tøft for flygerne
For de som sto midt oppe i det hele var det et veldig tøft år.
– Du føler jo ansvar for en familie og med en mann som jobber i gamet blir det en dobbelt effekt med store konsekvenser. Skuffelsen var stor over at helsemyndighetene ikke ville høre på oss som var berørt. I tillegg fikk vi et kaos med flygere som sluttet, sier Synnøve.
– Det viser egentlig hvor avhengig vi er av den samfunnskritiske tjenesten må fungere optimalt. At man stoler på den erfaringen og kontinuitten som er tilstede. Det er nøkkelen til en suksess som skiller et vellykket oppdrag, legger hun til.