Hanna Skotheim

hanna.skotheim@lomedia.no

– Når snakker du ærlig til barnevernet?

Spørsmålet stilles til en ung gutt under den digitale lanseringen av rapporten om samvær fra Forandringsfabrikken: «Det handler om oss».

– Når jeg vet at det jeg sier ikke går videre til noen andre, svarer gutten.

– Hvis noen sier det videre uten at jeg synes det er greit, mister jeg tilliten. Da forteller jeg det ikke og får ikke noe hjelp, sier en annen jente.

– Men hva hvis det du forteller må sies til foreldrene dine, hva ønsker du at en barnevernsansatt skal si da?

– Dette må jeg nesten si videre, hva tenker du om det? Jeg kan formulere det på en annen måte, svarer gutten.

I rapporten har 100 barn i alderen sju til 18 år over hele Norge delt sine erfaringer og råd om hvordan samvær i barnevernet må bestemmes for at det skal bli riktig for barn. 74 prosent av dem har ikke fått vite hvem barnevernet skulle fortelle det de sa videre til.

Undersøkelse: 100 barn ble spurt om samvær med foreldrene. Her er rådene de gir til barnevernet

Får ikke være med å bestemme

I rapporten kommer det også fram at mer enn 70 prosent av barna ikke fikk være med å bestemme dette om samvær med sine biologiske foreldre:

• Hvor ofte de vil ha samvær.

• Hvor lenge de vil ha samvær.

• Om det skal være mer tilsyn under samværet.

• Hvor samværet skal være.

Og hele 84 prosent har ikke fått vite hvorfor samvær ble bestemt som det ble. De som derimot fikk bestemme hvordan samværet skulle være, fikk mer tillit til barnevernet.

– Ingen kunne sagt dette så bra som oss

Under den digitale lanseringen av rapporten er det en av seerne som stiller seg spørrende til om det er smart at så unge barn eksponeres for så mange. Da blir en av barna irritert og sier:

– Vi skal jo si meningen vår. Gjør vi ikke det, kommer ikke sannheten fram. Det er ingen som kunne sagt dette så riktig som oss. Det er bare barn som har opplevd det og vet hvordan det er.

Nettopp fordi det er barna som vet best, er hele rapporten viet til dem. Nå er den blitt gitt videre til familie- og kulturkomiteen som vil bruke funnene inn i arbeidet med å lage en ny barnevernlov.

Kan ikke behandles likt

Torstein Røed, daglig leder i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Vestland, synes tallene fra rapporten er nedslående.

– Vi som er beslutningstakere må være opptatt av tillit og trygghet. Derfor er det leit når tallene viser at ikke alle barn har fått sagt meningene sine når samvær skal fastslås, sier Røed til Fontene.

Torstein Røed, daglig leder i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Vestland.

Helge Skodvin

Han understreker imidlertid at det ikke bare er oppslysningerne fra barna som skal vektlegges i en sak.

– De er en av mange opplysningsskilter vi trenger for å fastsette riktig samvær.

I det store og hele mener Røed at rapporten samsvarer med slik Fylkesnemnda opererer og sier:

– Fylkesnemndene skal utforme samværsordninger som er tilpasset det enkelte barns behov. Hvis vi behandler alle barn likt, behandler vi alle barn feil.

Samværsrett: Sarah har lov å se døtrene bare 18 timer i året, men fosterforeldrene gir henne mye mer

Finnes ikke ét svar

Nettopp dette står det også i rapporten: Ulike barn har ulike tanker om hva som burde være målet med samvær akkurat for dem. Noen vil ha mye kontakt med foreldrene sine, noen vil ha lite. Noen har opplevd at det er bestemt altfor mye, noen for lite.

Alle spørsmålene som er blitt stilt barna i rapporten viser at de ikke har ét standardsvar på hvordan de ønsker at samvær skal være og hvem som skal være til stede.

– Vi må legge til rette for at hvert barn får uttale seg trygt og forstå hvorfor hvert enkelt individ svarer på den og den måten. Vi må forstå dette før vi bestemmer ting i livene til barna, sier Marit Sanner, fabrikklederen ved Forandringsfabrikken, under lanseringen.

Her står Marit Sanner, lederen for Forandringsfabrikken (i midten), sammen med BarnevernProffene Anika og Alexander. Bilde er tatt i forbindelse med en annen sak.

Hans Henrik Torgersen

– Ansatte i barnevernet må lytte til det vi ønsker rundt samvær, sier den ene gutten under lanseringen, sier den ene gutten under lanseringen.

Urimelig belastning

Kirsten Sandberg, professor i rettsvitenskap, mener det ikke er mulig å legge seg på en standard om hvor mye samvær det skal være eller detaljer rundt.

– Det avhenger av hvem barnet er, hvordan barnet opplever situasjonen sin og hva slags forhold barnet har til foreldrene. Dette er det ikke mulig å vite noe om uten at man har snakket med barnet selv. Nettopp derfor er det så viktig med denne rapporten som får fram barnas egne stemmer, sier Sandberg.

Kirsten Sandberg, professor i rettsvitenskap.

Terje Heiestad/Millimeterpress

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) sier det må være oftere samvær enn det som har vært vanlig i Norge, men grensen går ved samvær som er urimelig belastende.

– For meg høres det ut som om samvær som ikke er urimelig, men belastende, er greit. Jeg mener denne uttalelsen om urimelig belastning betyr at EMD ikke har skjønt sammenhengen mellom hva barnet vil og hva barnet tåler, sier Sandberg.

Hun mener samvær som gjennomføres når barnet ikke ønsker det, vil være en urimelig belastning.

– Hvis det kjennes vondt eller feil, er man fort over i at barna ikke tåler det, og det kan være skadelig. Samvær mot sin vilje, kan også gjøre at barnet lukker seg for foreldrene, og det kan bidra til å ødelegge hele relasjonen.

– Samværene må legges opp i tråd med det barnet ønsker. Voksne må forstå at barn er enkeltpersoner med egne erfaring og ønsker, sier professoren.