Mange barn og unge opplever ikke at de får være med å bestemme detaljer i samværene. Jenta på bilde deltok i undersøkelsen.
Forandringsfabrikken
Ny rapport om samvær og barnevern:
Syv av ti barn får ikke bestemme hvordan samværet med foreldrene skal være
I en fersk rapport har 100 barn blitt spurt hvordan de mener samvær i barnevernet må bestemmes for at det skal bli riktig for dem.
hanna.skotheim@lomedia.no
– Når snakker du ærlig til barnevernet?
Spørsmålet stilles til en ung gutt under den digitale lanseringen av rapporten om samvær fra Forandringsfabrikken: «Det handler om oss».
– Når jeg vet at det jeg sier ikke går videre til noen andre, svarer gutten.
– Hvis noen sier det videre uten at jeg synes det er greit, mister jeg tilliten. Da forteller jeg det ikke og får ikke noe hjelp, sier en annen jente.
– Men hva hvis det du forteller må sies til foreldrene dine, hva ønsker du at en barnevernsansatt skal si da?
– Dette må jeg nesten si videre, hva tenker du om det? Jeg kan formulere det på en annen måte, svarer gutten.
I rapporten har 100 barn i alderen sju til 18 år over hele Norge delt sine erfaringer og råd om hvordan samvær i barnevernet må bestemmes for at det skal bli riktig for barn. 74 prosent av dem har ikke fått vite hvem barnevernet skulle fortelle det de sa videre til.
Undersøkelse: 100 barn ble spurt om samvær med foreldrene. Her er rådene de gir til barnevernet
Får ikke være med å bestemme
I rapporten kommer det også fram at mer enn 70 prosent av barna ikke fikk være med å bestemme dette om samvær med sine biologiske foreldre:
• Hvor ofte de vil ha samvær.
• Hvor lenge de vil ha samvær.
• Om det skal være mer tilsyn under samværet.
• Hvor samværet skal være.
Og hele 84 prosent har ikke fått vite hvorfor samvær ble bestemt som det ble. De som derimot fikk bestemme hvordan samværet skulle være, fikk mer tillit til barnevernet.
– Ingen kunne sagt dette så bra som oss
Under den digitale lanseringen av rapporten er det en av seerne som stiller seg spørrende til om det er smart at så unge barn eksponeres for så mange. Da blir en av barna irritert og sier:
– Vi skal jo si meningen vår. Gjør vi ikke det, kommer ikke sannheten fram. Det er ingen som kunne sagt dette så riktig som oss. Det er bare barn som har opplevd det og vet hvordan det er.
Nettopp fordi det er barna som vet best, er hele rapporten viet til dem. Nå er den blitt gitt videre til familie- og kulturkomiteen som vil bruke funnene inn i arbeidet med å lage en ny barnevernlov.
Kan ikke behandles likt
Torstein Røed, daglig leder i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Vestland, synes tallene fra rapporten er nedslående.
– Vi som er beslutningstakere må være opptatt av tillit og trygghet. Derfor er det leit når tallene viser at ikke alle barn har fått sagt meningene sine når samvær skal fastslås, sier Røed til Fontene.
Torstein Røed, daglig leder i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Vestland.
Helge Skodvin
Han understreker imidlertid at det ikke bare er oppslysningerne fra barna som skal vektlegges i en sak.
– De er en av mange opplysningsskilter vi trenger for å fastsette riktig samvær.
I det store og hele mener Røed at rapporten samsvarer med slik Fylkesnemnda opererer og sier:
– Fylkesnemndene skal utforme samværsordninger som er tilpasset det enkelte barns behov. Hvis vi behandler alle barn likt, behandler vi alle barn feil.
Samværsrett: Sarah har lov å se døtrene bare 18 timer i året, men fosterforeldrene gir henne mye mer
Finnes ikke ét svar
Nettopp dette står det også i rapporten: Ulike barn har ulike tanker om hva som burde være målet med samvær akkurat for dem. Noen vil ha mye kontakt med foreldrene sine, noen vil ha lite. Noen har opplevd at det er bestemt altfor mye, noen for lite.
Alle spørsmålene som er blitt stilt barna i rapporten viser at de ikke har ét standardsvar på hvordan de ønsker at samvær skal være og hvem som skal være til stede.
– Vi må legge til rette for at hvert barn får uttale seg trygt og forstå hvorfor hvert enkelt individ svarer på den og den måten. Vi må forstå dette før vi bestemmer ting i livene til barna, sier Marit Sanner, fabrikklederen ved Forandringsfabrikken, under lanseringen.
Her står Marit Sanner, lederen for Forandringsfabrikken (i midten), sammen med BarnevernProffene Anika og Alexander. Bilde er tatt i forbindelse med en annen sak.
Hans Henrik Torgersen
– Ansatte i barnevernet må lytte til det vi ønsker rundt samvær, sier den ene gutten under lanseringen, sier den ene gutten under lanseringen.
Urimelig belastning
Kirsten Sandberg, professor i rettsvitenskap, mener det ikke er mulig å legge seg på en standard om hvor mye samvær det skal være eller detaljer rundt.
– Det avhenger av hvem barnet er, hvordan barnet opplever situasjonen sin og hva slags forhold barnet har til foreldrene. Dette er det ikke mulig å vite noe om uten at man har snakket med barnet selv. Nettopp derfor er det så viktig med denne rapporten som får fram barnas egne stemmer, sier Sandberg.
Kirsten Sandberg, professor i rettsvitenskap.
Terje Heiestad/Millimeterpress
Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) sier det må være oftere samvær enn det som har vært vanlig i Norge, men grensen går ved samvær som er urimelig belastende.
– For meg høres det ut som om samvær som ikke er urimelig, men belastende, er greit. Jeg mener denne uttalelsen om urimelig belastning betyr at EMD ikke har skjønt sammenhengen mellom hva barnet vil og hva barnet tåler, sier Sandberg.
Hun mener samvær som gjennomføres når barnet ikke ønsker det, vil være en urimelig belastning.
– Hvis det kjennes vondt eller feil, er man fort over i at barna ikke tåler det, og det kan være skadelig. Samvær mot sin vilje, kan også gjøre at barnet lukker seg for foreldrene, og det kan bidra til å ødelegge hele relasjonen.
– Samværene må legges opp i tråd med det barnet ønsker. Voksne må forstå at barn er enkeltpersoner med egne erfaring og ønsker, sier professoren.
Funn fra undersøkelsen
62 % har ikke fått fortalt ærlig hva som er viktig for dem om samvær
84 % har ikke fått vite hvorfor samvær ble bestemt som det ble
74 % har ikke fått vite hvem barnevernet skulle fortelle videre til
60 % har ikke fått være med å bestemme hvor ofte samværet skal være
60 % har ikke fått være med å bestemme hvor lenge samværet skal vare
55 % har ikke fått være med å bestemme hvor samværet skal være
62 % har ikke fått nok informasjon til at samvær kjennes trygt
66 % har ikke fått være med å bestemme om det skal være med tilsyn
65 % har ikke fått være med å bestemme hva de skal gjøre på samværet
(Kilde: Rapporten: «Det handler om oss»)
Rapportens innspill til ny barnevernlov
Den må sikre barns grunnleggende rettigheter i prosess.
Den må sikre konkrete samværsvurderinger.
Barns mening må tillegges vekt for å sikre barns menneskeverd.
Ny barnevernlov må sikre barn rett til samvær med søsken og andre barnet har nær tilknytning til.
Funn fra undersøkelsen
62 % har ikke fått fortalt ærlig hva som er viktig for dem om samvær
84 % har ikke fått vite hvorfor samvær ble bestemt som det ble
74 % har ikke fått vite hvem barnevernet skulle fortelle videre til
60 % har ikke fått være med å bestemme hvor ofte samværet skal være
60 % har ikke fått være med å bestemme hvor lenge samværet skal vare
55 % har ikke fått være med å bestemme hvor samværet skal være
62 % har ikke fått nok informasjon til at samvær kjennes trygt
66 % har ikke fått være med å bestemme om det skal være med tilsyn
65 % har ikke fått være med å bestemme hva de skal gjøre på samværet
(Kilde: Rapporten: «Det handler om oss»)
Rapportens innspill til ny barnevernlov
Den må sikre barns grunnleggende rettigheter i prosess.
Den må sikre konkrete samværsvurderinger.
Barns mening må tillegges vekt for å sikre barns menneskeverd.
Ny barnevernlov må sikre barn rett til samvær med søsken og andre barnet har nær tilknytning til.
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.
Hanna Skotheim
Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø
Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Alf Ragnar Olsen
Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt
LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.
Brian Cliff Olguin
NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna
Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.
Colourbox
Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene
Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.
Brian Cliff Olguin
Ansatte på bensinstasjon tjener dårligere enn i butikk: – Urettferdig
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø
Industrien vil gi noen arbeidere høyere lønn uten begrunnelse
Debatt
Myten som nå skapes er at 30.000 kroner er en god tilleggspensjon for sliterne, skriver Jorge Alex Dahl.
Håvard Sæbø