Taper tusener uten tariffavtale
Å jobbe i en bedrift med tariffavtale lønner seg. Innenfor bygg kan det dreie seg om opp mot 70.000 kroner i året.
Katrine Nordbø
torkjell.tradal@lomedia.no
Overenskomstene mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne sikrer folk i hele landet anstendig lønn, godtgjørelser og trygge rammer. Men dersom du jobber i en bedrift som ikke har tariffavtale, er du ikke sikret de samme vilkårene. Arbeidsfolk som jobber i bedrifter uten tariffavtale kan nemlig gå glipp av titusener av kroner.
Kan tape 68.000 kroner
Oslo Bygningsarbeiderforening har lagt Fellesoverenskomsten for byggfag 2012-2014 til grunn, og regnet på lønna til det de anser som en typisk bygningsarbeider: En mann i 40-åra, som kjører 32 kilometer til jobb med én bompassering hver vei.
Regnestykket viser at en arbeidstaker i en bedrift uten tariffavtale kan gå glipp av opp mot 68.000 kroner i året, selv om det er brukt allmenngjorte betingelser og timelønna er den samme. I tillegg vil man uten tariffavtalen tape minst 45.000 kroner i året som pensjonist, fordi man ikke har hatt AFP-ordning.
Bedriftene sparer på å ikke ha tariffavtale. De betaler nemlig noe mindre i arbeidsgiveravgift og slipper å betale inn til AFP-ordning og opplæringsfond. Hvis man tar utgangspunkt i regnestykket fra Oslo Bygningsarbeiderforening og legger til det bedriften sparer i utbetaling til den ansatte, sparer bedriftene i underkant av 80.000 kroner per ansatt. Ser man bort fra kjøregodtgjørelser vil bedriften spare rundt 35.000 kroner.
Mer kyniske bedrifter
Stein Stugu, rådgiver i De Facto kunnskapssenter for fagorganiserte, mener bedriftene er mer kyniske enn før når det kommer til om de har tariffavtale eller ikke.
– Inntrykket mitt er at arbeidsgivere er blitt mer bevisst hva en kan spare på ikke å ha tariffavtale. Jeg tror dessverre ny AFP-ordning med større kostnader for bedriftene har bidratt til det. Dette ser vi særlig i bedrifter og bransjer der det er mye ung arbeidskraft og gjennomtrekk, sier Stugu.
Han tror det særlig er de minste bedriftene som ikke har tariffavtale.
– Men det sprer seg også til større bedrifter. Deler av arbeidsgiverne er bevisst motstandere av tariffavtale, og det ser vi oftere nå enn tidligere. Det er også et åpenbart problem at ansatte hos underentreprenører og innleiefirmaer er redde for å organisere seg, forklarer Stugu.
Kan variere
Man bør imidlertid være klar over at hvor mye partene taper og tjener kan variere i begge retninger. Bedriftene er ulike, og man må blant annet ta høyde for ulike utbetalinger og løsninger i forbindelse med ferie- og helligdager. Også bedrifter uten tariffavtale vil kunne betale godtgjørelser, som for eksempel kjøregodtgjørelse. Det vil i så fall redusere forskjellene. Forskjellene vil også være mindre dersom man ikke kjører langt til jobb eller passerer bomring.
På den annen side kan besparelsen for bedriftene uten tariffavtale være større dersom de for eksempel betaler arbeidstakere mindre i lønn.
Bildet er uansett entydig: Det er store summer å tjene for den enkelte arbeidstaker på å ha tariffavtale, både mens man står i jobb og når man har pensjonert seg.
Eksempel på årlig lønn med tariff:
• Lønn (200 kr timen) 1687,5 timer – kr 337.500
• Reise 32 km til arbeid (161,2 kr/dag) – 220 d – kr 35.464
• Bompenger 40 kr/dag – 220 d – kr 8.800
• Bevegelige helligdager 2014 (200 kr/t) – 67,5 t kr 13.500
• Ferie i fem uker (12% av lønn) – kr 46.375
• TOTAL LØNN: kr 441.639
Ekempel på årlig lønn uten tariff:
• Lønn (200 kr timen) 1687,5 t – kr 337.500
• Reise 32 km til arbeid (161,2 kr/dag) – 220 d - kr 0
• Bompenger 40 kr dagen – 220 d – kr 0
• Bevegelige helligdager 2014 (200 kr/t) - 67,5 t – kr 1.500
• Ferie i fire uker + 1 dag (10,2% av lønn) – kr 34.575
• TOTAL LØNN: kr 373.575
Rørlegger Niklas Pedersen fikk tariffavtale i desember. Nå håper han på likere vilkår.
– Tidligere fikk vi bare betaling 1. mai og 17. mai. Nå vil vi også få betaling for helligdagene i jula, påsken og pinsen, og det er jeg glad for, forteller danske Niklas Pedersen i en pausebrakke på en anleggsplass i Hønefoss.
Han har jobbet som rørlegger for et innleiefirma i Norge i fire år. I desember fikk Fellesforbundet i stand tariffavtale med bedriften.
– Jeg syntes det var rart at norske rørleggere skulle tjene 230 kroner i timen, mens vi tjente 205. Jeg krever ikke så høy lønn, men håper det blir mer likebehandling, sier Pedersen.
Sju mil hver dag
Selv om helligdagstillegget nå er på plass, er det flere ting Pedersen håper på i løpet av året som følge av tariffavtale.
– Det var snakk om høyere lønn fra nyttår, som jeg håper at jeg snart får etterbetalt, forklarer rørleggeren.
Men han er mer tvilende til om han noen gang vil få godtgjørelser for kjøring til jobb.
– Jeg kjører i dag 35 kilometer hver vei, til sammen sju mil, til og fra jobb. Det får jeg ikke betalt for. Hadde det blitt noe mer i lønn og kompensasjon for kjøringa hadde det blitt bra, håper Pedersen.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.
Flere saker
Eksempel på årlig lønn med tariff:
• Lønn (200 kr timen) 1687,5 timer – kr 337.500
• Reise 32 km til arbeid (161,2 kr/dag) – 220 d – kr 35.464
• Bompenger 40 kr/dag – 220 d – kr 8.800
• Bevegelige helligdager 2014 (200 kr/t) – 67,5 t kr 13.500
• Ferie i fem uker (12% av lønn) – kr 46.375
• TOTAL LØNN: kr 441.639
Ekempel på årlig lønn uten tariff:
• Lønn (200 kr timen) 1687,5 t – kr 337.500
• Reise 32 km til arbeid (161,2 kr/dag) – 220 d - kr 0
• Bompenger 40 kr dagen – 220 d – kr 0
• Bevegelige helligdager 2014 (200 kr/t) - 67,5 t – kr 1.500
• Ferie i fire uker + 1 dag (10,2% av lønn) – kr 34.575
• TOTAL LØNN: kr 373.575