Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

NTB

Behovet for gratis mat bare øker og øker i Norge, viser en ny undersøkelse.

Thorbjørn Berntsen, Ap-veteranen med arbeiderklassebakgrunn, er en av de siste gjenlevende i partiet som opplevde fattigdommen før, under og etter andre verdenskrig.

– En stor skam

Nå gjentar elendigheten seg. En ny type fattigdom vokser fram i Norge, sier forskere.

– Vi kan ikke ha det sånn at matkøene øker samtidig som de rike blir rikere. Det er en stor skam. Vi har politisk makt til å gjøre noe med denne situasjonen, sier Berntsen til FriFagbevegelse.

Fafo-rapporten «Mathjelp på dugnad», som er laget på oppdrag for Nav, viser at det er stadig flere samfunnsgrupper som har behov for mathjelp.

Over halvparten av mottakerne av gratis matposer, har barn. I tillegg har 14 prosent av de som ble kartlagt, jobb. Den største mottakergruppen har ukrainsk bakgrunn, og det er mange mottakere med syrisk bakgrunn. Hver fjerde mottaker har norsk bakgrunn.

Aktuelt: Frivillige organisasjoner deler ut mer mat enn noensinne

Levd i fattigdom

Thorbjørn Berntsen, en av de mest framstående fagforeningsmennene og politikerne i norsk etterkrigshistorie, husker godt hvordan det er å ikke ha penger.

Som barn opplevde han å bli avvist i butikken da han skulle kjøpe melk og brød. Familien hadde handlet på krita en stund og ikke gjort opp for seg. Da gikk det ikke lenger. Thorbjørn måtte gå tomhendt hjem fra butikken som den gang lå langt oppe i Trondheimsveien i Oslo.

– Da følte jeg meg ikke høy i hatten. Den snille damen hos kjøpmannen hadde strukket seg så langt hun kunne, men da gikk det ikke lenger, forteller han.

Ydmykelsen den gang har aldri sluppet taket i Berntsen.

Det å få merke den økonomiske nøden på kroppen i et Norge som gjennom hele 1930-tallet hadde vært preget av harde og skarpe klasseskiller, er blitt en nyttig påminnelse for mannen som senere ble miljøvernminister og nestleder i Ap.

– Jeg blir fysisk syk av å se at stadig flere nordmenn må stå i matkø hos veldedige organisasjoner for å spise seg mette, innrømmer Ap-bautaen.  

Thorbjørn Berntsen er tilhenger av makspris på enkelte dagligvarer.

Jan-Erik Østlie

Ertestuing på brødskiva

Under krigen hadde han grønn ertestuing som pålegg på brødskiva, og moren hans, Mathilde Halvorsen, bakte brød av byggmel. Hvetemel var ikke å oppdrive. Det samme gjaldt smør.

Middagene besto ofte av kålrot som var stekt i tran.

– Jeg har vært med på det, og sånn skal vi ikke ha det i dag, sier Berntsen.

Han sier at strømstøtteordningen og økt barnetrygd er vel og bra, men ikke tilstrekkelig.

– Det er mulig å innføre makspriser på en del typiske dagligvarer som melk, brød og sukker, sier han.

Flere europeiske land har innført ulike former for makspris på nødvendige matvarer, og noen land har kuttet i momsen. SV har tidligere foreslått makspris på mat, men ikke fått flertall på Stortinget.

– Vi har hatt tilfeller med pris- og inntektsstopp i krisesituasjoner før og er ikke helt uten politiske virkemidler. Det er mulig å gripe inn med lover og forskrifter, påpeker Berntsen.

Mangler det livsnødvendige

Tone Fløtten i Fafo er en av forskerne bak rapporten. Hun sier at det er vanlig å tenke på norsk fattig dom som et relativt fenomen. Det vil si at man har det dårligere, men at man har det nødvendigste.

– Det at man får en sånn fremvekst i folk som ikke har nok mat, tyder på at vi kan få absolutt fattigdom i Norge også. De mangler rett og slett det livsnødvendige, sier hun til NRK.

Det er første gang det er blitt gjennomført en landsomfattende undersøkelse av matutdelingstilbudet og hvem som oppsøker matkøene.

Av de frivillige matstasjonene har så mange som to av tre registrert økt etterspørsel siste halvår, og enda flere har sett en økning siden før pandemien.

Anmeldelse: Thorbjørn Berntsen med ny bok