VIBEKE LIANE (tekst og foto)

Allerede i 2012 flyttet Tone Braanen fra generasjonsboligen på Nesodden til den koselige treromsleiligheten på Manglerud i Oslo. Skarve fem trappetrinn er det fra inngangsdøra til leiligheten. Balkongen vender mot et grøntområde.

– Det første jeg gjorde da jeg kom inn på visningen var å gå ut på balkongen. Da visste jeg at det er her jeg skal bo resten av livet, forteller hun.

Rådet om å tenke gjennom hvordan hun skulle bo som pensjonist fikk Tone Braanen på pensjonskurs i regi av Utdanningsetaten.

– Vi blir ikke sprekere med åra. Her er det lett adkomst, samtidig som jeg føler meg trygg. Balkongen ligger så høyt at ingen kan klatre opp, sier Tone Braanen.

p

Første gang hun gikk på pensjonsforberedende kurs var hun 61 år. Da hun var 65 år spurte hun sjefen sin om å ta et nytt kurs. En representant fra Statens
pensjonskasse skulle hjelpe kurs-deltakerne med å regne ut hvordan en pensjonsalder på 62 år, 65 år eller 67 år.

Tone Braanen bestemte seg for å stå i jobb til hun var 67 år. Å finne ut når du bør gå av er også ett av den glade pensjonistens syv råd som hun har delt med våre lesere:

1. Bo deg ned. Tenk gjennom hva som er viktig for deg før du går på visning. Hvor lenge orker du å holde huset og hagen ved like? Hvor stor plass trenger du? Kan du kvitte deg med noe av gjelden? Orker du å bo i 4. etasje uten heis?

2. Få pensjonskassen din til å regne ut pensjonen din hvis du går av ved 62 år, 65 år, 67 eller 70 år. Når du har oversikt er det lettere for deg å være forberedt på alternativene.

3. Gå av med pensjon før kollegene tenker at det er på tide at du slutter.

4. Skaff deg nettverk utenfor jobben før du går av med pensjon. De tidligere kollegene dine har ikke tid til deg når du kommer på uanmeldt besøk.

5. Finn deg en hobby.

6. Hold deg i form.

7. Fortsett å engasjere deg.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

GODORD OG SØTSAKER: Rådgiver Tone Braanen fikk mange godord fra ledere og kolleger ved Kuben videregående skole da hun gikk av med pensjon i fjor sommer.

Privat foto

Valg gjennom livet avgjør pensjonen

De fleste har sikkert opplevd at kolleger som går av med pensjon ender med vidt forskjellig utbetaling. Årsaken er valgene vi gjør gjennom livet. Noen har jobbet lenge, andre kort. Noen har vært yrkesfaglære. Andre igjen har jobbet i privat sektor. Alle disse tingene påvirker pensjonen man får utbetalt.

Dette forteller første nestleder Terje Moen i SL når han reiser rundt i lokallagene og holder foredrag om de offentlige pensjonsordningene. Han er nøye med ikke å gi råd til medlemmene om når det lønner seg for dem å gå av med pensjon.

– Hvis vi bommer på rådene ligger vi dårlig an. Vi anbefaler medlemmene å ta kontakt med Statens pensjonskasse, de er veldig behjelpelige, forteller Moen.

En rød løper gjennom yrkeslivet

Tone Braanen mener livet har rullet ut en rød løper gjennom karrieren hennes. Allerede før hun kunne si bokstaven r visste hun at hun skulle bli friserdame. Hun var nysgjerrig på faget og tok svennebrevet både til dame- og herrefrisør. Og kronet det hele med mesterbrevet.

Veiledningen av lærlingene i salongen på Majorstua inspirerte henne til å bli frisørlærer. Hun tok pedagogisk seminar for yrkesfaglærere og bedriftslederskolen del 2.

Høsten 1979 begynte hun som faglærer ved den nyåpnede Stovner videregående skole.

– Det var flaks at jeg var så nysgjerrig på faget at jeg tok to fagbrev, det viste seg at det var kravet for å bli frisørlærer.

I høstferien 1994 var Tone Braanen på venninnetur i Roma. Euforisk over de vakre skulpturene og bygningene tok Tone Braanen sats for å hinke over en lav kjetting. Og falt. Flere uker senere viste det seg at akillessenen og noen sener i skulderen var revet av. Etter ett år med fysioterapi innså hun at hun aldri ville greie å løfte armene høyere enn 90 grader. En umulig situasjon for en frisørlærer. Tone Braanen bestemte seg for å omskolere seg til rådgiver.

Skoleåret 1996 begynte hun som deltidsstudent. Fire år senere søkte hun på en av rådgiverstillingene ved Sogn videregående skole, og fikk jobben i konkurranse med eksterne søkere.

– Jeg kaller det et lykkelig fall i Roma. Situasjonen tvang meg til å velge en ny karriere som viste seg å være givende. Jeg elsket å se glimtet i øynene til elevene når de så egne muligheter og sin egen framtid.

p

Urettferdig levealderjustering

Moen mener lærere som er født til og med 1953 og har hatt en stabil yrkeskarriere, kan senke skuldrene. De får pensjon fra Folketrygden etter den såkalte besteårsregelen hvor opptjeningen i de 20 årene med best inntjening.

Etter pensjonsreformen i 2011 gjelder alleårsregelen for arbeidstakere som er født etter 1963. Arbeidstakere som er født mellom 1954 og 1963 har en overgangsordning. Pensjonen som utbetales blir levealderjustert ut fra hvor lenge det er forventet at folk flest i samme årskull lever.

– Det ser ikke lyst ut for de som er under 35 år. Levealderjusteringen er altfor rigid. Det vil bli tungt å stå lenge nok i jobb, frykter Moen.

Han forteller at dette er en bekymring i fagbevegelsen.

– Folk i trettiårene er ikke opptatt av pensjon. Det blir folk først når de kommer i 50-årene, men da er det i seneste laget. Vi må gjøre en politisk jobb for å få levealderjusteringen justert så dagens unge slipper å stå i jobb til de er godt over 70 år for å ha råd til å pensjonere seg.

Moen mener det er et klassespørsmål.

– De som har gode inntekter får råd til å pensjonere seg tidligere enn de som lever på lave og midlere inntekter.

p

Perfekt avgang

Da Tone Braanen gikk av med pensjon fra rådgiverstillingen ved Kuben videregående skole i fjor sommer hadde hun jobbet 20 år som faglærer og 19 år som rådgiver. Hun mener tidspunktet var perfekt.

– Vi var i ferd med å innføre nye dataprogrammer for oppfølging av elevene. Jeg er glad for å slippe å sette meg inn i alt det nye. Jeg ville gå av med verdighet. Det er bedre å bli savna enn å bli ønsket vekk.