Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Jan Erik Østlie (foto)

jan.erik@lomedia.no

Fredag lanserte forlaget Res Publica boka «Hode og hender – Læring, tillit og fellesskap». Redaktør for boka er kunnskapsminister og nestleder i Arbeiderpartiet, Tonje Brenna. Axel Fjeldavli har vært prosjektleder og medredaktør.

Det er 24 bidragsytere i boka som representerer et bredt spekter. Størst inntrykk av alle, mener Brenna at hjerneforsker og professor i medisin, Per Alf Brodal, serverer.

Han skriver om hjerneforskningen som kan fortelle oss en hel del om hvordan vi lærer:

Hånden stor plass

– Hånden har en påfallende stor plass i den menneskelige hjernen. Den utgjør for eksempel mindre enn én prosent av kroppsvekten, mens hele 20 prosent av nervecellene i hjernebarken som styrer kroppens muskler, er viet håndens bevegelser.

– Dette er kjempespennende og så vakkert skrevet. Dette må kunne begrave all diskusjon om viktigheten av praktiske ferdigheter. Dette er jo helt fantastisk. Hånden har en påfallende viktig rolle, sier Tonje Brenna til FriFagbevegelse.

I boka utdyper Brodal sammenhengen mellom hjernen og utvikling, og hvordan menneskets kognitive utvikling er knyttet til det samspillet. Og at det er et argument for å ha mye mer praktiske fag i skolen.

Tre hovedgrunner

Det er tre hovedgrunner til at Brenna ville gi ut denne boka.

Hun mener skoledebatten må gjøres langt mer tilgjengelig enn den er i dag. Og må inkludere veldig mange flere stemmer.

– Jeg jobber med blant annet stortingsmeldinger, og det er ikke det folk har liggende på nattbordet. Men i et demokratisk øyemed er det viktig at debatten om skole er noe flere kan delta i. Derfor håper jeg denne boka kan bidra til det, med innspill fra 24 personligheter med helt ulik bakgrunn, sier Tonje Brenna til FriFagbevegelse.

Bidragsytere samlet ved boklanseringen: Bak fra venstre Simon Malkenes, Axel Fjeldavli og Per Alf Brodal. Foran fra venstre Ammal Ahmed Haj Mohamed og Lucie Ariel Marie Nilsen Myrheim.

Jan-Erik Østlie

For snever debatt

Samtidig mener hun debatten om skole i Norge er alt for snever.

– Debatten handler mest om internasjonale prøveresultater, noen få teoretiske fag og snevre ferdigheter. Skolen fortjener en bredere inngang til det som er det egentlige spørsmålet: Hvordan lærer vi best mulig, fortsetter hun.

Og legger til:

– Det perspektivet har forsvunnet. Etter at jeg ble kunnskapsminister er jeg enda mer overbevist om det, sier Tonje Brenna.

I tillegg mener hun både demokratisk debatt og kontroll over skolesystemet fortjener oppmerksomhet. I forordet skriver hun at fellesskolen bygger demokratiet vårt, i en tid der mange piler peker i feil retning for nettopp demokratiet mange steder i verden.

– Er vi for opptatt av teori i skolen?

– Vi er for lite opptatt av hvordan variasjon og ulike arbeidsformer kan bidra til at flere lærer bedre. Mange går i baret gjennom å tro at det er en motsetning mellom lek og læring. Eller er opptatt av at en praktisk og variert skole lemper på kravene til skolen. Egentlig er det tvert imot, sier Tonje Brenna.

Hun er også klar på at alle i utgangspunktet har store lærlingspotensial, og at det mer er et spørsmål om hvordan vi inviterer elevene til å lære og hvordan vi inviterer de til å vise fram hva de lærer.

– Norge trenger flere fagarbeidere, men også akademikeren. Men framtidens problemløsere er både teoretisk og praktisk anlagt, mener Tonje Brenna.

Les også: – Vi er en usynlig gjeng, og nå håper jeg fattigfolka får noe å kjenne seg igjen i

Fra fagbevegelsen

Fire representanter for fagbevegelsen er representert i boka.

Blant annet Richard Storevik fra Fellesforbundet med sitt perspektiv gjennom fem bud for skolen fra en industriarbeider.

Ungdomsleder i EL og IT Forbundet, Sandra Åberg Kristiansen, bidrar med perspektivet fra en ung jente som begynte på elektrofag og fikk spørsmålet: «Hva gjør du her?».

Sandra Åberg Kristiansen er bidragsyter i boka.

Martin Slørdal Guttormsen

Henriette Selnæs fra Skolenes landsforbund skriver fra sitt perspektiv om det praktiske i skolen.

Og barne- og ungdomsarbeider Elisabeth Kvåvik fra Fagforbundet skriver om viktigheten av hele laget i skolen.

AUF-er Håkon Einarsve og Arbeiderpartiets kunnskapspolitiske talsperson, Elise Waagen, er også blant bidragsyterne.

Tonje Brenna sier at de er valgt fordi det er litt typiske stemmer som ikke kommer helt fram i skoledebatten.

– Også har de ferske erfaringer fra det å være elev og lærer.

Brenna synes det også er interessant at Storevik fra Fellesforbundet skriver om klasseperspektivet, og inngangen til det å være elev med hans ballast og hvordan det preger skolehverdagen.

Richard Storevik er bidragsyter i boka.

Tormod Ytrehus

Henriette Selnæs er lærer i ungdomsskolen, samt fylkesleder og forbundsstyremedlem i Skolenes landsforbund. Hun brenner for den praktiske tilnærmingen i skolen.

Demokratibyggende

Ammal Ahmed Haj Mohamed har bakgrunn fra Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom. Hun er opptatt av demokrati-prinsippet.

– Skolen må gi elevene selvtillit til å delta i demokratiet, er hennes overskrift.

– Hvis vi ikke tar tak i utenforskap, systematisk marginalisering og ekskludering fra demokratiske prosesser, kan folk bli skjøvet fra de demokratiske fellesverdiene, skriver hun.

– Skolen er en arena for demokrati-dannelse. Demokratiske ferdigheter som du lærer i skolen og for min del frivilligheten, gjør at du kan bli en del av noe større, sier hun til FriFagbevegelse.

– Skolen er et sted du kan kjenne på et fellesskap som gjør at du også kan få politisk selvtillit.

Les også: Aps nye stjerneskudd er lege og økonom: – Derfor er det mulig å ta en klassereise