Aslak Bodahl

I dag er det slik at du bare har rett til tjenestepensjon for den delen av lønna som overstiger Folketrygdens grunnbeløp på 96.883 kroner.

Det betyr at en ansatt med lav lønn ikke får pensjonsopptjening på en langt større andel av lønnen enn en ansatt med høy lønn. Venstresiden og fagbevegelsen mener regelverket med dette har en innebygd urettferdighet.

Tre av fire er enige i forslaget om at alle arbeidstakere skal få rett til pensjonsopptjening fra første krone, viser en fersk meningsmåling utført av Opinion for LO i desember i 2018.

– Én million nordmenn kan få samme pensjonsopptjening som resten av arbeidslivet dersom pensjon fra første krone innføres. Dagens ordning med obligatorisk tjenestepensjon i privat sektor er grovt urettferdig og rammer i hovedsak de som tjener minst og har svakest tilknytning til arbeidslivet. Det er ingen gode grunner til at regjeringen skal si nei til dette forslaget, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen til FriFagbevegelse.

• Dette blir de viktigste sakene i 2019

Siste del i reformen

I undersøkelsen stiger oppslutningen om pensjon fra første krone – fra 73 prosent i september til 76 prosent i desember. Kun fire prosent er uenige i forslaget.

– Etter hvert som det blir mer bevissthet rundt saken og kunnskapen øker, vil støtten vokse seg enda større. Hovedprinsippet i pensjonsreformen er at all inntekt skal være pensjonsgivende. Pensjon fra første krone er den siste delen i reformen som skal på plass, understreker LO-lederen.

Fem av ti ansatte i privat sektor tror at de har pensjonsopptjening fra første krone. Det er en langt høyere andel enn de rundt 400.000 som faktisk har det. Én million har det ikke. Det vil si at cirka 30 prosent i privat sektor har pensjonsopptjening fra første krone.

– Det er uheldig når mange tror at pensjonen er bedre enn den de faktisk får. Det betyr at de som rammes kan få seg en ubehagelig overraskelse, sier Gabrielsen, som nå håper at forslaget om pensjon fra første krone blir innlemmet i den nye regjeringsplattformen.

• Pensjonsreformen har fått eldre i jobb

Ulikhetene øker

Det var Ap og SV som i fjor foreslo å gi pensjon fra første krone uansett alder og størrelse på stillingsbrøk.

De fleste i fagbevegelsen og på venstresiden i norsk politikk fryktet at kravet ville være en tapt sak etter KrFs retningsvalg, men LO-lederen minner om konsekvensene av å utelate forslaget.

– Jeg håper KrF får gjennomslag for dette kravet i forhandlingene. Ulikhetene og lønnsforskjellene vil bare forsterkes dersom denne brikken ikke faller på plass i pensjonsreformen. Det gjelder ikke bare i arbeidslivet, men også inn i alderdommen og pensjonisttilværelsen til folk, sier Gabrielsen.

Hvis regjeringen fremdeles står steilt på sitt om å ikke vedta pensjon fra første krone, vil Gabrielsen og LO fortsette kampen fram mot stortingsvalget i 2021.

Han tror folk vil vise med stemmeseddelen at dette er viktig for dem.

– Det er viktig med informasjon, og at folk blir klar over pensjonsrettighetene sine, påpeker LO-sjefen.

Uvitenheten er nemlig fortsatt stor. Det viser denne undersøkelsen – både totalt sett og i den yngste aldersgruppen. Halvparten under 30 år vet ikke hva slags ordning de har på sin arbeidsplass mot 34 prosent totalt. Jo yngre man er, desto flere svarer «vet ikke».

• Støre: – Jeg er både skuffet og lettet over KrFs veivalg

Fakta om målingen:

Opinion-målingen ble gjennomført i tidsrommet 4.-10. desember i 2018, og feilmarginen er oppgitt til å være 1,4 til 3,1 prosentpoeng. Målingen er basert på 1.003 intervjuer.