ASLAK BODAHL og TORGNY HASÅS

aslak@lomedia.no

torgny@lomedia.no

Her er de viktigste sakene sett fra FriFagbevegelse sitt perspektiv.

Ny regjering

Hvis regjeringsforhandlingene lykkes, vil det være slutt på at Kristelig Folkeparti slutter seg til et annet flertall enn Høyre og Fremskrittspartiet. I Stortinget ble innleiereglene endret med Kristelig Folkepartis stemmer. Denne muligheten vil nå falle bort, og fagbevegelsen vil ha mindre påvirkning på vedtakene i Stortinget.

Gjennomsnittsberegning av arbeidstid

Arbeiderpartiet fremmet før jul et forslag om gjennomsnittsberegning av arbeidstid innenfor allmenngjorte områder forbeholdes virksomheter som er bundet av landsomfattende tariffavtale med fagforening med innstillingsrett. Når en setter opp en rotasjonsplan blir arbeidstida gjennomsnittsberegnet slik at en jobber lange dager når en er på jobb, og har fri i lengre perioder. Arbeiderpartiet ønsker at det bare er bedrifter med skikkelige tariffavtaler som skal ha lov til å inngå slike avtaler.

Hvis Kristelig Folkeparti går inn i regjering vil dette forslaget falle.

• Ap vil gi mer makt til fagforbundene i konflikter om ekstra lange arbeidsdager

Obligatorisk tjenestepensjon

Et annet forslag som er til behandling i Stortinget nå, er forslaget om å innføre opptjening av tjenestepensjon fra første krone. I dag må en tjene opp mot 100.000 kroner før en får pensjonsrettigheter. Opptjening fra første krone vil gjelde alle, men de med små stillinger vil få rettigheter de ikke har. Med KrF i regjering vil sannsynligvis forslaget falle.

• Charlott taper 2.000 kroner i pensjon hvert år

Nye regler for innleie

Fra 1. januar kommer det nye regler for innleie av arbeidskraft. Det innebærer at det er slutt på «nulltimerskontrakter» for ansatte i bemanningsbyråer. Stillingsprosenten skal være reell, de ansatte skal ha faste arbeidsplaner som sier når en skal jobbe og når en har fri. Stortinget har også pålagt regjeringen å innføre kontrolltiltak for å sørge for at det nye regelverket blir fulgt opp.

Sysselsettingsutvalget

I januar i år kommer det regjeringsoppnevnte sysselsettingsutvalget til å legge fram sin først innstilling. Da vil de blant ha drøftet sykelønnsordningen. Utvalget ledes av Steinar Holden og arbeidet er delt i to. I den første delen av arbeidet er det ekspertene som skal arbeide. Så snart den første innstillingen er ferdig kommer del to der partene i arbeidslivet skal ta del. Fagbevegelsen har kritisert denne inndelingen, og mener de er de virkelige spesialistene på arbeidslivet. Del to skal være ferdig i begynnelsen av 2020.

Fem landsmøter + ett ekstraordinært

Det er fem LO-forbund som skal gjennomføre ordinære landsmøter i år. I tillegg skal Transportarbeiderforbundet gjennomføre et ekstraordinært landsmøte for å avgjøre om de skal bli en del av Fellesforbundet.

Først ut er EL og IT Forbundets landsmøte i mars. Det ligger an til å bli et rolig landsmøte, nesten hele ledelsen tar gjenvalg. Det er ventet at forbundet står fast på sitt ut av EØS-standpunkt.

I begynnelsen av juni har Norsk Lokmannsforbund sitt landsmøte.

I mai skal Norsk Arbeidsmandsforbund ha landsmøte. Da kommer Erna Hagensen til å gå av etter 16 år som forbundsleder. Mye tyder på at nestleder Anita Johansen vil overta ledervervet.

• Dette er avtalen om sammenslåing mellom Transport og Fellesforbundet

EØS-debatt

Fellesforbundet skal ha landsmøte i oktober. Dette landsmøtet vil bli preget av EØS-debatten etter at flere av de store fagforeningene i forbundet har snudd i spørsmålet. Samtidig vil Fellesforbundet få med Transportarbeiderforbundet som medlemmer. Transport har vært et bastant nei-til-EØS-forbund, mens Fellesforbundet er på den andre siden. Dette landsmøtet kan vippe LOs syn.

Fellesorganisasjonen (FO) har landsmøte i november.

Postkom skal vurdere i løpet av året om de skal fortsette som selvstendige forbund eller om de skal gå inn i et annet LO-forbund.

• Flere industribastioner sier nei til EØS-avtalen

Mellomoppgjøret

Tirsdag 19. februar holder LO sitt representantskapsmøte. Der skal LOs høyeste organ mellom kongressene vedta opplegget for årets lønnsoppgjør.

Dagen før, mandag 18. februar, vil Teknisk beregningsutvalg (TBU) legge fram sin rapport om grunnlaget for inntektsoppgjørene. Denne rapporten vil vise at lønnsutviklingen for store deler av LOs medlemmer har vært svært svak i 2018. Det er gode muligheter for at prisstigningen har vært høyere enn lønnsveksten. Det vil føre til høyere lønnskrav enn tidligere år.

Frist for oppgjøret i privat sektor er 1. april så oppgjøret blir gjennomført i siste uka av mars.

• Prisene øker raskere enn lønna – kan bli reallønnsnedgang for norske arbeidstakere

Avtalefestet pensjon (AFP)

I protokollen etter tariffoppgjøret i 2018 står det at partene er enige om å gjennomføre en fellesutredning om omlegging av dagens AFP-ordning. Etter planen skulle utredningen være ferdig i desember. Det har den ikke blitt. Nå er tidsplanen at utredningen skal være ferdig i løpet av høsten i år, slik at AFP kan bli avsluttet i tariffoppgjøret 2020.

Slitertillegget

Sluttvederlagsordningen ble avsluttet i år. Pengene i fondet skal overføres til et nytt slitertillegg. Dette er et av hullene i AFP-ordningene som partene ved oppgjøret i 2018 ble enige om skulle tettes. Arbeidet med å starte opp den nye sliterordningen, er i full gang. Selv om oppstarten vil bli noe senere enn planlagt, vil ordningen få tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2019 for de som kvalifiserer til støtte.

• LO og NHO utsetter AFP-forhandlinger ett år

Særaldersgrense

I år skal det forhandles om pensjonsopptjening for ansatte med særaldersgrenser. Planen er at de som har ti år eller mindre igjen til de går av med pensjon, skal være ferdig avtalt innen 1. oktober 2019. Resten er innen 1. november. Arbeidet starter trolig opp i månedsskiftet januar/februar, og arbeidstakersiden håper da å få vite litt mer om statens posisjoner når det gjelder nivået på utbetalingene. Foreløpig er det ikke noe snakk om hvem som i framtiden skal omfattes av særaldersgrenser. Temaet kommer ikke på bordet før man er ferdig med å forhandle om nivå og innretning. Like før jul i fjor skrev LO og de andre arbeidstakerorganisasjonene under på en midlertidig avtale om særaldersgrenser, som i første omgang sikrer ansatte født i 1963.

• Midlertidig avtale sikrer de første som går av med særaldersgrense

IA-avtalen

Rett før jul ble det undertegnet en ny IA-avtale, men fortsatt er det en del detaljer som står igjen. Den nye IA-avtalen forutsetter at det settes inn bransjemessige tiltak mot de bransjene som har hatt svakest utvikling på sykefraværet.

• Den nye IA-avtalen kan gi færre egenmeldingsdager for enkelte

Kommunevalget

Mandag 9. september er det valg på kommunestyrer og fylkesting. Dette blir det første valget i de nye kommunene og regionene, og blir i seg selv spennende. Ved forrige lokalvalg i 2015 vant de rødgrønne alle de store byene med unntak av Stavanger og Drammen. For fagbevegelsen vil det være viktig å beholde dette flertallet. I kommunevalget kommer spørsmålet om privatisering av offentlige tjenester til å være sentralt, og Høyre har signalisert at de vil opp på barrikadene for ytterligere privatisering. I tillegg vil mange fagforeninger være opptatt av hvilke tiltak de folkevalgte vil sette i verk i kampen mot sosial dumping.

Tillitsvalgtåret

LO har utropt 2019 til tillitsvalgtåret. Planen er at LO skal bruke året til å heve statusen for de tillitsvalgte. Det er de tillitsvalgte som forvalter Hovedavtalen og forhandler med ledelsen, som sørger for at tariffavtalene overholdes, som verver nye medlemmer og som hjelper medlemmene ute på arbeidsplassene. Samtidig opplever mange tillitsvalgte at de ikke blir tatt med på drøftelser når bedriftene fatter viktige avgjørelser. Det blir mange ulike tiltak, blant annet skal Einar Gerhardsens legendariske håndbok «Tillitsmannen» komme i ny utgave.

• Hva skal til for at folk skal bli tillitsvalgt i fagbevegelsen?

ILO 100 år

FNs arbeidsorganisasjon ILO fyller 100 år i år, og er FNs eldste organisasjon. I ILO møtes arbeidstakere, arbeidsgivere og representanter for myndighetene for å finne gode kjøreregler for verdens arbeidsliv.

• ILO-sjef Guy Ryder roser Norge: – Jeg kunne ikke vært på et bedre sted for å innlede 100 års-jubileet

Petroleumsvirksomheten

Det er ikke ventet noen store endringer i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel, men det er spenning til letingen på to felt utenfor Finnmark, Wisting og Johan Castberg. Videre jobbes det med en forvaltningsplan for områdene nord for Lofoten.

Brexit

29. mars opphører det britiske medlemskapet i EU. Fortsatt er det store uklarheter til hvilket resultat EU og Storbritannia kommer fram til. Når Storbritannia melder seg ut av EU vil landet også gå ut av EØS-samarbeidet. Norge må derfor etablere egne bilaterale for forholdet mellom Norge og Storbritannia. Mye er uavklart, og det kommer til å bli en prosess som fortsetter også etter at Storbritannias EU-medlemskap er avsluttet.

• Norge og Storbritannia enige om brexitavtale

Ostehøvelkuttene i staten

Kampen mot privatisering som en konsekvens av den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, blir viktig for flere. Deriblant LO Stat. Reformen, som av motstanderne er omdøpt til «ostehøvelreformen» for sine flate, årlige kutt på mellom 0,5–0,7 prosent av driftsbudsjettet, har vært gjennomført i regi av regjeringen siden 2015. Kuttene har passert 10 milliarder kroner. Reformen har skapt stor frustrasjon blant ansatte i staten, blant annet fordi den fører til dårlige tilbud til brukerne og en tøffere arbeidshverdag. LO Stat-leder Egil André Aas har bedt kommunalminister Monica Mæland (H) om å legge ned hele ostehøvelen. Mæland har tatt med seg innspillet om en evaluering tilbake til regjeringen.

• Her er regjeringens nye ostehøvelkutt i staten

Regionreformen

Ansatte i staten er bekymret for konsekvensen av regionreformen og hvordan det vil berøre statlige virksomheter. Stortinget har vedtatt at 19 fylker skal erstattes av 11. Sør- og Nord-Trøndelag slo seg sammen til Trøndelag med virkning fra 1. januar i fjor. De øvrige endringene skal ifølge vedtaket tre i kraft fra 1. januar 2020. Hensikten er at fylkesinndelingen skal være bedre tilpasset de samfunnsutfordringene Norge står overfor og legge til rette for en styrket samfunnsutviklerrolle for fylkeskommunene. Sammenslåingen av Troms og Finnmark har imidlertid skapt stor uro, og et flertall av finnmarkingene som deltok i en folkeavstemning, sa nei. Senterpartiet har foreslått å oppheve sammenslåingen av Finnmark og Troms og Viken-sammenslåingen (Akershus, Buskerud og Østfold).

• Vegvesenet med knusende kritikk av regionreformen: Mener regional veiadministrasjon blir dyrere og dårligere

Kommunereformen

Ytterligere 43 sammenslåinger vil formelt skje 1. januar 2020. Da skal alle sammenslåinger være gjennomført. Det betyr i praksis at antall kommuner er blitt redusert fra dagens 426 til 356, og 1,7 millioner nordmenn vil dermed få en ny kommuneadministrasjon å forholde seg til. Hensikten er å legge til rette for sterkere velferdskommuner som kan sikre innbyggerne gode tjenester i framtiden. I 2019 fortsetter kommunereformen med grensejusteringer, ved siden av en ny administrativ inndeling av Svalbard. I februar avholdes det et oppfølgingstilbud til kommuner som skal slå seg sammen. Seminaret på Gardermoen er et resultat av en avtale mellom Kommunaldepartementet, KS, Unio Kommune, LO Kommune, YS Kommune og Akademikerne Kommune.

Jernbanereformen

På nyåret 2017 fikk Bane Nor ansvaret for Norges jernbaneinfrastruktur og NSB ansvar for driften av togene. Jernbanereformen var et faktum. I oktober i fjor vant britiske Go-Ahead anbudet på regiontog på Sørlandsbanen, lokaltog på Jærbanen og lokaltog på Arendalsbanen. Kontrakten med en verdi på 5,8 milliarder kroner trer i kraft i desember 2019. For motstanderne av reformen er det en avsporing å bruke innbyggernes skattepenger på å privatisere bort muligheten til en effektiv jernbane så lenge pengene kunne blitt brukt på å utbedre skinnegang og signalanlegg. 85 prosent av Bane Nors budsjett går i dag til anbud, men nå skal drift, beredskap og vedlikehold også ut til private. Ifølge kritikerne vil det innebære at fagkunnskap forsvinner, at beredskapen svekkes og at de som styrer vil miste oversikten. Etterslepet på vedlikehold er 19 milliarder kroner. Frykten er at konkurranseutsetting og privatisering vil skape en dårligere jernbane for kommende generasjoner.

• Britisk selskap slaktes av passasjerene. Nå skal de kjøre tog i Norge

Posten

Det er ventet store endringer innen Posten. Endringer i postloven vil føre til færre omdelingsdager. Postkom venter at det også vil bli mer rasjonalisering både innen bank og post, og dermed enda færre ansatte.

• Fortsatt ingen ny postlov: – Elendig politisk håndverk, mener Postkom-lederen

• Meld deg på nyhetsbrevet vårt

• Følg oss på Facebook