Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– Dette oppgjøret mangler en sosial profil, og vi setter nå vår lit til at Stortinget sørger for å gi de med lavest og lavere pensjon et skikkelig løft, sier Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet, til FriFagbevegelse.

Nå som trygdeoppgjøret er ferdig drøftet og i havn, skal resultatet behandles i Stortinget. Det har vært vanlig kutyme siden 2021.

Det er Stortinget som fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet i folketrygden (G).

Torsdag 23. mai ble resultatet i trygdeoppgjøret klart:

• 1. mai øker alderspensjonene med 2,76 prosent.

Siden pensjonene økte ekstra mye i fjor, betyr det at alderspensjonister får utbetalt 4,58 prosent mer i pensjon i 2024 enn de gjorde i 2023.

• Uføretrygd og andre trygdeytelser for personer under 67 år øker med 4,56 prosent fra 1. mai.

Det betyr at disse gruppene vil få utbetalt 5,15 prosent mer i trygd i år sammenlignet med hva de fikk i 2023.

Disse regnestykkene er litt kompliserte, fordi pensjonene øker fra 1. mai, ikke fra 1. januar.

Grunnbeløpet er per 1. mai 2024 på 124.028 kroner - en økning på 5.408 kroner fra i fjor.

Den såkalte G-en benyttes for å beregne pensjoner fra folketrygden og justeres hvert år. Dette beløpet er avgjørende for store grupper som uføretrygdede og de som mottar alderspensjon.

Mye delt: Dette må du tjene hvis du vil gå av med pensjon som 62-åring

Slik blir satsene for minste pensjonsnivå

• Lav sats 192.984 kroner (ektefellen har pensjon), en økning på 5.183 kroner

• Ordinær sats 223.358 kroner (ektefellen har uføretrygd eller inntekt over 2 G), en økning på 5.999 kroner

• Høy sats 235.039 kroner (ektefellen har inntekt under 2 G), en økning på 6.313 kroner

• Særskilt sats 264.134 kroner (enslig pensjonist), en økning på 7.094 kroner

• Særskilt sats 365.847 kroner (ektepar, forsørger ektefelle over 60 år og fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg), en økning på 9.286 kroner

Slik blir satsene for uføretrygd

• Ordinær sats: 282.784 kroner (2,28 G, lever sammen med ektefelle eller samboer), en økning på 12.330 kroner

• Ordinær sats for ung ufør: 329.914 kroner (2,66 G, lever sammen med ektefelle eller samboer), en økning på 14.385 kroner

• Høy sats: 307.590 kroner (2,48 G, enslig uføretrygdet), en økning på 13.412 kroner

• Høy sats for ung ufør: 360.921 kroner (2,91 G, enslig uføretrygdet), en økning på 15.737 kroner

Slik blir satsene for arbeidsavklaringspenger (AAP)

• Minstesats AAP (2 G, 25 år eller eldre) 248.056 kroner, en økning på 10.816 kroner

• Minstesats AAP (2/3 av 2 G, under 25 år) 165.371 kroner, en økning på 7.211 kroner

Slik blir satsene for garantipensjon

• Ordinær sats 216.226 kroner (ektefelle har uføretrygd, alderspensjon, avtalefestet pensjon i offentlig sektor eller årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet), en økning på 5.808 kroner

• Høy sats 233.746 kroner (enslig eller gift/samboende med en som ikke mottar ytelser nevnt under ordinær sats), en økning på 6.278 kroner

Krever et kronetillegg

Dommen fra Pensjonistforbundet er klar. Leder Jan Davidsen ber nå Stortinget om å bevilge ekstra midler over statsbudsjettet.

Årsaken er at forbundet vil sikre pensjonister og uføre med lav og middels inntekt en bedre inntektsutvikling.

– Et kronetillegg vil gi oppgjøret en sosial profil som er nødvendig, sier Jan Davidsen.

Trygdeoppgjøret skal sluttbehandles av Stortinget i juni.

– Vi mener etterlatte alderspensjonister må få oppregulert hele pensjonen sin. Fra 2024 blir ikke lenger det såkalte gjenlevendetillegget oppregulert. Det er en helt urimelig innstramming som reduserer kjøpekraften først og fremst til aleneboende enker, sier Davidsen.

Nye tall: Sjekk den vanligste lønna i Norge

Når kommer pengene?

Den 20. juni kommer pengene – inkludert etterbetaling for mai.

Veksten i pensjonene reguleres etter gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Det er regjeringens anslag om forventet lønnsvekst og prisvekst i år som benyttes i dette trygdeoppgjøret.

Pensjonister får et snitt av lønns- og prisvekst, mens de som mottar trygd, får en økning tilsvarende lønnsvekst.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) sier at alle i Norge skal ha trygghet for pensjon og trygd.

– Jeg er glad for at alle parter i trygdeoppgjøret er enige om tallgrunnlaget. Dette er en regelstyrt og forutsigbar ordning. Som de aller fleste av organisasjonene peker på, blant annet alle de fire arbeidstakerorganisasjonene, er resultatet av årets trygdeoppgjør er fullt i samsvar med reglene som Stortinget har bestemt, sier hun.