Kommentar:
«Uavhengige faglige råd»
Folkehelseinstituttets direktør Camilla Soltenberg. Her sammen med finansminister Jan Tore Sanner.
Sidsel Valum
Tirsdag bestemte regjeringen å holde fast på de strenge korona-tiltakene.
kjell.werner@anb.no
Samtidig ble strategien for å møte smitten justert. Det nye målet er å undertrykke og slå ned pandemien. Fram til nå har strategien vært å bremse utviklingen for på den måten å få en flatest mulig kurve. Det har kommet klart til syne at regjeringen og Helsedirektoratet har valgt en annen tilnærming enn det som har vært rådet fra Folkehelseinstituttet (FHI).
Fra instituttets side var anbefalingen å vente til over påske, for dermed å kunne høste erfaringer fra de igangsatte tiltakene før det foretas et strategivalg. I tillegg kan vi lære mer av andre land og få flere vitenskapelige resultater på bordet. Men her valgte altså regjeringen en mer offensiv linje, og helseminister Bent Høie er klar på at det bare eksisterer en plan – regjeringens.
Det kan stilles spørsmål ved om den nye målsettingen er for ambisiøs når den bare i beskjeden grad følges opp av nye tiltak. Det har riktignok kommet nye råd om å holde enda mer avstand og maksimal gruppeansamling, men hovedlinjen i tiltakene ligger altså fast. Det hører med til historien at helseministeren varsler ytterligere økt kapasitet i helsetjenesten, for å være på den mer sikre siden.
Det kan virke forvirrende på folk flest at det er sprik mellom de helsefaglige rådene og avgjørelsene som tas i Helsedirektoratet så vel som i regjeringen. Men slik er det ofte i de fleste saker som er på myndighetenes bord. Flere råd må veies mot hverandre, og så må de ansvarlige på toppen trekke konklusjonene. Da er det samtidig en styrke for demokratiet at de faglige rådene er offentlige og dermed kan problematiseres.
FHI-direktør Camilla Stoltenberg er klar på at det hersker stor usikkerhet rundt analysene som gjøres. Heller ikke hun har noe fasitsvar. Ingen eksperter kan påberope seg å ha resepten på «medisinen» som fungerer. Erfaringene fra Kina kan riktignok gi en pekepinn, men situasjonen i Norge kan heller ikke sammenliknes med kinesernes. Samtidig ser vi skrekkbilder fra Italia og etter hvert Spania.
Med dette som bakteppe må vi stole på at Helsedirektoratet og regjeringen tar beslutninger som setter Norge i stand til å takle korona-pandemien på best mulig måte ut fra ulike faglige råd. Det oppstår naturlig nok en offentlig diskusjon der tiltakene trekkes i tvil. Noen mener de er for strenge. Andre at tiltakene er for svake. Skråsikkerheten bør vi vente med. Det er en tid for alt.
FHI er en uavhengig fagmyndighet. FHI-sjef Camilla Stoltenberg skal utelukkende være lojal mot sitt fag. Instituttet kan ikke instrueres av helseministeren. Og godt er det.