Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Skal uføre få tjene mer, uten at det kuttes i trygda?

Det er et spørsmål som har opptatt mange i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.

Nå har regjeringen kommet med sitt budsjettforslag. Der beholdes fribeløpet på dagens nivå.

– Det er stor skuffelse blant uføre over at fribeløpet ikke er gått opp, sier Elisabeth Thoresen, leder for AAP-aksjonen, til FriFagbevegelse.  

Hun forteller at hun nå får meldinger om uføre som velger å si opp jobbene sine fordi de ikke sitter igjen med noe for å være i lønnet arbeid.

Snaut 48.000 kroner

I dag kan uføre som har kapasitet til å jobbe litt, tjene inntil 0,4 G uten at trygden blir redusert. Det tilsvarer nærmere 48.000 kroner.

Deretter blir trygden redusert med om lag 66 kroner per hundrelapp man tjener over fribeløpet.

Grunnbeløpet i folketrygden, også kjent som G, brukes til å beregne og regulere både pensjoner og trygdeytelser og justeres hvert år.

– Fribeløpet bør enten opp til 1G (124.028 kroner), eller så må regjeringa få på plass en helt ny ordning, sier Thoresen.

Hun tar til orde for en ordning der det er lov å tjene opp til den inntekta man hadde før man ble ufør uten at trygda blir redusert. 

– Fortsatt er det arbeidslinjen som rår, og pengebruken til arbeidsmarkedstiltak er helt hinsides all fornuft, hevder hun.

I 2025 foreslår regjeringen å bevilge 11,6 milliarder kroner til ulike arbeidsmarkedstiltak.

Det vi trenger er å få økt fribeløpet før trygda til uføre blir redusert, mener Elisabeth Thoresen (i midten). 

Simen Gald, Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Gjør som forskerne sier

Stortinget ba regjeringen i fjor sommer om å vurdere en omlegging av det såkalte fribeløpet i uføretrygden.

Utredningen var en del av regjeringens avtale med SV i det reviderte statsbudsjettet for 2023.

Når spørsmålet om fribeløpet ble vurdert på nytt, var det for å se nærmere på muligheten for å øke fribeløpet til 1 G, altså 124.028 kroner.

Da forskere hos Statistisk sentralbyrå (SSB) kom med sin rapport tidligere år, var konklusjonen at fribeløpet bør ligge omtrent på dagens nivå. Dermed følger regjeringa forskernes anbefaling.

Analysene fra SSB viser at et fribeløp på dagens nivå har en positiv effekt på antallet mottakere av uføretrygd som deltar i arbeidslivet.

Rapporten konkluderer videre med at et høyere fribeløp trolig vil bidra i relativt liten grad til å få flere uføretrygda i arbeid, samtidig som at en økning av fribeløpet vil skape litt større forskjellsbehandling mellom mottakere av full og gradert uføretrygd i favør av de som har full uføretrygd.

Regjeringa vil likevel se nærmere på andre endringer som kan gjøre det enklere å kombinere uføretrygd med arbeid, ifølge forslaget til neste års budsjett.

Endrer regler om krav

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) vil at det skal lønne seg å være i arbeid. Hun vil at flere få seg en jobb.

Derfor ønsker regjeringa nå å gjøre unntaket med arbeidsforsøk mer fleksibelt. Et arbeidsforsøk er når uføre som vil jobbe, tjener over 80 prosent av de tjente før de ble uføre.

– Uføre som allerede jobber litt og vil prøve å jobbe mer, skal ikke risikere krav om å betale tilbake trygd og få en økonomisk smell, sier Brenna.

Flere uføre har tidligere opplevd å måtte betale tilbake trygd etter at de har kommet seg ut i jobb. Forslaget til regelendringa i budsjettet skal sørge for at det ikke skjer.

– At uføre skal kunne prøve seg ut i full jobb uten å få trekk i trygd, er fint, men dette her er jo et tiltak som ikke vil nå særlig mange, mener Elisabeth Thoresen.

Regelendringen gjelder uføre som er i et såkalt arbeidsforsøk og tjener så mye at de står i fare for å måtte betale tilbake hele uføretrygda.