Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

De borgerlige har fått flest utjevningsmandater ved de siste valgene, men i øyeblikket ligger fordelingen av utjevningsmandatene an til å bli snudd på hodet.

Med KrF og V under sperregrensen, og MDG og Rødt over, ligger de rødgrønne an til å få hele 17 utjevningsmandater, mens de borgerlige kun ser ut til å plukke to.

Om ikke det er nok: Hvis MDG og/eller Rødt kommer over fire prosent, er det trolig ikke nok for regjeringen at Venstre og KrF også kommer over den magiske sperregrensen.

Les lenger nede i saken om hvordan utjevningsmandatene blir fordelt.

Blir valgthriller

Det er Svein Tore Marthinsen som har utført utregningen. Han er statsviter og analyserer valg og norsk politikk med egne analysebrev hver fredag.

Både KrF og Venstre holdt seg like over sperregrensen på fire prosent i 2017, noe som gjorde at Erna Solberg kunne ta fatt på sin andre periode som statsminister.

Nøkkelspørsmålet med hensyn til utjevningsmandatene neste år, er hvilke partier som klarer å nå denne sperregrensen.

Det har kommet noen få nye august-målinger, men Svein Tore Marthinsen tar utgangspunkt i snitt-tallene fra juni når han foretar regnestykket.

To august-målinger viser imidlertid samme bilde som målingene i juli:

Rødt vil, med dagens målinger, stikke unna med hele seks av de 19 utjevningsmandatene. MDG vil få fem, SV fem, mens Arbeiderpartiet, Høyre og Frp vil få ett hver.

Ny måling: Høyre er igjen landets største parti, men det er fortsatt flertall for regjeringsskifte

Stor MDG-sjanse

Marthinsen vurderer akkurat nå at MDG har rundt 60 prosent sjanse til å klare sperregrensen, KrF rundt 50 og Rødt og V i sjiktet 30-40 prosent.

– Derfor bør vi også regne på alternative scenarioer. Det finnes mange varianter, sier Svein Tore Marthinsen til FriFagbevegelse.

En av variantene er at alle fire kommer over sperregrensen.

– Da er jo alle med i kampen om utjevningsmandatene. Jeg tror dagens regjering er sjanseløs til å vinne valget hvis MDG og Rødt kommer over sperregrensen. Erna Solberg er nesten avhengig av at både KrF og Venstre kommer over - samtidig som minst en, trolig begge de andre, havner under, sier Marthinsen.

– Hvis Venstre og KrF kommer over sperregrensen, og Rødt og MDG under, kan det ha en effekt på rundt 10 mandater i pluss for dagens regjering. Det vil redusere det rødgrønne forspranget mye, men ikke utligne det, mener Marthinsen.

På august-målingen som Opinion utførte for FriFagbevegelse, Dagsavisen og ANB nylig, var MDG og Rødt ikke langt over sperregrensen, mens Venstre og KrF begge hadde tilbakegang og ligger nærmere tre-tallet enn fire-tallet.

For Venstre bør også lojaliteten til egne velgere bekymre: Kun en av fire som stemte på partiet i 2017 ville ha stemt på partiet nå.

KrF har ligget under sperregrensen helt siden april 2019, mens Venstre har kun vært over ved to anledninger de to siste årene.

– En sittende regjering har ofte evnen til å mobilisere inn mot valg. Jeg tror derfor det kan bli jevnere enn det ser ut til i dag. MDG og Rødt har også en tendens til å bli overvurdert ved målingene. En forskyvning på et par prosentpoeng fra rød til blå side, og stang ut for de rødgrønne med hensyn til sperregrensen, vil gjøre valget veldig jevnt. Men per nå er det et klart rødgrønt favorittstempel, sier Svein Tore Marthinsen.

Slik blir utjevningsmandatene fordelt:

Valgsystemet i Norge er lagd slik at det er 150 distriktsmandater til fordeling, samt 19 utjevningsmandater - ett til hver valgkrets. Valgkretsene følger den gamle fylkesinndelingen.

For å være med i kampen om utjevningsmandatene, må et parti oppnå minst fire prosent av stemmene på landsbasis. Sperregrensen gjelder kun utjevningsmandatene. Det er altså fullt mulig for et parti å komme inn på Stortinget selv om det ikke når fire prosent, så sant partiet har tilstrekkelig styrke i en eller flere valgkretser til å få distriktsmandat.

For å beregne den partimessige fordelingen av de 19 utjevningsmandatene, ser man først på hvordan de 150 distriktsmandatene faktisk fordeles ved valget. Deretter sammenligner man denne fordelingen med hvordan fordelingen ville vært hvis hele landet var en valgkrets med 169 mandater. Differansene mellom antallet «landsmandater» partiene ville fått og hvor mange distriktsmandater de faktisk fikk, utgjør fordelingen av de 19 utjevningsmandatene.

Eksempler fra tidligere valg

Ved forrige valg fikk Høyre 42 distriktsmandat og tre utjevningsmandat. For å finne ut i hvilke tre valgkretser Høyre skal ha disse mandatene, ser man på hvor partiene har flest «ubrukte stemmer».

Høyre hadde flest slike stemmer i Finnmark (Frank Bakke-Jensen), Akershus (Hårek Elvenes) og Oslo (Stefan Heggelund), og fikk derfor sine utjevningsmandat her. Ordningen har en logikk som er relativt enkel å følge i starten av fordelingen, men som blir mer komplisert jo lenger ut man kommer fordi ingen krets skal ha mer enn ett utjevningsmandat.

André N. Skjelstad (V) i Nord-Trøndelag er, ifølge Marthinsen, landets «Fetter Anton» i så måte. Han har ved de to siste valgene kommet inn nesten uten stemmer, fordi Venstre har kapret det aller siste utjevningsmandatet ved begge anledninger her.

Espen Teigen, mest kjent som Sylvi Listhaugs rådgiver og nå journalist i Nettavisen, hadde fire ganger så mange stemmer i ryggen som Skjelstad i Nord-Trøndelag. Men Frp ble ikke tildelt utjevningsmandat. Derfor kunne ikke Teigen være med i den kampen.

Ketil Kjenseth (V) kom også inn på et svært lavt antall stemmer i Oppland, med langt færre stemmer enn Hans Olaf Lahlum (SV).

Kjell Ingolf Ropstad, dagens leder i KrF, har aldri kommet inn på vanlig distriktsmandat, men kun gjennom utjevningsmandat fra Aust-Agder. Det har skjedd i tre stortingsperioder.