HODEBRY FOR ERNA: Høyre har suksess på målingene, men det hjelper lite når KrF og Venstre ligger under sperregrensen.
Helge Rønning Birkelund
Stortingsvalg:
Utjevningsmandater kan vippe Erna av tronen ved neste valg. Slik fungerer ordningen
Opposisjonen vil ta nesten alt av utjevningsmandater dersom dagens meningsmålinger blir resultatet ved stortingsvalget neste høst.
helge@lomedia.no
De borgerlige har fått flest utjevningsmandater ved de siste valgene, men i øyeblikket ligger fordelingen av utjevningsmandatene an til å bli snudd på hodet.
Med KrF og V under sperregrensen, og MDG og Rødt over, ligger de rødgrønne an til å få hele 17 utjevningsmandater, mens de borgerlige kun ser ut til å plukke to.
Om ikke det er nok: Hvis MDG og/eller Rødt kommer over fire prosent, er det trolig ikke nok for regjeringen at Venstre og KrF også kommer over den magiske sperregrensen.
Les lenger nede i saken om hvordan utjevningsmandatene blir fordelt.
Blir valgthriller
Det er Svein Tore Marthinsen som har utført utregningen. Han er statsviter og analyserer valg og norsk politikk med egne analysebrev hver fredag.
Både KrF og Venstre holdt seg like over sperregrensen på fire prosent i 2017, noe som gjorde at Erna Solberg kunne ta fatt på sin andre periode som statsminister.
Nøkkelspørsmålet med hensyn til utjevningsmandatene neste år, er hvilke partier som klarer å nå denne sperregrensen.
Det har kommet noen få nye august-målinger, men Svein Tore Marthinsen tar utgangspunkt i snitt-tallene fra juni når han foretar regnestykket.
To august-målinger viser imidlertid samme bilde som målingene i juli:
Rødt vil, med dagens målinger, stikke unna med hele seks av de 19 utjevningsmandatene. MDG vil få fem, SV fem, mens Arbeiderpartiet, Høyre og Frp vil få ett hver.
Ny måling: Høyre er igjen landets største parti, men det er fortsatt flertall for regjeringsskifte
Stor MDG-sjanse
Marthinsen vurderer akkurat nå at MDG har rundt 60 prosent sjanse til å klare sperregrensen, KrF rundt 50 og Rødt og V i sjiktet 30-40 prosent.
– Derfor bør vi også regne på alternative scenarioer. Det finnes mange varianter, sier Svein Tore Marthinsen til FriFagbevegelse.
En av variantene er at alle fire kommer over sperregrensen.
– Da er jo alle med i kampen om utjevningsmandatene. Jeg tror dagens regjering er sjanseløs til å vinne valget hvis MDG og Rødt kommer over sperregrensen. Erna Solberg er nesten avhengig av at både KrF og Venstre kommer over - samtidig som minst en, trolig begge de andre, havner under, sier Marthinsen.
– Hvis Venstre og KrF kommer over sperregrensen, og Rødt og MDG under, kan det ha en effekt på rundt 10 mandater i pluss for dagens regjering. Det vil redusere det rødgrønne forspranget mye, men ikke utligne det, mener Marthinsen.
På august-målingen som Opinion utførte for FriFagbevegelse, Dagsavisen og ANB nylig, var MDG og Rødt ikke langt over sperregrensen, mens Venstre og KrF begge hadde tilbakegang og ligger nærmere tre-tallet enn fire-tallet.
For Venstre bør også lojaliteten til egne velgere bekymre: Kun en av fire som stemte på partiet i 2017 ville ha stemt på partiet nå.
KrF har ligget under sperregrensen helt siden april 2019, mens Venstre har kun vært over ved to anledninger de to siste årene.
– En sittende regjering har ofte evnen til å mobilisere inn mot valg. Jeg tror derfor det kan bli jevnere enn det ser ut til i dag. MDG og Rødt har også en tendens til å bli overvurdert ved målingene. En forskyvning på et par prosentpoeng fra rød til blå side, og stang ut for de rødgrønne med hensyn til sperregrensen, vil gjøre valget veldig jevnt. Men per nå er det et klart rødgrønt favorittstempel, sier Svein Tore Marthinsen.
Slik blir utjevningsmandatene fordelt:
Valgsystemet i Norge er lagd slik at det er 150 distriktsmandater til fordeling, samt 19 utjevningsmandater - ett til hver valgkrets. Valgkretsene følger den gamle fylkesinndelingen.
For å være med i kampen om utjevningsmandatene, må et parti oppnå minst fire prosent av stemmene på landsbasis. Sperregrensen gjelder kun utjevningsmandatene. Det er altså fullt mulig for et parti å komme inn på Stortinget selv om det ikke når fire prosent, så sant partiet har tilstrekkelig styrke i en eller flere valgkretser til å få distriktsmandat.
For å beregne den partimessige fordelingen av de 19 utjevningsmandatene, ser man først på hvordan de 150 distriktsmandatene faktisk fordeles ved valget. Deretter sammenligner man denne fordelingen med hvordan fordelingen ville vært hvis hele landet var en valgkrets med 169 mandater. Differansene mellom antallet «landsmandater» partiene ville fått og hvor mange distriktsmandater de faktisk fikk, utgjør fordelingen av de 19 utjevningsmandatene.
Eksempler fra tidligere valg
Ved forrige valg fikk Høyre 42 distriktsmandat og tre utjevningsmandat. For å finne ut i hvilke tre valgkretser Høyre skal ha disse mandatene, ser man på hvor partiene har flest «ubrukte stemmer».
Høyre hadde flest slike stemmer i Finnmark (Frank Bakke-Jensen), Akershus (Hårek Elvenes) og Oslo (Stefan Heggelund), og fikk derfor sine utjevningsmandat her. Ordningen har en logikk som er relativt enkel å følge i starten av fordelingen, men som blir mer komplisert jo lenger ut man kommer fordi ingen krets skal ha mer enn ett utjevningsmandat.
André N. Skjelstad (V) i Nord-Trøndelag er, ifølge Marthinsen, landets «Fetter Anton» i så måte. Han har ved de to siste valgene kommet inn nesten uten stemmer, fordi Venstre har kapret det aller siste utjevningsmandatet ved begge anledninger her.
Espen Teigen, mest kjent som Sylvi Listhaugs rådgiver og nå journalist i Nettavisen, hadde fire ganger så mange stemmer i ryggen som Skjelstad i Nord-Trøndelag. Men Frp ble ikke tildelt utjevningsmandat. Derfor kunne ikke Teigen være med i den kampen.
Ketil Kjenseth (V) kom også inn på et svært lavt antall stemmer i Oppland, med langt færre stemmer enn Hans Olaf Lahlum (SV).
Kjell Ingolf Ropstad, dagens leder i KrF, har aldri kommet inn på vanlig distriktsmandat, men kun gjennom utjevningsmandat fra Aust-Agder. Det har skjedd i tre stortingsperioder.
Mest lest
Debatt
Hvis du er kvinne og jobber i handelen eller i et serviceyrke, kan du fort stå igjen som pensjonstaper. Derfor er kampen om AFP også en likestillingskamp, skriver Cecilie Tvetenstrand. (Illustrasjonsfoto)
AFP er en urettferdig pensjon. Den er også uforutsigbar
Kaptein Frank Langø har jobbet i Sølvtrans i 20 år. Neste år går han av med pensjon. Nå er han med på gruppesøksmålet mot rederiet for at han skal få pensjonen han mener han har krav på. Også Maskinistforbundet deltar i søksmålet.
Jogvan H. Gardar/privat
Sjøfolk kan ha tapt millioner i pensjon. Nå saksøker de rederiet
KJØRTE I POLEN: Oleksandr Klievtsov fra Bakhmut i Ukraina viser frem video av ham selv som kjører buss i Polen høsten 2022.
Erlend Tro Klette
Norge skriker etter bussjåfører. Oleksandr har erfaringen, men nektes jobb
Martin Guttormsen Slørdal
Ny pensjon kan svekke Norges sikkerhet: Fire av ti i Forsvaret vil slutte
LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.
Tormod Ytrehus
Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om
Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.
Håvard Sæbø
Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til
– Nå kommer vi med vårt krav, der vi ivaretar våre medlemmers utfordringer og muligheter, sier forbundsleder Jørn Eggum.
Håvard Sæbø
AFP har skapt storkonflikt mellom LO-forbund. Her er Fellesforbundets løsning
Tri Nguyen Dinh / Ronny Øksnes
«Svenskebåten» legges ned: – Vi visste overhodet ingenting
Merethe Solberg er bekymret for at flere ikke vil klare seg gjennom alle krisene med pandemi, dyrtid og rentehevinger.
Erlend Angelo
Renta øker igjen: – Folk går fra den ene krisa til den andre
Statsminister Jonas Gahr Støre og næringsminister Jan Christian Vestre trakk på seg kjeledress og hjelm da de valgte å legge frem regjeringens grønne industriløft på Rosenberg Worley i Stavanger.
Helge Rønning Birkelund
LO-medlemmene flykter fra Ap. Sjekk fallet og hvor de tar veien
OMFATTENDE: NTL NAV har beregnet at når etaten velger delegerte forhandlinger, går det med rundt 51 000 arbeidstimer til dette.
Colourbox.com
Nav sløser bort millioner i lokale forhandlinger, mener tillitsvalgte
Erlend Angelo
Tordis gleder seg fortsatt til å gå på jobb etter 47 år. Her er hemmeligheten
Debatt
Carolines historie er en viktig vekker, skriver Nav-sjefen.
Lise Åserud / NTB. Innfelt: skjermdump av frifagbevegelse.no
Det er umulig for meg å ikke bli berørt av det Caroline forteller
Køen ble lang for å sikre seg en pose mat.
Tom Vestreng, Dagsavisen
Krisa øker ved Fattighuset: – Rundt 100 må gå tomhendt hjem
Kronikk
Nav-ansatte har det handlingsrommet de trenger for å kunne gi god og tilpasset hjelp til den enkelte familie. Men det krever svært god kompetanse i sosialt arbeid, skriver Tore Nyseter.
Eirik Dahl Viggen/Privat
Nav svikter barn i fattige familier
Kompetansen som skal til for å bygge skip kan forsvinne på norske verft dersom ikke utviklingen snur. Nå vil tillitsvalgte ha en ny giv for bransjen.
Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte
– Hvis vi fortsatt skal bygge skip i Norge, må noe skje, advarer tillitsvalgte
Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.
Hanna Skotheim
Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet
Høyres nestleder Henrik Asheim mener Erna Solberg og Høyre ikke holdt tilbake informasjon om Sindre Finnes aksjehandler til etter valget.
Arkivfoto: Leif Martin Kirknes
Høyre: – Skjønte at dette kunne være løgn først på fredag
FANT TONEN: Mia Mari ble den vennen May Liz trengte for å føle seg trygg da hun skulle sone dommen på Ravneberget. De bruker mye av dagne på å snakke og henge sammen.
Brian Cliff Olguin
– Man har tenkt at det er så få kvinner i fengsel, så de har blitt glemt
– Vi kan ikke forby noen å filme, og det er heller ikke ulovlig å gjøre det – det er hendelser som skjer på offentlige plasser. Jeg ber bare om arbeidsrom, sier vekteren Stefan.
Jan-Erik Østlie