JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønn

Uttrykkene du trenger for å forstå lønnsoppgjøret

23. mars starter dragkampen som avgjør hvor mye mer du skal få i lønn.
Lønna i Norge må ikke bli så høy at norske bedrifter mister konkurransekraft internasjonalt. 

Lønna i Norge må ikke bli så høy at norske bedrifter mister konkurransekraft internasjonalt. 

Erlend Tro Klette

Saken oppsummert

per.christensen@ntb.no

Her er noen ord og uttrykk i lønnsoppgjøret, som du kommer til å høre mye om.

Hovedoppgjør og mellomoppgjør: Annethvert lønnsoppgjør er et såkalt mellomoppgjør, der man kun kan forhandle om selve lønna.

I 2026 har vi hovedoppgjør, der man kan forhandle også om andre rettigheter som f.eks. arbeidstid, pensjon, velferdspermisjon og overtidsbetaling.

Frontfag: Lønnsforhandlingene starter alltid med at Fellesforbundet, Parat og Norsk Industri forhandler om lønna til konkurranseutsatt industri, som danner rammen for resten av lønnsoppgjøret.

Målet er å sørge for at ikke lønna i Norge blir så høy at norske bedrifter mister konkurransekraft internasjonalt. Dette kalles frontfagsmodellen.

TBU: Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) legger fram nøkkeltall som fjorårets prisvekst og lønnsutvikling, slik at partene har felles tall å forhandle ut ifra.

Utvalget består av representanter fra myndighetene, partene i arbeidslivet og SSB og legger fram rapporter i februar og mars.

Reallønnsvekst: Når lønna øker mer enn prisene, får arbeidstakerne reallønnsvekst. Det betyr at de faktisk får bedre råd enn før.

Når det ikke er reallønnsvekst, kan godt lønna øke i kroner og øre, men siden prisene har økt mer, tjener man i virkeligheten ikke bedre.

Nye tall: Dette er lønna i over 360 yrker

Riksmekleren: Hvis partene ikke blir enige, må de gjennom mekling før de har lov til å bruke midler som streik eller lockout. Det skjer oftest hos riksmekleren.

Plassoppsigelse eller plassfratredelse: Streik og lockout vet de fleste hva er. Men før arbeidstakere eller arbeidsgivere kan ta i bruk slike virkemidler, må de i god tid i forkant melde fra hvilke arbeidsavtaler de sier opp og altså tar ut i streik eller lockout.

Dette kalles plassoppsigelse eller plassfratredelse.

Tvungen lønnsnemnd: Dersom myndighetene ser at en arbeidskonflikt setter liv, helse eller personlig sikkerhet i fare for hele eller deler av befolkningen, har de lov til å gripe inn og stanse den.

Da avgjøres konflikten ved lønnsnemnd, oftest i Rikslønnsnemnda. Dette kalles tvungen lønnsnemnd.

Oversikt: Når får du ny lønn? Viktige datoer i årets oppgjør

Warning