Permitteringslengden:
Utvidet permittering koster en halv milliard
Ekspertene er skeptiske, men regjeringen ga til slutt etter for presset. Prislappen for utvidet permittering anslås til 540 millioner kroner i år og neste år.
Statsminister Erna Solberg og Krf-leder Kjell Inge ROpstad
Heiko Junge NTB Scanpix
Arbeids- og sosialdepartementet forklarer hvilke regnestykker som ligger til grunn:
* Å forlenge permitteringsperioden er på usikkert grunnlag anslått å øke utgiftene til dagpenger med 180 millioner kroner i 2020.
* Neste år koster tiltaket 360 millioner kroner, inkludert innsparingen fra arbeidsgiverperiode II, som innebærer at bedriftene må ta en større del av kostnaden.
52 uker
Regjeringen varslet sist uke at den vil utvide permitteringsordningen fra 26 til 52 uker fra 1. november.
Hensikten med grepet er bidra til at bedrifter som sliter, ikke skal si opp folk, men heller permittere dem.
I tillegg foreslås en arbeidsgiverperiode II på fem dager etter 30 ukers permittering fra 1. januar 2021. Arbeidsgiverperiode II vil gjelde alle som har vært permittert i 30 uker eller mer per 1. januar.
Med utvidet arbeidsgiverperiode må bedriftene ta en større del av regningen.
• Les mer her: Regjeringen har bestemt seg: Bedrifter får permittere ansatte i ett år
Vanskelig
Statsminister Erna Solberg (H) viser til at det er vanskelig å anslå kostnaden, fordi det er stor usikkerhet omkring hvor mange som vil forbli permittert. Røde tall og færre jobber innen hotell, restaurant og reiseliv har nær sammenheng med restriksjoner for å unngå spredning av koronavirus.
– Hvis folk hadde gått fra permittering over til å bli arbeidsledig, hadde kostnaden per person vært omtrent den samme, litt høyere ved permittering, sier statsministeren til NTB.
– Vi kommer med et bevilgningsforslag til Stortinget, sier Solberg.
Beslutningen sist torsdag kom etter sterkt press. En samlet opposisjon på Stortinget krevde forlenget permitteringsperiode. Det samme gjorde de mektigste aktørene i norsk arbeids- og næringsliv, med LO og NHO i spissen.
• Les også: Scandic-tilsette krev at masseoppseiingane blir sette på vent
Usikker effekt
Nav-tall for juli viser at 52.900 av de helt arbeidsledige er permitterte, mens det samme gjelder for 55.500 av de delvis ledige. De permitterte utgjør til sammen 3,8 prosent av arbeidsstyrken.
Flere eksperter stiller imidlertid spørsmål ved om forlenget permittering er riktig medisin i den jobbkrisen Norge står i.
– Jeg er skeptisk til dette. Man låser arbeidskraften inn, og dette kan ha betydelige kostnader, sier professor i samfunnsøkonomi Espen R. Moen ved Handelshøyskolen BI til NTB.
Han sikter til at arbeidstakerne kunne fått seg andre jobber, og at man dermed kunne utnyttet ressursene bedre. En arbeidsgiverperiode på fem dager er neppe nok, mener økonomiprofessoren.
– Mobiliteten svekkes under permittering, slår han fast.
Seniorforsker Simen Markussen ved Frischsenteret peker på problemet i at man ikke klarer å skille mellom jobber som har livets rett, og dem som ikke har det, ifølge NRK.
• Les: Lønna di: Her er datoene du bør merke deg for høstens lønnsoppgjør