Marte Bjerke

marte.bjerke@fagbladet.no

Du er utdannet barnevernspedagog og har jobbet både med personer med utviklingshemning og autisme, på krisesenter og i Nav. Nå ønsker du og SV en tillitsreform i offentlig sektor. Hva er det og hvorfor er det viktig?

– Det handler om å ta et totaloppgjør med den markedstenkninga og markedsrettinga som har drevet offentlig sektor over tid, og spist seg inn i måten offentlig sektor er organisert på. Det er alltid et skjema som står i veien for menneskemøtene. Jeg har selv opplevd dette som sosialarbeider. I Nav hadde vi blant annet et målekortsystem med røde, grønne og gule resultater. Vi fikk ikke disse merkelappene etter hvor godt vi arbeidet og hjalp folk, men etter oppnåelse av måltall. Det ble viktigere å mate systemene, enn å møte menneskene.

Hvordan skal en tillitsreform gjennomføres?

– Det vil kreve økt medbestemmelse på den enkelte arbeidsplass. Da må vi ha nok folk til å gjøre jobben, og de må gis muligheten til å bruke hodet og ha faglig frihet. Vi må gå gjennom unødig rapportering og tellekantsystemer som tar mye tid og som ikke bedrer kvaliteten. En tillitsreform krever godt partssamarbeid og opplæring, stedlig ledelse og kutt i konsulentbruk. Det må også bety at en del kommuneledere og politikere må legge bort ideen om at kvaliteten øker bare de får flere skjemaer, rapporter og har større kontroll.

Hvordan vil arbeidsforholdene i offentlig sektor endres hvis SV kommer i regjering?

– Det første vi kommer til å gjøre, er å slå tilbake mot høyresidas angrep på arbeidsmiljøloven. Vi vil reversere endringene paragraf for paragraf, og så styrke lovverket. SV vil lovfeste retten til heltid.

Det andre er at vi vil øke overføringene til kommuner og fylker kraftig. Det vil merkes for alle innbyggere, både dem som jobber i de kommunale tjenestene og alle som har behov for dem, og det er jo det store flertallet av oss. Lokaldemokratiet må handle om noe mer enn kampen om hvor det skal kuttes.

Så vil vi altså sette i gang en tillitsreform, men også avvikle bemanningsbransjen som undergraver et seriøst, trygt og organisert arbeidsliv. Vi ser blant annet at man innen helse og omsorg tar i bruk innleid arbeidskraft i stedet for å bemanne opp, og at innleie på den måten undergraver faste ansettelser og kompetanseheving på arbeidsstedet.

Dere vil avvikle bemanningsbransjen, sier du. Betyr det at SV vil forby bemanningsbyråer?

– Ja. Å leie inn arbeidskraft må fortsatt være tillatt, men dette må skje mellom bedrifter som ikke har til hensikt å drive utleie og med godkjenning fra tillitsvalgte.

SV har også programfestet å arbeide mot innføring av sekstimers arbeidsdag for alle. Hvordan skal dette arbeidet foregå i praksis?

– Veien til sekstimersdagen går ikke først og fremst gjennom Stortinget. Her trengs tett samspill mellom fagbevegelse og politiske partier. Fagbevegelsen kan prioritere redusert arbeidstid i framtidige forhandlinger.

Vi foreslår å sette av midler til at flere kan få erfaringer med sekstimersdag. Opp gjennom tida har det vært gjort flere forsøk med sekstimersdag som har vært vellykka, men som likevel ikke er blitt videreført. Når prosjektmidlene er brukt opp, forsvinner prosjektet.

Jeg tror også at sekstimersdagen er veldig provoserende for mange. Det foregår en politisk kamp om sekstimersdagen – høyresida vil stemple den som urealistisk. Det er sterke krefter som har plukka ned fyrtårna som viser vei.

Hvordan skal sekstimersdagen organiseres, uten at den blir for dyr for storsamfunnet og at Norge i framtida kan utføre de oppgavene som samfunnet trenger?

– Regjeringens perspektivmelding legger opp til en sterk økning av forbruket vårt i framtida. Spørsmålet er om vi skal ta ut noe av veksten i tid, ikke bare penger. Redusert arbeidstid er en måte å dele arbeid på og flere som jobber deltid vil få full stilling. Det går ikke an å tenke at vi skal gjøre den samme jobben på åtte timer som på seks, mange plasser må sekstimersdagen innebære økt bemanning.

Sekstimersdagen vil også føre til at mange av dem som ikke klarer å stå i jobb, vil kunne ta del i et arbeidsliv som er mer menneskelig enn det presset mange utsettes for nå. Det er en del yrkesgrupper som vi mangler, men som vi egentlig har tilgjengelig. For eksempel er det mange lærere som ikke er i skolen, og mange pleie- og omsorgsarbeidere som ikke jobber i helse- og omsorgssektoren.

Men det er klart at det koster. Dette er et veivalg. Vi har muligheten til å øke skattene noe – det er fullt mulig å fordele mer rettferdig enn vi gjør i dag. I et samfunn der de aller fleste har redusert arbeidstid, vil vi også kunne leve annerledes. Det vil være lettere å være der for din pleietrengende mor, bake ditt eget brød eller gjøre reint hjemme, når du har mer tid som ikke er bundet opp i arbeid. Først og fremst vil vi få tid vi kan bestemme over selv.

Du sier at vi kan leve annerledes med sekstimersdag. Innebærer det at det offentlige kan spare penger på at vi alle kan ta på oss for eksempel omsorgsoppgaver i hjemmet?

– Det er forskjell på å kunne være der for våre nære når de trenger oss og å overta ansvar og pleie. Jeg tenker på det første. At tida strekker bedre til, vi vil jo gjerne være med de vi er glade i.

Det kan likevel være penger å spare på sekstimersdagen på den måten at flere kan klare å stå i jobb uten å slite ut helsa og bli ufør. Dette innebærer kostnader både for den enkelte og samfunnet. I tillegg er det gjennomført en pensjonsreform som legger opp til at folk må jobbe mye lenger. Samtidig har arbeidslivet blitt tøffere. Det legges ikke opp til at det skal være mulig.

KAMPKLAR: SV-nestleder Kirsti Bergstø vil endre på omfattende deler av norsk arbeidslivspolitikk.

Werner Juvik

Vil redusert arbeidstid på sikt også være et argument for å senke lønningene til offentlig ansatte?

– Redusert arbeidstid vil ikke bare gjelde offentlig sektor og kan ikke brukes for å redusere lønn. Da vil det jo i praksis være deltid og ikke redusert arbeidstid.

SV er opptatt av klima og miljø. Noen ganger kan miljøhensyn komme i konflikt med hensynet til arbeidsplasser. Hvordan vil arbeidstakere i offentlig sektor merke SVs arbeid mot en mer miljøvennlig og bærekraftig framtid?

– Vi vil ha et grønt skifte som er rødt på den måten at vi skal jobbe for trygge arbeidsplasser basert på hele og faste stillinger. Vi vil kutte utslipp, bygge industri og arbeidsplasser og dele mer rettferdig.

Klimakutt i bygg vil ikke oppfattes så dramatisk for dem som jobber i bygningene, og om kommunen legger om til elbiler vil ikke det føles så dramatisk for dem som jobber i hjemmetjenesten. Alle utslipp er lokale og alle monner drar. Det er dette det grønne skiftet handler om i offentlig sektor. Det store flertallet vil tjene på dette skiftet. SV er opptatt av at vi ikke vil klare omstillinga om vi ikke har høy grad av tillit og rettferdig fordeling.

I SVs program står det at dere vil: «Arbeide for endringer i reglene for yrkessykdom og -skade slik at de omfatter yrkessykdom som typisk rammer kvinnedominerte yrker.»

Hvilke sykdommer og skader sikter dere til her?

– Dette er sykdommer som ofte kommer av slitasje og som ikke alltid er like lett å dokumentere at har en direkte sammenheng med arbeidet. Her krever vi en større grad av likebehandling.

Bør covid-19 gi yrkesskadeerstatning?

– Helsepersonell som smittes på jobb, er sikra ved seinskader av covid-19, men det er ikke for eksempel renholdspersonell. Det er en urett vi jobber for å rette opp i.

SV vil styrke vernet av varslere. Hvordan?

– SV har over tid jobba for å styrke vernet av varslere – det vil vi fortsette med sammen med fagbevegelsen. Det viktigste grunnlaget for å kunne varsle om kritikkverdige forhold er trygghet gjennom fast arbeid, et organisert arbeidsliv, lovverk som gir tilstrekkelig vern og tillitsvalgte med reell medbestemmelse på arbeidsplassen. 

Les hva de andre partiene sier: