JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Offentlig ansatte som blir uføre:

Vidar havnet i uførefella. Han er skuffet over hvordan Stortinget følger opp de uføre

– Anerkjennelse av at dette er en problemstilling som har rammet mange folk, sier saksordfører Tuva Moflag (Ap). – Retningsløst, mener parkinson-rammede Vidar Smalås, som selv har gått i uførefella.
ENSTEMMIG KOMITÉ: Saksordfører Tuva Moflag (Ap) vil ikke konkludere i saken før man har fått alle fakta på bordet. Parkinson-rammede Vidar Smalås mener stortingspolitikerne snakker om uføre som «potensielle utgifter angående 'bermen der nede'».

ENSTEMMIG KOMITÉ: Saksordfører Tuva Moflag (Ap) vil ikke konkludere i saken før man har fått alle fakta på bordet. Parkinson-rammede Vidar Smalås mener stortingspolitikerne snakker om uføre som «potensielle utgifter angående 'bermen der nede'».

Leif Martin Kirknes / Thomas Sætveit Jensen / TV Klipp

ida.wangberg@fagbladet.no |

ola.tommeras@fagbladet.no

Etter at Fagbladet skrev om Anne Kallset, som på grunn av den såkalte uførefella har endt opp med minstesats for uføre etter 40 år i arbeidslivet, fremmet SV et forslag på Stortinget om å stenge uførefella. Nå har arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget behandlet saken og avgitt sin innstilling.

Årsaken til Kallsets lave uføretrygd er at hun i flere år før hun søkte uføretrygd av Nav mottok 40 prosent uføreytelse fra pensjonskassen KLP, samtidig som hun reduserte stillingen sin tilsvarende. Da hun søkte høyere uføregrad fra Nav, ble uføretrygden beregnet ut fra inntekten fra 60-prosentstillingen hennes. Dette kalles uførefella, og den oppsto etter uførereformen som ble innført i 2015. Reglene som da ble innført gjør at uføretrygden beregnes ut fra inntekten man har hatt de tre beste av de siste fem årene før man på grunn av skade eller sykdom får inntektsevnen redusert med minst 50 prosent.

Sykepleier Lajla (55) er kvalm og svimmel hele tiden etter to hjernesvulst-operasjoner: – Blir jeg syk igjen, blir det en katastrofe økonomisk

Ber om gjennomgang

En enstemmig komité ønsker at Stortinget skal be regjeringen «foreta en gjennomgang av problemstillingen om at arbeidsfolk som blir syke, men som ønsker å fortsette i inntektsbringende arbeid utover 50 pst, får lavere uføretrygd dersom de på et seinere tidspunkt må søke uføretrygd fordi arbeidskapasiteten blir ytterligere redusert».

– At en enstemmig komité går inn for dette forslaget, er en anerkjennelse av at dette er en problemstilling som har rammet mange folk, sier saksordfører Tuva Moflag (Ap) til Fagbladet.

ANERKJENNER PROBLEMET: Saksordfører Tuva Moflag (Ap) mener komiteens innstilling er en anerkjennelse av at uførefella har rammet mange folk, men er forsiktig med å konkludere om løsning før man har sett på hvordan det rammer ansatte i privat sektor også.

ANERKJENNER PROBLEMET: Saksordfører Tuva Moflag (Ap) mener komiteens innstilling er en anerkjennelse av at uførefella har rammet mange folk, men er forsiktig med å konkludere om løsning før man har sett på hvordan det rammer ansatte i privat sektor også.

Jan-Erik Østlie

Hun er opptatt av at gjennomgangen også må inkludere de ansatte i privat sektor.

– Mange i privat sektor har ingen inntektssikring dersom de har en uføregrad på mindre enn 40 prosent, men må redusere stillingsandel for egen regning. De opplever den samme reduksjonen i uføretrygd dersom de senere får uføretrygd fra Nav. Derfor er denne problemstillinga bredere enn det som gjelder dem som får gradert uføreytelse fra en offentlig pensjonskasse, sier Moflag.

– Men det virker ikke spesielt forpliktende å be regjeringen foreta en gjennomgang?

Nå må vi få opp en beskrivelse av hele sakskomplekset. Vi har fått historier fra folk som er guidet inn i uføreytelser fra offentlige pensjonskasser framfor å gå rett til Nav, og noe av det handler om dårlig informasjon og veiledning til dem som står i den situasjonen. Det er helt riktig at vi ikke går inn på en konklusjon, men det er et sterkt signal at det er en tverrpolitisk og samlet komité som anerkjenner at dette er en problemstilling som bør ses nærmere på, sier hun.

Vidar (62) har parkinson: Nå frykter han at uførefella vil gjøre ham sykere

SV fornøyd

Forslagsstiller Kirst Bergstø (SV) er glad for at hun fikk med seg arbeids- og sosialkomiteen på å be regjeringen om å gjennomgå problemstillingen.

– Forhåpentlig vil flere forstå hvor urettferdig reglene kan slå ut, sier hun til Fagbladet.

FORNØYD: SVs Kirsti Bergstø er fornøyd med å ha fått med seg arbeids- og sosialkomiteen på et enstemmig forslag om å be regjeringen om å gjennomgå uførefella.

FORNØYD: SVs Kirsti Bergstø er fornøyd med å ha fått med seg arbeids- og sosialkomiteen på et enstemmig forslag om å be regjeringen om å gjennomgå uførefella.

André Kjernsli

SV ønsket også at regjeringen skulle se på hvordan forrige regjerings uførereform har gitt tap for flere tusen uføretrygdede, men fikk ikke flertall for dette.

– Vi ble møtt med argumentene at reformen har gjort det bedre for mange. Jeg synes jo at det er en mager trøst for dem som har blitt tapere etter reformen, sier Bergstø til Fagbladet.

– Men vi er glade for at urettferdige utslag av regler ved delvis uførhet blir gjennomgått. Det er viktig, og det vil forhåpentlig få flere til å forstå det urettferdige i at dem som blir delvis uføretrygdet taper inntekt dersom de senere blir mer eller helt ufør. Folk blir oppfordret til å jobbe så mye som mulig og så lenge som mulig. Da er det urimelig at de i praksis blir straffet for å gjøre det, sier hun.

Postbud Alf Rune er en av over 5000 som har gått i uførefella så langt

Sp: – Så langt vi kom i denne runden

SV og Rødt stilte sammen et forslag om å be regjeringen komme tilbake til Stortinget med nødvendige endringer for å stenge uførefella. Dette forslaget fikk kun støtte fra Frp.

Rødt fremmet også et forslag om å «be regjeringen utrede lov- og regelverksendringer som fører til at Nav tar utgangspunkt i inntekten før man første gang ble syk i beregningen av uføretrygd». Dette er i tråd med det Senterpartiets Per Olaf Lundteigen har skissert som en mulig løsning tidligere, men ingen av de to forslagene fikk støtte fra Senterpartiets representanter i komiteen.

STEMTE IKKE FOR Å STENGE: Senterpartiets Per Olaf Lundteigen avviser at han har endret mening om at uførefella må stenges, selv om han ikke stemte for et forslag om å gjøre nettopp det i komiteen.

STEMTE IKKE FOR Å STENGE: Senterpartiets Per Olaf Lundteigen avviser at han har endret mening om at uførefella må stenges, selv om han ikke stemte for et forslag om å gjøre nettopp det i komiteen.

Jan-Erik Østlie

– Jeg har ikke endret mening i saken, men dette var så langt vi kom i denne runden i komiteen, sier Lundteigen til Fagbladet.

Han mener dette er en framgang i saken som alle berørte må merke seg, og kommer med en oppfordring til dem som er rammet:

– Nå er det enda viktigere enn før å fram konkrete eksempler på uførefella som kan danne grunnlag for folkeopplysning og debatt.

{f1}

Vidar Smalås: – Retningsløst

– Jeg har nettopp lest innstillingen, hvor en samlet komité ender opp med å ønske regjeringa god jul og godt nyttår. Hyggelig det, men det gir ingen retningsanvisning fra Stortinget, skriver parkinson-rammede Vidar Smalås i en epost til Fagbladet få timer etter at innstillingen er avgitt.

IKKE OVERBEVIST: Parkinson-rammede Vidar Smalås synes komiteens innstilling er retningsløs.

IKKE OVERBEVIST: Parkinson-rammede Vidar Smalås synes komiteens innstilling er retningsløs.

Thomas Sætveit Jensen / TV Klipp

Smalås har hatt Parkinsons sykdom i 13 år, og har de siste seks årene stått i 60 prosent stilling med 40 prosent uføreytelse fra KLP og god tilrettelegging på jobb. Siden sykdommen tar stadig mer kontroll over kroppen hans, tror han ikke han greier å stå i like høy stillingsandel i lang tid framover. Da må han søke uføretrygd fra Nav, som vil beregnes ut fra lønna i hans 60 prosent stilling. Blir han 100 prosent ufør, vil uførefella koste ham anslagsvis 120 000 kroner i året før skatt.

– Mindretallsforslagene fra SV og Rødt er det mer retning og mening i. Spesielt forslaget fra Rødt nailer det, kort, konsist og enkelt, skriver Smalås.

Han viser til forslaget om at uføretrygden bør beregnes ut fra inntekten man hadde før man ble syk første gang, og ikke når skaden eller sykdommen fører til at inntektsevnen er nedsatt med minst 50 prosent, slik det er i dag.

Smalås reagerer også på noen av formuleringene i komitéinnstillingen, der flertallet blant annet viser til en gjennomgang som slår fast at «flertallet av uføre har fått økte nettoinntekter, og at de som har fått økt nettoinntekt har tjent mer enn gruppen som har fått lavere nettoinntekt har tapt».

– Det som er referert fra komitébehandlinga framkaller et bilde hos meg hvor representanter for en selvoppnevnt overklasse, stortingspolitikere, diskuterer potensielle utgifter angående «bermen der nede». De synes bevisst å unngå å se enkeltpersoner og enkeltskjebner. De pakker det hele inn i masse graut og glassvatt, og generelle betraktninger om «samlet nettoinntekt» og andre aggregerte tallverdier på overordnet plan, skriver Smalås, og avslutter:

– Nei, fysj, dette er ikke bra for helsa. Æ fær på korøving.

Anne Kallset: – Håper på rask løsning

Anne Kallset, som på grunn av uførefella har endt opp med Navs minstesats for uføre etter 40 år i arbeidslivet, synes det er veldig positivt at en samlet Arbeids- og sosialkomité ber regjeringen gjennomgå reglene som har ført til at uføretrygden hennes har blitt svært lav. Men hun skulle gjerne sett at politikerne gikk lenger i å finne en løsning på problemet.

– For å være ærlig er jeg litt skuffet over Arbeiderpartiet, jeg må si det. Men det gjenstår å se hva de gjør framover. Jeg håper fortsatt de kan få til noe for å rette opp i regler som oppleves som svært urimelige. En må ha trua, sier hun.

HAR TRUA: Anne Kallset håper vedtaket i arbeids- og sosialkomiteen kan bidra til å endre reglene som gjør at hun får Navs minstesats for uføretrygd.

HAR TRUA: Anne Kallset håper vedtaket i arbeids- og sosialkomiteen kan bidra til å endre reglene som gjør at hun får Navs minstesats for uføretrygd.

Ole Martin Wold

Kallset oppfordrer politikerne til å se på ulempen ved å ha et regelverk som gjør at det straffer seg å ha en lavere uføregrad enn 50 prosent.

– Samfunnet taper på om alle som fram til nå har søkt lav uføregrad hos pensjonskassen i stedet går rett inn i Nav-systemet og søker høyere uføregrad. De må se på helheten i dette, og gjøre det enklere for folk å ha en så lav uføregrad som mulig, ikke vanskeligere, sier hun.

Dette er «uførefella»

• Er du ufør i lavere grad enn 50 prosent, med ytelse fra pensjonskassen, vil du rammes kraftig økonomisk dersom du senere blir over 50 prosent ufør.

• For å få uførepensjon fra Nav må du være minst 50 prosent ufør.

• Ønsker du, eller har du mulighet til å jobbe mer enn 50 prosent, kan du søke mellom 20 og 50 prosent uføregrad fra KLP, SPK eller andre kommunale pensjonskasser.

• Får du innvilget uføretrygd fra Nav senere, vil den være basert på inntekten din de fem siste årene. Uføreytelsen fra pensjonskassen er ikke med i beregningsgrunnlaget, og uføretrygden vil kun være basert på stillingsandelen du har stått i.

• Har du fått 40 prosent uførepensjon fra pensjonskassen i fem år, vil uføretrygden din fra Nav regnes som 66 prosent av lønna i 60 prosent stilling.

• Uførefella oppsto ved innføringen av uførereformen i 2015.

• Nesten 800 personer går i uførefella hvert år, idet de går fra gradert uførepensjon fra en offentlig pensjonskasse på under 50 prosent til minst 50 prosent uføretrygd fra Nav.

• Så langt har over 5000 personer havnet i uførefella.

• Per 31.12.2021 hadde 11.686 personer uførepensjon fra KLP med en utbetalingsgrad under 50 prosent.

Annonse
Annonse

Dette er «uførefella»

• Er du ufør i lavere grad enn 50 prosent, med ytelse fra pensjonskassen, vil du rammes kraftig økonomisk dersom du senere blir over 50 prosent ufør.

• For å få uførepensjon fra Nav må du være minst 50 prosent ufør.

• Ønsker du, eller har du mulighet til å jobbe mer enn 50 prosent, kan du søke mellom 20 og 50 prosent uføregrad fra KLP, SPK eller andre kommunale pensjonskasser.

• Får du innvilget uføretrygd fra Nav senere, vil den være basert på inntekten din de fem siste årene. Uføreytelsen fra pensjonskassen er ikke med i beregningsgrunnlaget, og uføretrygden vil kun være basert på stillingsandelen du har stått i.

• Har du fått 40 prosent uførepensjon fra pensjonskassen i fem år, vil uføretrygden din fra Nav regnes som 66 prosent av lønna i 60 prosent stilling.

• Uførefella oppsto ved innføringen av uførereformen i 2015.

• Nesten 800 personer går i uførefella hvert år, idet de går fra gradert uførepensjon fra en offentlig pensjonskasse på under 50 prosent til minst 50 prosent uføretrygd fra Nav.

• Så langt har over 5000 personer havnet i uførefella.

• Per 31.12.2021 hadde 11.686 personer uførepensjon fra KLP med en utbetalingsgrad under 50 prosent.