Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

På spørsmål om hvilket nivå tiltakene skal ligge på, svarer arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap):

– Vi har ikke tenkt å legge oss på det laveste nivået.

Formålet er å få mer forutsigbarhet i bevilgningene slik at det blir lettere for Nav å hjelpe folk ut i aktivitet og arbeid.

11 milliarder kroner

I 2023 er det bevilget 11 milliarder kroner til ulike arbeidsmarkedstiltak gjennom statsbudsjettet. Tar man vekk beløpene til varig tilrettelagte tjenester, står det igjen 7,5 milliarder kroner.

Historisk sett har bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak imidlertid til en stor grad variert fra år til år. Det er brukt mer penger når ledigheten har vært høy, og mindre når ledigheten har vært lavere.

– Det er ikke den beste måten å bruke tiltakene på. De som står utenfor arbeidslivet når ledigheten er lav er de som absolutt trenger mest hjelp til å komme i aktivitet, sier Tonje Brenna til FriFagbevegelse.

Nå inviterer hun Stortinget til å være med på å endre dette – slik at flere kan komme i aktivitet. Og ikke minst at Nav kan få mer forutsigbarhet for brukerne.

– Det har ikke vært veldig store svingninger, men noen. Og dette noe utgjør ganske mange mennesker som ikke får et tilbud og blir stående utenfor, sier Tonje Brenna.

Øke arbeidsdeltakelsen

I dag er arbeidsdeltakelsen målt til 80,5 prosent av befolkningen. Regjeringens mål er å øke dette til 82 prosent i 2030.

Hvis målet blir nådd, vil 150.000 flere komme seg i jobb – og mange må ha hjelp inn i arbeidslivet gjennom arbeidsmarkedstiltak de nærmeste seks årene.

Tonje Brenna mener dette er viktig på mange måter, både for den enkelte og for samfunnet.

– Er vi i arbeid, gjør det at vi hører til et sted, kan bruke evnene våre, ha kolleger og føle at det er bruk for oss. Men det er også et mål for samfunnet å ha flest mulig i jobb; mener Tonje Brenna.

– I tillegg vet vi at arbeidsmarkedstiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Derfor må vi i en større grad se disse tiltakene som en investering i mennesker og samfunn enn at det er utgifter, legger hun til.

– Lykkes vi med å få en ung inn i jobb framfor uføretrygd gir det en samfunnsøkonomisk gevinst på 15 millioner kroner. Da har vi regnet på 40 år i arbeid framfor å være ufør, sier Brenna.

Individuelle løsninger

I dag er det 11.000 uføre under 30 år i Norge. Hvilke tiltak som skal brukes for å få disse – og andre som står utenfor – i jobb, vil ikke statsråden sitte å diktere.

Tiltakene er mange. Noen trenger hjelp til å skrive en CV, komme i kontakt med en arbeidsgiver, eller få en tilrettelegging over tid. Arbeidsministeren poengterer at de ulike tiltakene er en individuell vurdering som veiledere må gjøre – ikke en statsråd.

– Dette er jo også tillitsreformbasert. Signalet vi gir er at bruken skal trappes opp slik at alle de flinke folkene på Nav lettere kan planlegge for hvilke tiltak vi kan bruke for den enkelte poengterer hun.

Lønnstilskudd er en av tilskuddsformene som vil bli brukt.

I 2023 var rundt 4.000 arbeidstakere på varig lønnstilskudd, og Nav brukte rundt 900 millioner kroner på ordningen.

– Vi er opptatt av å bruke lønnstilskudd og vil utvikle ordningen. I meldingen vil vi komme inn på flere av de tiltakene vi allerede bruker og beskrive hvordan vi vil utvikle dem, sier Tonje Brenna.

Flere midlertidige ansatte, som den borgerlige opposisjonen har kastet inn i debatten, vil ikke dagens regjering gå inn for.

– Men for noen mennesker er deltid deres heltid. Den som kan jobbe noe, skal få muligheten til det.

Kritiserer opposisjonen

Aktivitetsplikt er det heller ikke aktuelt for dagens regjering å innføre. Brenna er heller ikke begeistret for tanken til Høyre og Fremskrittspartiet om å sette en aldersgrense for uførhet, ei heller for Frps forslag om å knytte aktivitetsplikt til sosiale ytelser som gratis barnehage.

– Debatten om aktivitetsplikt og aldersgrense for uføre er en ren distraksjon. Det er ikke et eneste menneske som har uføretrygd basert på hvilken alder de har. Du har det basert på en sykdom eller diagnose. Det eneste det vil gjøre, er å gjøre systemet mer rigid og firkantet, sier Tonje Brenna.

– De aller fleste tiltakene og ytelsene har allerede en form for aktivitetsplikt. Det er i alle fall ikke riktig å straffe barna ved å knytte billigere barnehage til aktivitetsplikt for voksne. Barnehagen er på ingen måte noe oppbevaringssted, men tvert imot gode pedagogiske steder å være, mener statsråden.

Tiltak for unge

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna har i tillegg varslet tiltak for å få flere unge i jobb i et intervju med VG.

Unge uføre skal bli kontaktet med jevne mellomrom, med tanke på at de har muligheter til å jobbe litt. Unge som sliter, men ennå ikke har blitt ufør, skal penses inn på et spor hvor de tilbys inntektssikring og mulighet for jobb. Det dreier seg om et nytt NAV-løp der unge kan få ytelser – forutsatt at de deltar på arbeidsretta tiltak.

– Vi skal få de yngste ut i aktivitet og inntektssikre dem. Vi trenger dem. Jeg er forundret over at vi som samfunn blir forundret over at 19-åringer som ikke har lyktes på skolen ikke har selvtillit når de skal begynne å søke jobb. Selvfølgelig har de ikke selvtillit hvis de ikke har mestret livet til da, mener Tonje Brenna.