JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Voldsom variasjon i tjenestepensjon

Tjenestepensjonen for folk med 30 år i arbeidslivet kan variere fra rundt 35.000 kroner og ned til 7.500 avhengig av om du jobber på kommunalt eller anbudsutsatt sykehjem.
Spesialrådgiver i Fagforbundet, Steinar Fuglevaag.

Spesialrådgiver i Fagforbundet, Steinar Fuglevaag.

Monica Schanche

stig@lomedia.no

Det er spesialrådgiver Steinar Fuglevaag i Fagforbundet som sier dette til LO-Aktuelt. Han understreker at mange private anbydere ligger på laveste sats for innbetaling til tjenestepensjonsordningen for de ansatte, nemlig to prosent.

Magasinet «Ta del» som gis ut av Delta, bringer et ferskt eksempel i så måte. 59-åringen Hege Juell arbeider i Oslo kommune, der hun har en god pensjonsavtale. Hun jobber på Smestadhjemmet, som etter planen skal over på private hender i løpet av året. Dermed vil tjenestepensjonen bli vesentlig dårligere, men ikke bare det: Hun mister retten til avtalefestet pensjon, AFP.

Store forskjeller

Arbeidsgivernes innbetaling til tjenestepensjonsordningen varierer voldsomt. Ifølge Ta del betaler Oslo kommune inn 15 % i pensjon. Loven krever at arbeidsgiver skal betale inn minst 2 % av lønna. Mange innen privat tjenesteyting ligger der. Norlandia Care driver tre av sykehjemmene i hovedstaden og betaler ifølge Ta del inn 4 % til en innskuddsbasert pensjonsordning. Unicare Omsorg betaler inn 5 til 8 %, mens Aleris omsorg og Attendo Care ikke har svart på Ta dels henvendelser. LO-Aktuelt er imidlertid kjent med at Aleris betale inn 2 % i høst, samtidig som arbeidstakerne bidro med 2 %, tilsammen 4 %.

Store utslag

Det at kommunale og private arbeidsgivere innbetaler veldig forskjellige summer til pensjonsordningen, innebærer også store forskjeller i utbetaling.

– Enkelte private betaler inn 2 %, mens Oslo kommune betaler 15 %. Betyr det at tjenestepensjonen blir 7 1/2 ganger så høy i sistnevnte tilfelle?

– Nei, så enkelt er det ikke, svarer Steinar Fuglevaag. Men han har selv regnet ut eksempler som innebærer årlige utbetalinger på 35.000 kontra 7.500 kroner, altså nærmere fem ganger så mye i kommunalt favør. Det er mange ting som spiller inn, blant annet at risikoen innen privat tjenestepensjon er gått over på arbeidstakeren selv.

En annen sak er at de kommunale pensjonsordningene er mer omfattende, og dekker både uføre- og etterlattepensjon, samt at de ivaretar særaldersgrenser. I tillegg til dette har spesialrådgiveren listet opp egenskaper ved pensjon i kommunene: tariffavtalt, bygd opp over år, gode og sosial ordninger. De er livsvarige og inkluderer AFP.

Privat tjenestepensjon

Når det gjelder privat sektor er tariffavtaledekningen mangelfull, for å si det pent. De er bygd opp siden 2006, da loven om tjenestepensjon i privat sektor kom. Det er ofte minimumsordninger, nemlig innbetaling på 2 %. 525.000 arbeidstakere ligger på dette minimumet (2012-tall), ifølge Finans Norge. Ordningene er tidsbegrenset, gjerne ti år.

I privat sektor går det mer og mer i retning av innskuddsordninger. Det fins avtalefestet pensjon (AFP) der det er avtalt, men mange faller også utenfor denne ordningen av ulike grunner. Det vil gjelde Hege Juell, hvis hennes arbeidsplass blir privatisert senere i år, da hun ikke vil ha mulighet til å jobbe sju av de ni siste årene før hun fyller 62 år, på en ny privat arbeidsplass.

Wenche, 55 år

Steinar Fuglevaag har regnet ut pensjonen for en helt konkret person i en kommune på Østlandet, der faren for å bli anbudsansatt er stor. Lønna er kr 396.000 per år. Hun er i dag 55 år gammel, og beregningene er foretatt ut fra to alternativer:

a) pensjon ved fortsatt medlemsskap i offentlig tjenestepensjon til 62 år, 30/30-deler

b) pensjon ved nå å bli meldt ut fra kommunens pensjonsordning (oppsatt rett 34/40), samt hva som kommer fra ny innskuddsordning fra 67 år. (Oppsatt rett 34/40 betyr her at verdien på det som allerede er opptjent blir redusert ved overgang til privat sektor). Fuglevaag konkluderer med at Wenche ved å fortsette i kommunal virksomhet vil ha 100 % stilling i mer enn 30 år når hun fyller 62, det vil si full opptjening. Hun vil ha særaldersgrense på 65 år for hjelpepleiere i offentlig sektor og kan bruke 85-års regelen, som sier at man kan gå av når summen av alder og medlemstid er mer enn 85 år.

Hos ny privat arbeidsgiver vil hun ikke oppfylle retten til AFP, der kriteriene er at man må jobbe sju av de siste ni år før fylte 62 hos ny arbeidsgiver. Hvis hennes arbeidsplass blir privatisert når hun er 55 år, bortfaller særaldersgrensen. Hun vil ha 12 års opptjening med fire prosents innskudd fra 55 til 67 år (hvis hun står så lenge), og deretter ti års utbetaling av tjenestepensjonen fram til fylte 77 år. Det er også andre svakheter i privat sektor, da ordningene der er mer begrenset. I dette eksempelet vil Wenche ha et totalt tap på 914.000 kroner i pensjon.

Halvparten på 2 %

Ifølge tall fra Finans Norge går nesten halvparten av de som er på innskuddspensjon i privat sektor på minstesatsen.

Her er 2012-tallene:

Minstesats, 2 %: 525.000 arbeidstakere

Innskuddsgrense mellom 2 og 5 %: 183.000

Innskuddsgrense mellom 5 og 8 %: 102.000

Topp innskudd, 8 %: 269.000 arbeidstakere.

Annonse
Annonse

Halvparten på 2 %

Ifølge tall fra Finans Norge går nesten halvparten av de som er på innskuddspensjon i privat sektor på minstesatsen.

Her er 2012-tallene:

Minstesats, 2 %: 525.000 arbeidstakere

Innskuddsgrense mellom 2 og 5 %: 183.000

Innskuddsgrense mellom 5 og 8 %: 102.000

Topp innskudd, 8 %: 269.000 arbeidstakere.