NTB

På klimatoppmøtet i Glasgow jobbet blant andre klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) hardt for å få landene med på å fase ut ineffektive subsidier til fossil energi.

Avtalen innebærer at regjeringen må se på oljeskattepakken, som ble vedtatt i fjor sommer som et koronatiltak, på nytt, krever SVs Lars Haltbrekken.

– Oljeskattepakken er et glimrende eksempel på en ineffektiv subsidie. Man ville fått større verdiskapning ved å bruke pengene på en annen måte, for eksempel havvind sier han.

Haltbrekken har nå sendt spørsmål til finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), der han krever svar på om regjeringen vil følge opp Glasgow-avtalen.

Hele levetiden

Oljeskattepakken inneholder en rekke svært gunstige skatteordninger for alle nye olje- og gassprosjekter på norsk sokkel som det søkes for innen utgangen av 2022.

SE FAKTABOKS LENGER NEDE I SAKEN.

Ordningene gjelder i tillegg i hele prosjektets levetid.

– Mange av disse prosjektene vil ikke bli igangsatt før mot 2030. Det betyr store subsidier i mange år framover, påpeker Haltbrekken.

Pakken ble vedtatt etter heftige forhandlinger mellom Ap, Sp og Frp og de daværende regjeringspartiene Høyre, Venstre og KrF i juni i fjor. Solberg-regjeringen syntes i utgangspunktet pakken var for raus, men opposisjonen fikk gjennomslag for å åpne kranene.

Finansdepartementet har til nå beregnet at oljeskattepakken innebærer ti milliarder kroner i tapte skatteinntekter.

Eggum slakter SVs ekstra oljeskatt: – Symbolpolitikk på sitt verste

Investeringsboom

Som NTB skrev torsdag, har de gunstige skatteordningene bidratt til investeringsboom i petroleumssektoren.

Minst 40 prosjekter kan få grønt lys for utbygging innen 2023, og om få år kan Norge produsere mer olje og gass enn noen gang tidligere.

I tillegg er det høy leteaktivitet på sokkelen.

Haltbrekken får støtte av professor emeritus i samfunnsøkonomi Diderik Lund.

Lund satt i Klimaomstillingsutvalget som i fjor kom med flere klar anbefalinger til myndighetene, blant annet å stramme inn oljeskatteregimet.

– Jeg mener oljeskattepakken var helt uforsvarlig, særlig at den er strukket så langt ut i tid, sier Lund til NTB.

Flere grep

Haltbrekken mener flere grep kan tas for å endre oljeskattepakken.

– Man kan korte ned på tidsfristen, eller man kan si at overskridelser i prosjektene ikke skal telle med. Det er også mulig å senke grensa for hvilke prosjekter som skal godkjennes av Stortinget.

I dag behandler Stortinget bare prosjekter til over 20 milliarder kroner.

– Ved en stortingsbehandling får man belyst prosjektene mye grundigere. Dermed blir det lettere å stanse prosjekter som er ulønnsomme for fellesskapet, framholder Haltbrekken.

– Ingen dato

I Stortingets spørretime sist onsdag ble også klima- og miljøminister Espen Barth Eide utfordret på om regjeringen vil ta Glasgow-avtalen på alvor.

Barth Eides svar var at det ikke er satt en dato på vedtaket i Glasgow.

– Det var ikke presisert fra når, altså må man ha det som retning på politikken, sa Barth Eide, som mener Glasgow-avtalen er oppfylt ettersom man går tilbake til det vanlige skattesystemet i 2023.

– Stråmann

Oljeskatten ble også tema i SV-leder Audun Lysbakkens tale til partiets landsstyre lørdag. Der trakk han særlig fram risikoen for overinvesteringer på norsk sokkel.

– Dette kommer ikke bare til å få konsekvenser for klimaet. Det kommer til å ramme norsk økonomi og industri veldig hardt, sa Lysbakken, som også beskylder regjeringen for å bruke stråmenn i oljedebatten.

– De møter enhver kritikk med at vi ikke kan slutte med olje fra den ene dagen til den neste. Men det er det ingen som snakker om, sier Lysbakken.

– Men vi kan ikke lete etter mer og mer olje. Det går ikke opp med de forpliktelsene vi har påtatt oss.

(©NTB)

bibiana.dahle.piene@ntb.no