Hennika Lillo-Stenberg

hennika.lillo-stenberg@fagbladet.no

Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

– Vi er veldig fornøyd med dommen i Danmark. Det er gode nyheter når fagbevegelsen får medhold i andre land.

Det sier leder av Fagforbundet, Helene Harsvik Skeibrok til Fagbladet. 

Flere rettssaker 

På fjorårets landsmøte vedtok Fagforbundet at de vil jobbe for at deltidsansatte skal få overtidsbetalt når de jobber utover avtalt arbeidstid. 

Tirsdag og onsdag møtte helsefagarbeider Therese Strand (45) arbeidsgiveren sin i Hedmarken og Østerdalen tingrett. 

Hun er en av flere som går rettens vei for å kreve at deltidsansatte skal få overtidsbetalt for arbeid utover stillingsprosent.

Dansk dom

Også hos våre nordiske naboer er spørsmålet om overtidsbetaling på dagsordenen.

I Danmark har flere forbund i henholdsvis offentlig og privat sektor gått sammen og løfta saken på vegne av de ansatte. 

Nå er de to dommene fra Danmark klare. 

I begge tilfeller har domstolen konkludert med at arbeidsgiversiden må anerkjenne at det er brudd på deltidsdirektivet at deltidsansatte må jobbe utover det som er normal arbeidstid for heltidsansatte, får å få rett til overtidsbetalt. 

– Dommen bygger opp under det Fagforbundet har sagt hele tiden, at like terskler for overtidsbetaling er diskriminerende. 

Det sier Tina Storsletten Nordstrøm. 

Hun er leder for forbundsadvokatene i Fagforbundet. 

De danske dommene kom helt på slutten av den norske helsefagarbeiderens sak mot sykehuset. 

– Kan den danske dommen påvirke den norske rettssaken? 

– Ikke i denne runden.

Det sier forbundsadvokat i Fagforbundet, Andreas Van Den Heuvel.

Han har ført saken til både helsefagarbeideren denne uka, og en deltidsansatt butikkmedarbeider i Coop Bygg sist uke. 

Van Den Heuvel er sikker på at saken vil anket.

– I neste runde vil den danske dommen helt klart få betydning, mener han. 

Det er gledelige nyheter for advokaten. 

– Dette var som vi håpet på. Det den danske domstolen landet på, er det samme som vi har argumentert for i to rettssaker i Norge.

Kan bli titusener av krav 

– Danmark er bundet av den samme EU-retten som Norge er. Dommen er derfor et eksempel på hvordan et land vi ofte sammenligner oss med, ser på disse reglene og er enige med oss, sier Tina Storsletten Nordstrøm til Fagbladet. 

Hun mener det er interessant at den danske domstolen fastslår at det ikke skal gjøres begrensninger i eventuelle tilbakebetalingskrav. 

Dette er et sentralt spørsmål i saken til den norske helsefagarbeideren.

Flere danske fagforbund skriver på sine nettsider at de jobber med å finne ut av om de nå skal reise krav om tilbakebetaling for titusener av medlemmer. 

– Det er åpenlyst en veldig stor oppgave, og det dreier seg om veldig mange mennesker. Det kommer selvfølgelig til å ta tid. 

Det sier Mona Striib. Hun er leder i det danske Forhandlingsfællesskabet. 

– Vi skal ha orden i sysakene, og går derfor i dialog med arbeidsgiver, så vi kan få håndtert dette på en god og ordentlig måte, sier hun. 

Andreas Van Den Heuvel er ikke så opptatt av om en norsk seier vil lignende bety tilbakebetalingskrav i Norge: 

– Det viktigste er å få endret denne situasjonen framover. Den danske dommen er en veldig viktig seier for fagbevegelsen i Danmark og Norden. 

Krav fra tyske sykepleiere 

De nordiske rettssakene kom etter at to deltidsansatte sykepleiere i Tyskland gikk til sak mot sykehuset de jobbet på. 

De krevde overtidsbetalt for arbeid utover stillingsprosenten. 

I juli 2024 vant de i EU-domstolen. 

Dommen bygger på tidligere EU-dommer om diskriminering mot deltidsansatte.

Dette førte til at svenske LO stilte et felles krav om at deltidsansattes mertid skulle få økt kompensasjon under tarifforhandlingene i 2025. 

Det fikk de til i blant annet varehandelen og offentlig sektor, som begge har mange deltidsansatte.

«Jaktet» ekstravakter 

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) jobbet 712.000 deltid i Norge i starten av 2024. Mange av dem jobber innenfor helsesektoren, og er medlem av Fagforbundet. 

(SSB) tall fra 2023 viste at: 

• Kvinner jobber nesten dobbelt så mye deltid som menn.

• 80 prosent har ikke flere jobber ved siden av.

• Den gjennomsnittlige stillingsprosenten var på rett under 38 prosent.

Helsefagarbeider Therese Strand (45) fra Sykehuset Innlandet var i mange år en av dem. 

I nesten 16 år kombinerte hun en deltidsstilling med ekstravakter.

I retten beskriver hun det som en «jakt» på vakter for å få økonomien til å gå rundt. 

I januar i år ble hun for første gang heltidsansatt. 

Leder for forbundsadvokatene i Fagforbundet, Tina Storsletten Nordstrøm, mener en av sakene kommer til å gå helt til Høyesterett.