Trump-trusler
– «Høl i huet» ikke å ha kulldrift på Svalbard i dagens trusselbilde
Svalbard kan være på radaren for både USA, Russland og Kina. Nå krever forbundslederen grep for å sikre norsk suverenitet.
Etter at Donald Trump kastet sine øyne på Grønland, hviler det et tungt alvor over Svalbard, mener forbundsleder Brede Edvardsen.
Evan Vucci / AP / NTB
Saken oppsummert
merete.holtan@lomedia.no
– Vi må få på plass arbeidsplasser i gruvenæringa på Svalbard nå. Vi må gå tilbake på beslutninga om å stenge.
I fjor sommer stengte den siste norske kullgruva på Svalbard, etter over hundre års gruvedrift på øygruppa.
Kullgruvene har gitt arbeid til nordmenn og sørget for norsk tilstedeværelse på Svalbard. Tilstedeværelsen er viktig for å vise at Svalbard er en del av Norge og styres etter norske regler.
Det slår myndighetene fast i Svalbardmeldingen.
Nå vil Brede Edvardsen, leder i Norsk Arbeidsmandsforbund, vekke myndighetene for å sikre kontrollen over øygruppa.
I en kommentar skriver han at det hviler et tungt alvor over Svalbard etter at Donald Trump kastet sine øyne på Grønland.
– Én ting er Donald Trump som president, men hva kommer etter ham? Vi kan ikke lenger lene oss på USA når det kommer til sikkerhet. Ting har endret seg for godt med Trump, det er en ny verdensorden nå. Det gjør at vi må tenke annerledes, og vi må handle – raskt.
Edvardsen mener det er «høl i huet» ikke å ha kulldrift i norsk regi på Svalbard i dagens trusselbilde.
KLAR: Leder i Norsk Arbeidsmandsforbund, Brede Edvardsen.
Jan-Erik Østlie
Beliggenhet og mineraler
Nylig fortalte Arbeidsmanden at norsk industri importerer over en million tonn kull årlig til bruk i norske smelteverk og sementfabrikker, men at det ikke er planer om å åpne en ny kullgruve på Svalbard.
Brede Edvardsen mener at kull og mineraler nettopp kan gjøre Svalbard attraktivt for både USA og andre nasjoner, som Russland og Kina.
– En del av grunnen til at Trump vil ha Grønland, er mineralressurser. Dette kommer i tillegg til at Svalbard har en strategiske beliggenhet rent militært.
Stormaktsspillet rundt Svalbard
Hvorfor er det egentlig så viktig for Norge å ha kontroll over Svalbard?
Vi har spurt Rune Andersen, admiral og sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).
Han forklarer at Svalbard egentlig har vært strategisk viktig siden den kalde krigen, da nasjoner begynte å operere med ubåter og missiler i nordområdene.
– Med den geopolitiske situasjonen som er nå, har Svalbards betydning igjen blitt større. Vi må egentlig se jordkloden fra toppen og ned for å forstå det: Arktis er området hvor stormaktene har planlagt en utveksling av atomvåpen. Man håper jo at utvekslingen ikke vil finne sted, men i den tiden vi står i er det avgjørende å ha kontroll og evnen til å overvåke situasjonen. Og Svalbard ligger midt i det området hvor det er viktig. Russland har konsentrert majoriteten av sine atomvåpen på Kolahalvøya sørøst for Svalbard.
– Hva mener du med utveksling av atomvåpen?
– Russlands atomvåpen er ikke rettet mot Norge, men mot USA. Sånn har det vært siden den kalde krigen, men Russlands korteste vei til USA er over polområdet. Når det nå er økt rivalisering mellom partene, øker oppmerksomheten om området rundt Svalbard.
Admiral Rune Andersen legger til at Forsvarets operative hovedkvarter overvåker farvannene rundt Svalbard og ned mot Atlanterhavet nøye.
– De siste årene ser vi at Russland bygger stadig mer moderne ubåter. Det er blitt en hovedoppgave for oss sammen med allierte å få kontroll på det Russland sender ut fra området rundt Kola, Svalbard og sørover.
– Hva med Kina?
– Ja, vi ser at det er økt oppmerksomhet rundt Kinas interesse for Arktis. Det bidrar at regionen får økt betydning sikkerhetsmessig, og gg igjen ligger Svalbard midt i dette.
– Hva skal egentlig Kina med Svalbard?
– Det er det mye diskusjon om. Kina har hatt en formidabel vekst og har globale ambisjoner om å være en supermakt. De interesserer seg for stadig nye områder, også på grunn av ressurser. Kinas langsiktige ambisjoner i Arktis er det fortsatt litt uklarhet om, men vi ser tegn til at de blant annet øker samarbeidet med Russland i nordområdene.
– På hvilke områder?
– Det er flere forhold som har brakt Russland og Kina tettere sammen etter krigen i Ukraina, blant annet innenfor olje- og gassvirksomhet i Arktis.
– Russerne snur seg mot Kina fordi alle andre vender dem ryggen?
– Ja, de blir mer avhengige av Kina, rett og slett.
– Hvordan er kineserne til sted på Svalbard?
– Blant annet innenfor forskning, som også kan ha en militær hensikt. Man kan tenke seg legitim forskning på klimautvikling har den samme datainnhentingen som skal til for å forberede seg på å operere ubåter i området.
– Turisme er ikke nok
Edvardsen mener det er tvingende nødvendig for Norge å starte opp gruvedrift som kan gi arbeid til nordmenn og sikre norsk suverenitet.
– Hvis andre nasjoner vil overta Svalbard, vil terskelen for å gjøre det være mye høyere dersom du må flytte på masse folk og avvikle et helt samfunn.
Et annet argument handler om beredskap.
– Arbeidsfolk og bedrifter er bunnplanken i den sivile beredskapen vår. Bor det ikke nordmenn i Longyearbyen, har vi ingen beredskap.
– Men hvorfor må arbeidsplassene være akkurat i gruveindustrien? Myndighetene mener det kan skapes jobber innenfor turisme, forskning og bedrifter som kan bygge opp ny infrastruktur på Svalbard?
– Det er ikke nok. Svalbardmeldinga legger begrensninger på aktiviteten på øygruppa, det er for eksempel et tak på hvor mange turister du kan ha der, naturen tåler ikke all verden. Det er heller ikke boliger og infrastruktur nok til å ta imot flere folk.
Edvardsen legger til det stort sett ikke er nordmenn tar jobber innenfor turisme og forskning på Svalbard.
– Arbeidsplassene må skapes et annet sted. Og den frukten som henger lavest, er gruvevirksomhet.
– Bedre for miljøet
– Du skriver at det også i et miljøperspektiv er fornuftig å starte kulldrift på Svalbard. Hvorfor det?
– I dag brukes kull i kjemiske prosesser i industrien, og vi har ikke alternativer som er gode nok. Svalbard-kull har en kvalitet som gjør den enkel å ha med å gjøre i industrien. Dessuten setter det et betydelig miljøavtrykk å frakte kull over halve kloden fra Colombia til norsk industri, som det gjøres i dag.
NTNU-forsker Maria Wallin sier i denne saken at det er lenge til norsk industri kan klare seg uten kull.
Kilder i norske industriselskap sier at de ville byttet ut colombiansk kull med kull fra Svalbard, fordi det er kortreist, har bedre kvalitet, ikke trenger bearbeides og forurenser mindre.
– Vi er innforstått med at kull ikke er noe for framtida. Det har jo en miljøkonsekvens å bruke kull uansett hvordan man ser på det. Men med de produksjonsprosessene vi har i dag, er det lenge til vi kan erstatte kull. Og da er det «høl i huet» ikke å bruke de ressursene vi har på Svalbard, sier Brede Edvardsen.
– Lønnsomhet mindre viktig
Hensynet til miljøet var en viktig grunn til at myndighetene besluttet å legge ned kulldriften på Svalbard.
Hovedargumentet var likevel at driften ikke var lønnsom.
Brede Edvardsen stiller spørsmål – også ved det siste.
– Det er et marked for kullet vi har på Svalbard. Kullet derfra har egenskaper som gjør at mange i industrien er interessert i det. Så vi ikke bare tror, men vet, at kulldrift på Svalbard kan være lønnsom.
Forbundslederen legger til:
– Historisk har vi ikke tatt ut kull på Svalbard fordi det har vært lønnsomt, men for å ha arbeidsplasser der og være til stede. Det har vært et strategisk formål ved det.
– Tror du beslutningen om å legge ned kulldriften hadde blitt tatt i dag?
– Det er vanskelig å si. Men jeg tror argumentet om lønnsomhet hadde veid mindre enn det gjorde den gangen. Det strategiske formålet er blitt aktualisert igjen, sånn som verden ser ut nå.
Tenketank-direktør: – Situasjonen er ikke normal
Georg Riekeles er assisterende direktør ved tenketanken European Policy Centre, og ekspert på europeisk politikk og geostrategi.
Også han advarer mot å ta for lett på norsk sikkerhet på Svalbard etter at Trump kastet sine øyne på Grønland.
– Situasjonen rundt Svalbard og Arktis er i dag ikke normal. Vi ser et helt nytt stormaktsspill, hvor USA, Russland og for så vidt også Kina uttrykker økende interesse. De viser også vilje til å sette makt bak kravene. Nå blir alt blir lagt på bordet: handel, forsvarssamarbeid og alliansepolitikk, sier Riekeles.
– Dette er bakgrunnsteppet. Det handler ikke om å skremme, men å leve med åpne øyne. Vi har et helt nytt trusselbilde.
Riekeles mener Norge bør gjøre tre ting: Vi bør styrke alliansepolitikken gjennom europeisk fellesskap, bygge robusthet militært og sivilt og hegne om Svalbardtraktaten.
– Traktaten er vår aller viktigste allierte. Da må vi insistere på den og hindre misbruk. Det handler om å holde et aktivt diplomati levende, men også om å styrke norsk tilstedeværelse på Svalbard.
Her er Georg Riekeles enig med Brede Edvardsen i Norsk Arbeidsmandsforbund.
– Svalbard må ha norsk bosetning, ha aktiviteter som skole og turisme og få Kongen på besøk, som i sommer – sånt er viktig. Og vi må få i gang økonomisk virksomhet hvor staten sikrer permanent norsk aktivitet.
Han understreker:
– Det haster. Å få på plass den økonomiske aktiviteten er blitt mer viktig nå enn for bare tre måneder siden.
– Ikke nødvendigvis kull
Georg Riekeles er derimot ikke overbevist om at aktiviteten må starte i gruvenæringa.
– Gjennom Store Norske var Norge til stede med statlig eierskap i kullutvinningen på Svalbard. Statlig eierskap og tilstedeværelse er et direkte uttrykk for suverenitetsutøvelse, og er nødvendig også i fremtiden. I tillegg vi må ha norske arbeidsplasser for å få stabil bosetning. Men skal vi dra det så langt at vi må sette i gang norsk kullutvinning når vi nettopp har besluttet at vi ikke skal ha det? Det er jeg ikke sikker på.
Han utdyper:
– Norge hevder også sin suverenitet gjennom å forvalte Svalbardtraktaten på en god måte. At Norge tenker miljø, internasjonale klimamål og tar vare på en sårbar arktisk natur er viktig i denne sammenhengen.
Riekeles tror Norge må tenke i andre baner enn kull for å sikre tilstedeværelse på Svalbard.
– Vi må bruke andre virkemidler. Arbeidsplassene kan komme gjennom å bygge ny infrastruktur i Longyearbyen eller innenfor turisme og forskning, rom og satellittvirksomhet.
Kilder i LO Svalbard har i et intervju med Arbeidsmanden sagt at de ikke kan se at andre arbeidsplasser enn i gruvedrift kan få nordmenn til å bli boende på øya.
De peker på at nordmenn tar ikke jobber i turisme og forskning, og at oppbygging av Longyearbyen gir kortsiktige arbeidsplasser.
– Hva tenker du om disse argumentene?
– Det er gode poenger. Hvor de stabile, norske arbeidsplassene og den økonomiske tilstedeværelsen skal skapes, må tas på stort alvor. Jeg har ikke sett noe godt svar på det, men man bør kanskje tenke mer i retning av utvidet maritim og sivil beredskap, sier Georg Riekeles,
Forsker: – Tydelig signal
Tiril Vold Hansen i Nordlandsforskning har fordypet seg i nordområdene og Arktis. Hun presiserer at det rent juridisk ikke er noen sammenheng mellom suverenitetshevdelse og norsk bosetning på Svalbard, men at det er det i praksis.
– At det bor nordmenn på Svalbard er et tydelig signal om Svalbard er norsk, slik det oppfattes både av vanlige folk og andre stater. Det er så enkelt som det: En stor andel ikke-nordmenn kan fyre oppunder en oppfattelse av at Svalbard ikke er norsk, sier forskeren.
Hun mener i likhet med Georg Riekeles at norsk tilstedeværelse ikke nødvendigvis må komme gjennom kulldrift.
– Det var mange gode grunner til å fase ut kull den gangen beslutningen ble tatt. Vi skal ikke glemme det nå, selv om det er økt spenning geopolitisk.
Vold Hansen mener det er arbeidsplasser for nordmenn i norsk forvaltning, gjennom at flere statlige arbeidsplasser flyttes til Longyearbyen.
Hun nevner også drift av butikker og kafeer, turisme, forskning og romvirksomhet.
Forslagene gjør Brede Edvardsen i Norsk Arbeidsmandsforbund frustrert.
– «Alle» snakker om forskning og turisme, men ingen har noen plan for å skape disse arbeidsplassene. Det blir svada og ikke noe konkret, det er vi rett og slett lei av. Longyearbyen lokalstyre vil bygge boligene på nytt i Longyearbyen fordi de gamle er bygd på påler som ikke tåler at telen forsvinner. Det er det nærmeste vi kommer et godt forslag, men det er begrensninger på hvor mye du kan bygge i Longyearbyen.
Edvardsen slår fast:
– Vi har løsningen, og det er kulldrift.
Dette er en sak fra
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.
Nå: 0 stillingsannonser

