Merete Holtan

merete.holtan@lomedia.no

I fjor stengte den siste norske kullgruva på Svalbard, etter over hundre års gruvedrift på øygruppa.

Samme år importerte norsk industri over én million tonn kull til bruk i smelteverk og sementfabrikker landet over.

Over halvparten av dette var kull fra Colombia, som av menneskerettighetsorganisasjoner blir kalt «blodkull» fordi gruvedriften tvangsflytter folk og påfører dem og naturen alvorlig skade.

Bakgrunn: Norsk industri kjøper over en halv million tonn «blodkull»

Det er kull igjen i fjellene på Svalbard, viser prøveboringer det statseide selskapet Store Norske har gjort. Selskapet har funnet kull som mest sannsynlig kan brukes i norsk industri, men det er politisk besluttet at det ikke skal åpnes for ny kulldrift.

Hovedargumentet er at det ikke er lønnsomt. En annet viktig argument er hensynet til klima og miljø.

Det siste stiller sjefforsker ved Sintef Kåre Helge Karstensen spørsmål ved.

Det colombianske kullet skipes nemlig over halve kloden til Norge, i en sjørute elleve ganger så lang som fra Svalbard.

– Å bruke kull fra Svalbard gir et langt mindre fotavtrykk for klimaet, sier han.

60.000 tonn kull til fabrikkene

I sementfabrikkene brukes kull som brensel i ovnene, og Kåre Helge Karstensen har siden 80-tallet hjulpet både norsk og utenlandsk sementindustri med å kutte i kullbruken.

I Norge er det to sementfabrikker, eid av Heidelberg Materials. Karstensen har samarbeidet mest med fabrikken i Brevik i Telemark, som i dag erstatter 75 prosent av det fossile brennstoffet med alternativt brensel.

Men fremdeles importerer Heidelbergs sementfabrikker hvert år 60.000 tonn kull til bruk i sine ovner.

Karstensen mener dette kunne være byttet ut med Svalbard-kull hvis det ble åpnet ei ny gruve på øygruppa.

– Det er ingen tvil om at norsk industri kunne brukt kull fra Svalbard. Det er åpenbart, sier han.

– Ikke komfortabel

Kenneth Hansen er hovedtillitsvalgt ved Heidelberg Materials andre sementfabrikk i Norge. Fabrikken ligger i Kjøpsvik i Narvik rett ved kai, og får skipslaster med kull inn Tysfjorden.

Det meste av dette er hentet fra gruvedrift i Colombia.

– Jeg er ikke komfortabel med det, sier den tillitsvalgte.

Hansen sier at det er hans ansvar å sørge for at de som leverer råvarer til bedriften overholder lover og regler.

– Men jeg vet jo ikke hvilke arbeidsforhold arbeiderne i disse gruvene har.

Heidelbergs sementfabrikker brukte tidligere kull fra Svalbard i sin produksjon.

– Der visste vi at arbeidsforholdene var gode. Jeg har besøkt gruvene der, sier Kenneth Hansen.

BEKYMRET: Kenneth Hansen liker ikke at sementfabrikken i Kjøpsvik blant annet henter kull fra Colombia. FOTO: Kalle Punsvik.

Kalle Punsvik

– Bedre kvalitet

Den tillitsvalgte stiller også spørsmål ved klimaargumentet for å legge ned norsk kulldrift.

– Kullet vi importerer har ikke på langt nær den kvaliteten som kullet fra Svalbard hadde. Svalbard-kullet var tørrere og frøs ikke til is om vinteren, det hadde mye lavere svovelinnhold og liten askerest. Det var heller ikke forurenset av mye stein og annet materiale.

Hansen legger til at kullet fra Svalbard hadde høyere brennverdi, altså at det ga mer varme for samme volum.

– Det betyr at vi må importere en større mengde kull fra utlandet, og at mer må fraktes.

Kullet fra Colombia skipes via Nederland til verdens nordligste sementfabrikk.

– Det er en lang strekning med mye CO₂-utslipp, sier Kenneth Hansen.

– Hva tenker du om at Norge ikke selv utvinner kull?

– Vi må jo bli selvforsynt i større grad. Vi kan ikke stole på andre hvis det blir krig.

Er det mer industrikull?

De norske sementfabrikkene hentet tidligere kull fra Gruve 7 på Svalbard, som stengte i fjor sommer.

Sjefgeolog Malte Jochmann i Store Norske forteller at selskapet har prøveboret etter kull og gjort lovende funn i Adventdalen en halv mil fra Longyearbyen.

Kull fra dette feltet kan ha samme kvalitet som industrikullet i Gruve 7, men det er ingen planer om å åpne en ny Gruve 8. Det har Stortinget bestemt.

– Ville Heidelbergs sementfabrikker brukt kull fra ei ny gruve på Svalbard hvis det hadde samme kvalitet som i Gruve 7?

– Helt klart. Helt klart, sier Kenneth Hansen.

– Viktig å kjøpe kortreist

Mens sementfabrikkene bruker kull for å få høy nok temperatur i ovnene sine, bruker smelteverkene kullet som en komponent i den kjemiske prosessen for å lage metall.

NTNU-forsker Maria Wallin er en del av et team som jobber sammen med industrien for å redusere bruken av kull i verkene.

Wallin sier at det er et stykke igjen til Parisavtalens mål om at industrien skal være CO₂-fri innen 2050.

– At vi skal bli helt uavhengige av kull, er ikke mulig nå, sier forskeren.

Wallin mener det er gode grunner til å bruke Svalbard-kull i norske smelteverk framfor kull fra Sør-Amerika.

– Kullet får en kortere reise fra Svalbard. Dessuten har EU sagt at vi skal være mer selvforsynte med råvarer. I den geopolitiske situasjonen vi er i dag, er det viktig å kjøpe kortreist, sier forskeren.

– Rett på båt til oss

Det norskeide selskapet Finnfjord er blant smelteverkene som importerer kull. Hvert år skipes 35.000 tonn kull fra Colombia inn Finnfjorden til Finnfjordbotn i Troms.

Direktør Geir-Henning Wintervoll sier at omtrent 30 prosent av dette kunne vært byttet ut med kull fra Svalbard.

– Vi ville heller brukt kull derfra, sier han.

Finnfjords smelteverk har direkte tilgang til havn.

– Vi er det nordligste smelteverket i Norge. Kull fra Svalbard kunne kommet rett på båt til oss, det er en kjempekort strekning. CO₂-utslippet, både fra utvinning og transport, hadde blitt lavere enn med kull fra Colombia.

Smelteverket brukte i flere år kull fra Svea, en gruvene på Svalbard. Finnfjord testet også kullet i Lunckefjell, ei gruve som aldri kom i full drift.

– Vi kunne brukt kull fra Lunckefjell, og ble litt overrasket da gruva ble murt igjen. Vi ville også teste kull fra Gruve 7, men fikk aldri tilgang til det, sier Geir-Henning Wintervoll.

Elkem vil også teste Svalbard-kull

Elkem importerer hvert år rundt 400.000 tonn kull til sine smelteverk. Selskapet vil ikke oppgi hvor de henter råvarene, men Fremtiden i våre hender slår i en rapport fra 2023 fast at kullet kan være fra Colombia.

Elkem har også brukt kull fra Svalbard, men kommunikasjonssjef Marianne Stigset sier at selskapet de siste årene ikke har fått Svalbard-kullet til å stemme i sin produksjon.

Stigset sier at Elkem ville testet om kvaliteten var riktig for deres smelteverk hvis det ble åpnet en Gruve 8 på Svalbard.

– Ikke noe godt svar

Jan Ivar Korsbakken er forsker ved den uavhengige forskningsstiftelsen Cicero, og jobber særlig med klimaøkonomi og utslippsreduksjoner.

Vi har spurt Korsbakken om han er enig i at det ville være bedre for klimaet å åpne en ny gruve på Svalbard framfor å bruke colombiansk kull i norsk industri.

– Jeg har ingen detaljkunnskap om kull fra Colombia kontra Svalbard, og har ikke noe godt svar på hva som er best for klimaet i dette tilfellet, sier Cicero-forskeren.

Han er ikke enig i at reiseveien med båt har mye å si i klimaregnskapet.

– Utslippene fra et bulkskip som seiler fra Colombia til Europa er på ingen måte neglisjerbare. Men det lastes mye kull på hver båt og utslippene herfra er som en fotnote å regne i forhold til utslippene fra bruken av kullet, sier Korsbakken.