KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

Etter at partene i arbeidslivet ble enige om en ny offentlig tjenestepensjon i mars 2018, har Steinar Fuglevaag reist land og strand rundt for å informere medlemmene i Fagforbundet om konsekvensene for ulike yrkesgrupper og årskull. Den avtalte ordningen, som omfatter alle som er født i 1963 eller seinere, trer i kraft fra 2020.

p

Beroliger bekymrede

Fagforbundets ekspert opplever at mange han møter er bekymret fordi de tror rettigheter forsvinner.

– De tror AFP blir borte eller at man må løpe til banken og begynne å spare selv. Jeg bruker mye tid på å berolige folk med at vi fortsatt har Norges beste pensjonsordning, sier Fuglevaag, som sist uke snakket om tema på et frokostmøte i regi av Senter for seniorpolitikk.

Der advarte han blant annet mot medieoppslag som skremmer opp folk til å tro at alle må vite alt om pensjon. Sånn er det ikke. Det er ingen enkel ordning, men den blir bra, forsikret han.

– Jeg sier ikke at folk ikke skal bry seg om pensjon, men de skal heller bruke tida på jobb, familie og andre ting. Den ordningen som nå er på plass i offentlig sektor, er god for de aller aller fleste, og så god det omtrent er mulig å få en tjenestepensjon i Norge.

Ikke lytt til selgere

Fuglevaag anbefaler alltid å sjekke hvem de er og hvor de jobber, de som sier at man må spare selv.

– De har en jobb å gjøre. Det er å selge de produktene som finansindustrien til enhver tid vil at vi skal kjøpe.

Overfor unge understreker han alltid at den nye ordningen i offentlig sektor ivaretar også dem.

– De unge kan ta det helt med ro. Dersom du begynner å jobbe i barnehage eller på sykehuset så får du en bra pensjon om 40-45 år.

Fuglevaag mener de først og fremst bør la være å lese Dagbladet eller høre på banken. Unge arbeidstakere må gjerne spare, men da skal det være til en buffer eller egenkapital til bolig.

– Ikke begynn og tenk pensjon som 22-åring. Det skal ikke være nødvendig.

p

Negative utslag

At akademikerne har uttrykt misnøye med avtalen, er helt fint sett fra Fagforbundets ståsted. Det tyder på at den sosiale profilen er grei, mener Fuglevaag. Han legger likevel ikke skjul på at det er skjær i sjøen.

– Utfordringen er de sosial forskjellene som kan oppstå mellom de som jobber lenge og de som ikke klarer det.

Årsaken er den såkalte levealdersjustering, som ble innført fra 2011 som en del av pensjonsreformen. Den betyr at pensjonen din blir justert ut fra forventet gjenstående levealder for ditt årskull. Starter du uttak tidlig, blir «potten» fordelt på flere år, og den årlige pensjonen dermed lavere. Og fordi levealderen øker, må unge jobbe litt lenger for å oppnå samme årlige pensjon som eldre generasjoner.

– Levealdersjustering er veldig matematisk og direkte, og slår inn på alle. Det er den som gjør at pensjonsnivået, og at risikoen for at noen får dårlig pensjon, er som den er. Vi kommer til å være veldig tett på både politisk nivå og forskningsmiljøet for å diskutere effektene av levealdersjustering framover.

Forhandlinger om særaldersgrenser

Fuglevaag peker på at det fortsatt er stor lønnsforskjell mellom menn og kvinner, at mange jobber deltid i offentlig sektor, og at mange som vil jobbe mer ikke får større stillinger. For Fagforbundet er det avgjørende at økonomiske forskjeller ikke øker ytterligere på grunn av pensjonssystemet når folk blir pensjonister. Forhandlinger om utforming av nye regler for særaldersgrenser blir svært viktig.

– En av de store diskusjonene framover blir særaldersgrenser. Hvem kan jobbe lenge, hvem kan ikke det.

I avtalen om ny offentlig tjenestepensjon er behovet for særaldersgrenser slått fast, men ikke hvilke yrkesgrupper som i framtida skal ha særaldersgrenser, hva grensene burde være og hvilke rettigheter de skal innebære. Drøyt en tredel av medlemmene i Fagforbundet har særaldersgrenser i dag. Hjelpepleiere, helsefagarbeidere, hjemmehjelpere, og renholdere er blant en rekke grupper som nå har muligheter til å slutte tidligere ved behov.

p

Vil fjerne særaldersgrenser

Innen 1.november i år skal det lages regler for hvordan man skal regne ut pensjon for dem som allerede i dag har særaldersregler.

– Deretter kommer den politisk diskusjonen «hvem skal ha særaldersgrenser i framtida». Den blir interessant. Da skal man diskutere alles særaldersgrenser. Der er det mange med sterke meninger, og både interessefellesskap og interessemotsetninger.

Av regjeringspartiene ønsker Venstre og Frp å fjerne alle særaldersgrenser og sette 75 år for alle som øvre grense.

– Vi vil opplagt bli utfordret på dette så vi må involvere oss, drive politisk påvirkning og forsøke binde noen andre politiske partier til masta. En ting er om noen bare bestemmer det, noe annet om man forhandler om det, sier Steinar Fuglevaag.