BARE BEGYNNELSEN: Sture Pedersen er redd at posttjenestene i distriktene skal bli kraftig redusert etter at ombæring på lørdager forsvinner og postdirektivet implementeres. – Vi har sett det før: Når man først reduserer tjenester, er det lettere å fjerne mer etter hvert.
Høyre-ordfører mot postdirektivet
Sture Pedersen (H) i Bø i Vesterålen er uenig med sin egen regjering. – Det handler om mer enn post, sier han.
morten.hansen@lomedia.no
Bø-ordføreren vil ikke ha postdirektivet i Norge. Han mener det kan være starten på en ny sentraliseringsbølge.
– Man har lagt til rette over generasjoner for at man skal bo i hele landet – uansett regjering. Selvfølgelig kan man ikke kreve det samme overalt. Men det er noen grunnleggende ting som må være på plass. Postombæring er en av disse, fastslår Sture Pedersen.
Høyremannen har vært ordfører siden 2007, og er kjent for å si fra – både til politiske motstandere og partifeller. Da partikollega og EU-minister Vidar Helgesen reiste til Brussel for å fortelle at Norge vil implementere postdirektivet, var det uten Pedersens velsignelse.
– Jeg bryr meg egentlig ikke om det tekniske. Jeg er en praktisk ordfører. Og det jeg ser er at posttilbudet blir dårligere når dette innføres. Slik vil jeg ikke ha det, sier Pedersen.
Reelle alternativer
Han tror ikke på dem som sier at tilbudet ikke vil svekkes. Å sende brev til distriktene er dyrt. Og forsvinner brevposten, tror han det på sikt vil gå ut over pakkeposten.
– Vi er avhengig av post. Så enkelt er det. Jeg vet at det er mange som vil argumentere for at det finnes alternativer. Men i realiteten er det ikke det. Å sende et brev og en pakke hit er veldig dyrt. Det er ikke alt som kan løses av markedskreftene, sier Pedersen.
Likt tilbud
Ordføreren er ikke blind for at postmengden stadig blir mindre, og ser at digitaliseringen erstatter mange av den tradisjonelle postens tilbud. Likevel frykter han en svekkelse av posttjenestene.
– Vi kan sende e-post, og dokumenter kan overføres via data. Men sannheten er at det heller ikke er godt nok utbygd. Da står vi igjen med den tradisjonelle posten. Det kan ikke være slik at tilgang til post styres av hvor du bor, mener høyreordføreren.
Han mener omstillingen av Posten så langt har vært vellykket. Selv om postkontorer har blitt lagt ned, har kundene fått gode tjenester gjennom blant annet post i butikk. Han frykter innføringen av postdirektivet vil endre dette.
– Vi tok oss råd til å sende post rundt i hele landet da vi var et fattig land. Nå har vi velstand og skal ikke ta oss råd til det? Jeg vil ikke at det skal skje at posten ikke kommer fram som forventet.
Handler om mer enn brev
Pedersen mener posttjenestene er en sentral del av infrastrukturen i et land. Han er redd svekking av posttjenestene vil være med på å starte en ny sentraliseringsbølge.
– Jeg tror ikke alle tar inn over seg at postombæringen ikke bare handler om å frakte brev. Det handler også om hvilket bosetningsmønster vi skal ha. Er det ønskelig at man ikke skal ha bosetning i distriktene, så må politikerne si det. De må våge å fortelle hvilke tjenester man ikke kan forvente å få.
Må fordele utgiftene
Ordføreren i den lille vesterålskommunen, 1438 km fra Oslo, skjønner at regnskapene viser at det ikke er lønnsomt å sende post til Bø kommunes 3.000 innbyggere. Han er ikke like sikker på at det er samfunnsøkonomisk ulønnsomt.
– Man kan regne på alt. Dette er et stort regnestykke. Vil man virkelig at alle skal bosette seg rundt de største byene? Posten blir nok billigere, men hva med presset det fører med seg? Og hvem skal ta seg av verdiene som skapes langs hele kysten og innerst i dalene, spør Pedersen.
Han mener de som bor i sentrale strøk må tåle å betale litt mer, for å sikre like tjenester til samme pris i hele landet.
– Jeg er sikker på at hvis vi ikke har hatt så god infrastruktur som vi har i hele landet, så hadde vi ikke vi hatt den velstanden som fiskeriene og oljen har skapt. Posten er en viktig del av denne infrastrukturen. Det er derfor jeg er mot at postdirektivet skal implementeres, understreker Pedersen.
«Det handler også om hvilket bosetningsmønster vi skal ha.»
Mest lest
Debatt
Så klart det går an å bli rammet av inflasjon og rentesjokk uten å gi avkall på fredagskosen, skriver Selma Brodrej.
Helena Yankovska/Unsplash
Jeg fryder meg over middelklassens økonomiske krise
Politiets manglende kunnskap om hva sosialarbeidere gjør, kan få konsekvenser for hjelpen de gir, mener John Kjetil Støle.
Erling Slyngstad-Hægeland
I sju år var John Kjetil ute av politiet. Da innså han noe viktig
Hanna Skotheim
Forsinkelser i utbetalinger
En utbredt misforståelse er at IA-avtalen ikke gjelder lenger, forteller rådgiver i LO, Gry Gundersen.
Eirik Dahl Viggen
Sykefravær: Arbeidsgivere kutter i egenmeldingsdager
HOTELLFØLELSEN: I toppetasjen til IT-bedriften Intility kan de ansatte spise lunsj fra «hotellbuffet» hver dag. Stian Aas er svært fornøyd med tilbudet.
Sissel M. Rasmussen
Bli med på lunsj i fire ulike bransjer. Forskjellene er enorme
Brian Cliff Olguin
Kristin jobber gratis 240 timer i året for å få vaktplanen til å gå opp
«Kari» ble utfryst og mobbet av arbeidskollegaene om bord, hvor hun bodde 28 dager i strekk. (Illustrasjonsfoto)
Martin Guttormsen Slørdal
I flere år ble «Kari» trakassert: – Helt forferdelig å være på jobb
Avgjørelser i Arbeidsretten er endelige, og kan ikke ankes.
Håvard Sæbø
Ble syk etter én dag i ny jobb – nå må kommunen betale sykepenger
Bredtveit fengsel er dårlig egnet til å ta imot de som sliter mest, hevder både ansatte og eksperter fra en lang rekke fagmiljøer.
Eirik Dahl Viggen
Flere fengsles etter selvmordsforsøk. Bak murene blir det bare verre
For snart to år siden opplevde de ansatte ved Nav Årstad at en kollega ble knivdrept på jobb. Her et bilde fra kontoret i dagene etter drapet.
Torstein Bøe / NTB
Etter Nav-drapet: 25 ansatte ved kontoret har sluttet hittil i år
Oljearbeideren har jobbet mange år i bransjen før han ble skadet og ufør etter bruk av trange vernesko på en plattform på britisk sokkel. Illustrasjonsfoto er tatt på norsk side.
Erlend Angelo
Arbeider ble ufør av for trange vernesko – avvist av Høyesterett
I årets oppgjør økte grunnbeløpet i folketrygden med 7.143 kroner – fra 111.477 kroner til 118.620 kroner fra 1. mai 2023. Det tilsvarer 6,41 prosent.
Colourbox
SV vil gi mer til trygdede og minstepensjonister. Se hva regjeringa svarer
Den takhøyden som liksom er så høy … den er ikke alltid så høy likevel, mener Olav Neerland om organisasjonen han er medlem av.
Hanna Skotheim
Olav ble kalt kvinnehater: – Jeg er ikke redd for å stikke hodet fram
Sužinokite, kiek šįmet Norvegijoje didės atlyginimai
Brian Cliff Olguin
Kiek šįmet Norvegijoje didės atlyginimai
Det har vært en klar økning av unge AAP-mottakere med psykiske lidelser de siste ti årene.
Gorm Kallestad / NTB
Tre av fire unge på Nav-ordning har psykiske lidelser
Lønnstyveri er nå ifølge den mest brukte metoden for arbeidslivskriminalitet, ifølge Lars Mamen i Fair Play Bygg.
Torgny Hasås
Etterlyser straff ved lønnstyveri: – Det er ikke likhet for loven
Kommentar
Vi er vitne til en urovekkende utvikling som fagbevegelsen, med LO i spissen, må møte med aktive grep, skriver Kjell Werner.
Sissel M. Rasmussen
LO-jubel med bitter bismak
Håvard Sæbø
Kimek-ansatte beholder jobben inntil videre
Ansatte ved flere plastbedrifter omfattes av Kjemisk-teknisk tariffavtale. Her jobber operatørene Chrisander Dahl (t.h.) og operatør Daniel Rafaelsen ved plastbedriften Protan i Lier.
Arkivfoto: Petter Pettersen
Over 3000 ansatte i kjemisk industri får ny lønn. Her er tallene
Morten Holm / NTB