Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

Bø-ordføreren vil ikke ha postdirektivet i Norge. Han mener det kan være starten på en ny sentraliseringsbølge.

– Man har lagt til rette over generasjoner for at man skal bo i hele landet – uansett regjering. Selvfølgelig kan man ikke kreve det samme overalt. Men det er noen grunnleggende ting som må være på plass. Postombæring er en av disse, fastslår Sture Pedersen.

Høyremannen har vært ordfører siden 2007, og er kjent for å si fra – både til politiske motstandere og partifeller. Da partikollega og EU-minister Vidar Helgesen reiste til Brussel for å fortelle at Norge vil implementere postdirektivet, var det uten Pedersens velsignelse.

– Jeg bryr meg egentlig ikke om det tekniske. Jeg er en praktisk ordfører. Og det jeg ser er at posttilbudet blir dårligere når dette innføres. Slik vil jeg ikke ha det, sier Pedersen.

Reelle alternativer

Han tror ikke på dem som sier at tilbudet ikke vil svekkes. Å sende brev til distriktene er dyrt. Og forsvinner brevposten, tror han det på sikt vil gå ut over pakkeposten.

– Vi er avhengig av post. Så enkelt er det. Jeg vet at det er mange som vil argumentere for at det finnes alternativer. Men i realiteten er det ikke det. Å sende et brev og en pakke hit er veldig dyrt. Det er ikke alt som kan løses av markedskreftene, sier Pedersen.

Likt tilbud

Ordføreren er ikke blind for at postmengden stadig blir mindre, og ser at digitaliseringen erstatter mange av den tradisjonelle postens tilbud. Likevel frykter han en svekkelse av posttjenestene.

– Vi kan sende e-post, og dokumenter kan overføres via data. Men sannheten er at det heller ikke er godt nok utbygd. Da står vi igjen med den tradisjonelle posten. Det kan ikke være slik at tilgang til post styres av hvor du bor, mener høyreordføreren.

Han mener omstillingen av Posten så langt har vært vellykket. Selv om postkontorer har blitt lagt ned, har kundene fått gode tjenester gjennom blant annet post i butikk. Han frykter innføringen av postdirektivet vil endre dette.

– Vi tok oss råd til å sende post rundt i hele landet da vi var et fattig land. Nå har vi velstand og skal ikke ta oss råd til det? Jeg vil ikke at det skal skje at posten ikke kommer fram som forventet.

Handler om mer enn brev

Pedersen mener posttjenestene er en sentral del av infrastrukturen i et land. Han er redd svekking av posttjenestene vil være med på å starte en ny sentraliseringsbølge.

– Jeg tror ikke alle tar inn over seg at postombæringen ikke bare handler om å frakte brev. Det handler også om hvilket bosetningsmønster vi skal ha. Er det ønskelig at man ikke skal ha bosetning i distriktene, så må politikerne si det. De må våge å fortelle hvilke tjenester man ikke kan forvente å få.

Må fordele utgiftene

Ordføreren i den lille vesterålskommunen, 1438 km fra Oslo, skjønner at regnskapene viser at det ikke er lønnsomt å sende post til Bø kommunes 3.000 innbyggere. Han er ikke like sikker på at det er samfunnsøkonomisk ulønnsomt.

– Man kan regne på alt. Dette er et stort regnestykke. Vil man virkelig at alle skal bosette seg rundt de største byene? Posten blir nok billigere, men hva med presset det fører med seg? Og hvem skal ta seg av verdiene som skapes langs hele kysten og innerst i dalene, spør Pedersen.

Han mener de som bor i sentrale strøk må tåle å betale litt mer, for å sikre like tjenester til samme pris i hele landet.

– Jeg er sikker på at hvis vi ikke har hatt så god infrastruktur som vi har i hele landet, så hadde vi ikke vi hatt den velstanden som fiskeriene og oljen har skapt. Posten er en viktig del av denne infrastrukturen. Det er derfor jeg er mot at postdirektivet skal implementeres, understreker Pedersen.

«Det handler også om hvilket bosetningsmønster vi skal ha.»