Alf Ragnar Olsen

alf@lomedia.no

– Du skulle vært her i helga, smiler Werner Lorentsen etter albue-hilsning i god koronastil.

Da var det tett opp mot tretti varmegrader i malmbyen. Men gråvær og duskregn er et passende bakteppe når tema er medlemmenes forventninger til redusert frekvens fra 7. juli. Som ikke akkurat oppfattes som en solskinnshistorie.

Omleggingen har utløst nedbemanning i stor skala, samtidig som arbeidspresset på de gjenværende øker. Amanda Dahlgren parkerer den røde Paxsteren på basen i Teknologibyen. Hun er en av de 957 som snart går ut døra for siste gang.

– Ja, først er det ferie og så venter ingeniørstudier, sier Dahlgren.

At hun slutter, synes plasstillitsvalgt Werner Lorentsen er veldig synd.

– Amanda er et av våre superbud. Rask, ryddig og flink. At vi mister folk som henne, er leit, sier han.

Godt skodd

Arbeidsgiver mener likevel at organisasjonen er godt skodd for det som venter.

– Det jobbes godt i hele organisasjonen for at dette skal foregå på en smidig og fin måte. Alt tyder på at vi skal være godt forberedt, sier pressesjef Kenneth Pettersen til Posthornet.

Leder Gerd Øiahals i Fagforbundet Post og finans sier det har vært jobbet godt med forberedelsene ute på enhetene, og at man totalt sett opplever at opplæringen har vært bra.

– Tidlig i prosessen var det behov for tiltak med tanke på koronasmitte, og det ble håndtert, slik at opplæringen ble oppfattet som trygg.

– Samtidig er det mange veteraner som opplever usikkerheten ved å bli kastet ut i noe ukjent, i form av nye arbeidsoppgaver og ruter. Når det skjer samtidig som at mange av ens kolleger forsvinner ut av Posten, er det fullt forståelig at dette oppleves som tungt og vanskelig for mange, sier Øiahals.

Endringene er så mange og komplekse at hun ikke tror den nye strukturen vil ha gått seg til før utpå høsten.

(27.02:) Gladmelding til postansatte: Løsning for 800 av de overtallige

SNART PENSJONIST: – Det blir tunge og lange dager for mange etter omlegginga, tror Knut Eriksson, som startet i Posten for 40 år siden.

Alf Ragnar Olsen

De yngste må gå

Postbud Bård Kristensen rygger bilen inn til ladeplass, og tømmer den for innkommet post. Han venter mye styr når endringene trer i kraft.

– Jeg tror det blir et jævla mas. Budene må lære seg flere ruter, og det blir en viss usikkerhet knyttet til hva man skal gjøre de ulike arbeidsdagene, sier Kristensen.

Han tror også at mange postmottakere ikke har fått med seg omleggingen.

– Det kan bli en god del misnøye og klager når det går opp for folk, sier han.

Under koronakrisen har mengden pakkepost økt betydelig, og Kristensen er spent på hvordan ting blir når situasjonen normaliserer seg.

– Det blir spennende. Har handlemønsteret endret seg, vil det såklart være bra for Posten, sier Kristensen - som er utdannet kokk.

Behovet for en dagjobb gjorde at småbarnsfaren begynte i Posten for et drøyt år siden.

Usikkerhet

At usikkerheten er stor, er distribusjonsleder Tor Arne Bratli helt enig i. På flere måter synes han prosessen har vært dårlig.

– Det er mye vi ennå ikke vet. Spesielt avisrutene vet vi lite om. Det er lange ruter, som innebærer at det skal kjøres utrolig mange kilometer ekstra. Den nye frekvensen gir også krav til at reklamen fordeles på distribusjonsdagene, slik at kundenes krav og forventninger i forhold til sine bestillinger blir innfridd.

– Selv om folk får nye ruter, skal de fortsatt ha faste ruter. Men mange har seniordager, og det betyr at mange vikarer nødvendigvis må inn i tillegg, sier Bratli - som har måttet stokke om på bemanningen.

– Det blir en tyngre og tøffere omstilling enn de fleste vil innrømme, mener Bratli.

– Jeg frykter en klagestorm fra mottakere og kunder, sier han - men påpeker at endringene også åpner muligheter.

– Redusert omdeling gjør oss langt mindre fleksible, men åpner også muligheter. Eksempelvis for å kjøre en rute dagen etter, om utenforliggende hendelser krever det. Samtidig har vi «ledige» dager, om vekst på pakkedistribusjon eller annet krever hyppigere frekvens, sier Bratli.

At omleggingen skjer på en tirsdag, mener han er uforståelig, og Bratli stiller spørsmål om hvorvidt postmottakerne er gjort godt nok kjent med endringene.

– Mange snakker om 1. juli-omleggingen, men det skjer altså først en uke senere - nemlig 7. juli. At slikt ikke er kommunisert ut tilstrekkelig tydelig er betenkelig, sier han.

Tunge dager

Merete Vatne skal kjøre postruten til Kjøpsvik, som betyr lengre dager og økt arbeidspress.

– Vinterstid blir det krevende kjøreforhold. Enda verre blir det når det tidvis er dobbel post, sier veteranen med 42 års fartstid i Posten. Hun fikk sin første postjobb i Hammerfest. Senere ble det jobbing i Oslo, i sentrum og på Hammersborg, før det etter hvert bar nordover igjen for harstadværingen Merete. Hun synes det er synd at de siste årene av karrieren blir så vanskelige som de tegner til å bli.

– Brevvolumet går ned, men likevel får vi tøffere arbeidsdager fremover. Det blir postomdeling på færre dager, ja - men ukene fylles opp av reklameruter og avisdistribusjon, og vi blir færre til å gjøre jobben, sier hun.

ØKT ARBEIDSPRESS: – Vi blir færre til å få posten frem, og på de andre dagene skal aviser og reklame distribueres. Kombinert med lengre ruter er ikke så lystig å tenke på, sier Merete Vatne.

Alf Ragnar Olsen

Plasstillitsvalgt Werner Lorentsen nikker.

– Posten har lenge vært en arbeidsplass hvor det nesten ikke finnes folk over 62 år. Det forteller mye om hvor fysisk tøft dette yrket er. Kanskje vi burde hatt særaldersgrense, sier han.

Bjørn Georg Pettersen har jobbet i Posten siden 1981, og trives. Men endringene som nå kommer, tror han blir utfordrende.

– Jeg har valgt å ikke tenke så mye på det. Er et vanemenneske og for gammel til å ha for mye opplæring og variasjon i jobben. Men man må jo rette seg etter ordrene som kommer, sier han.

Bekymret

Postbud Geir Hennes tilhører også veteranene i Narvik, med 37 års fartstid. Han trener for å holde «skroget» i form, men uroer seg over hvordan hverdagen blir etter 7. juli-omleggingen.

– Det er greit å gå løs på nye ting, om man mestrer oppgavene. Å bli kastet ut i noe man ikke kan, er verre. Jeg har fått to dagers opplæring på kompliserte ruter, og føler det er bare en fjerdedel av de nye oppgavene jeg mestrer, sier Geir.

Kollega Knut Eriksson er enig. Han er glad pensjonisttilværelsen bare er halvannet år unna.

– I høst har jeg 40 år i Posten. De tre første tiårene var veldig bra. Men når slike kutt og omlegginger skjer i en tid hvor alt er skjært til beinet er det forståelig at folk blir urolige, sier Eriksson.

SPENNENDE: Geir Hennes skal snart bytte ut den kjente postruten med en ny trasé. – Det er spennende å lære nye ting, men jeg føler at det burde vært mer tid til opplæring, sier rutinerte postmannen.

Alf Ragnar Olsen