Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

Vi er i Sem i Vestfold for å snakke om omstilling og veien ut av Posten med Ingvild. Som for så mange andre startet hennes karriere i Posten ved en tilfeldighet.

– Da jeg var ferdig med videregående skole, fikk jeg beskjed av moren min om å enten gå videre på skole eller skaffe meg en jobb. Jeg søkte på over hundre jobber, og en av de første søknadene gikk til Posten. Det var også det eneste stedet jeg fikk tilslag, forteller hun over en kopp kakao.

Ingvild begynte som tilkallingsvikar, og vi antar at engasjementet og pågangsmotet var det som sikret henne fast arbeid i Posten innen året var gått.

– De ringte etter meg hver dag. Jeg ba dem heller ringe de dagene jeg ikke trengte å komme, og da kom det ikke flere telefoner.

Etter tolv år i Posten er Ingvild nå smertelig klar over at jobben hun er glad i, vil forsvinne.

• Postkoms råd: – Søk nytt arbeid nå

Så tegnene

– Da regjeringen valgte å innføre det tredje postdirektivet, tenkte jeg at det ikke er lenge før det er slutt her også. Jeg så for meg at utviklingen ville bli mye av den samme som i de andre nordiske landene, hvor det har vært til dels drastiske kutt i omdelingsdager.

Fremtidsutsiktene var dermed ikke akkurat lystige.

– Det er trist, men det er den veien det går ettersom inntektene ikke er der lenger, medgir Ingvild.

Samtidig synes hun Posten i Norge har vært mye mer forutseende enn hva som har vært tilfellet mange andre steder.

– Jeg føler at postvesenet i mange andre land har gått litt på trynet og blitt overrasket over at det ikke er penger å hente på tjenestene lenger. I Norge har man sett fremover og merket seg utviklingstrekkene. Det er jo heller ikke Postens skyld at det ikke sendes brev lenger. Den digitale verden har tatt over. Det merker jeg jo på meg selv også.

• Norske postkasser tomme for brev to dager i uka. Nå krever Posten fortgang i omstillinga

Trist å miste

Vi ber henne beskrive sine egne følelser da det ble klart at postjobben en dag ville være historie.

– Jeg tenkte at Posten er en såpass fin arbeidsplass at det kommer til å bli trist å miste den. Men som mange har sagt, er det jo slik at de fleste i Norge ikke jobber i Posten. Jeg finner meg alltids noe annet, men kommer til å savne jobben her.

Ingvild ser ikke bort fra at hun kommer til å spøke med barnebarna en dag og si noe i retning av at «en gang jobbet bestemor i Posten, og der gikk vi rundt og la brev i postkassene til alle folk». De vil neppe ha noe forhold til det hun snakker om.

TRIVES UTE: Vær, vindt og frisk luft er noe av det Ingvild Lilleås setter stor pris på i jobben som postbud.

Kai Hovden

Har planlagt fremtiden

Med forståelse for situasjonen i Posten har Ingvild allerede en plan for fremtiden.

– For min del har jeg planlagt dette i et par år. Jeg og samboeren har lagt det opp slik at han skal gå på skole nå, så kan jeg starte på skole når jeg ikke har noen jobb lenger. Ettersom jeg har visst om dette en stund, har vi lagt det opp slik. Jeg har lenge hatt lyst til å videreutdanne meg, men jeg har ikke hatt råd siden jeg må gjøre det som privatist.

Logistikk og ledelse står øverst på listen når Ingvild en dag søker tilbake til skolebenken.

– Per i dag er jeg stedfortreder for min driftskoordinator, og stepper inn for henne blant annet de fem ukene i året hvor hun har ferie. Det er veldig gøy og noe jeg kunne tenke meg mer av. Jeg er også veldig glad i logistikk – det får verden til å fungere, mener hun.

REAL BEHANDLING: Ingvild Lilleås forventer at Posten håndterer omstillingene som er i vente på en skikkelig og real måte.

Kai Hovden

Tillitsvalgt

Ingvild er Postkom-tillitsvalgt for medlemmene ved Sem og Nøtterøy enhet.

– Det har jeg vært i to omganger. Først i et par år da jeg var temmelig fersk i Posten. For tre-fire år siden ble jeg spurt på nytt, og takket ja ettersom ingen andre ville stille. Jeg trives veldig godt i rollen som tillitsvalgt, og det virker som mine arbeidskollegaer er fornøyde også. Det viktigste for meg er å ha et godt forhold til de andre på jobben, og å ha en leder som respekterer den jobben den tillitsvalgte gjør - noe jeg er så heldig å ha.

Reaksjonene blant kollegaene har vært delte etter at det ble klart at det går mot store kutt i Posten.

– Mange av de eldre har rett og slett blitt litt forbanna. De synes det er tåpelig at det skulle ende slik. Samtidig har jeg ikke fått noen gode svar på hvordan de mener det burde ende. De er nok redde for at service og kvalitet ikke skal bli den samme lenger.

Her er vi tett på spørsmålet som på sikt kan være verdt så mye som en milliard kroner i året – altså det staten vil måtte ende opp med å betale for ulønnsomme posttjenester dersom man fortsetter som i dag.

– Blant de yngre har vi hatt en del som har funnet seg andre jobber. Vi har vært tidlig på banen og gitt klar beskjed om at de bør slå til om de får tilbud om noe annet å gjøre, uansett alder og ansiennitet. Det er også mulig å få gå tidligere fra Posten enn hva oppsigelsestiden tilsier, for å sikre at de kommer over i annet arbeid.

To forsvant ut til annen jobb i sommer, og en tredje følger etter over jul.

Motiverer folk til å søke

Hvordan er det med arbeidsmarkedet i nærmiljøet for de som ønsker å søke seg bort fra Posten?

– Kommer an på hvor kresen du er og hvor høy utdanning du har, sier Ingvild.

Som kjent er det ikke så mange postansatte som har høyere utdanning, og dermed begrenser mulighetene seg noe.

– Vi har snakket mye om dette, og har anbefalt folk å søke på jobber hvor det også ramses opp en del kvalifikasjoner de ikke har. Velger de å satse på deg, kan du læres opp. Det er jo også muligheter til å søke støtte til utdanning fra forbundet, minner hun om.

Det har vært betryggende for folk, og gitt dem ekstra selvtillit inn i søknadsprosessen.

– De som er yngre enn meg, søker aktivt på andre jobber. Det finnes fremdeles en del industri her og en del andre arbeidsplasser. Utfordringen er at folk trives veldig godt i Posten og dermed ikke har lyst til å slutte.

Ryddige forhold og at arbeidsgiver og forbund leter etter løsninger i fellesskap, er mye av årsaken til at det er slik, tror Ingvild.

• Bring frakter stadig flere pakker, men har ikke blitt den redningsplanken Posten håpet på

Klorer seg fast

Selv har hun tenkt til å bli i Posten så lenge som mulig før hun går løs på utdanningen.

– Nå kan jeg alltids nyte resten av livet i Posten. På mitt team er det en del eldre folk som snakker om å pensjonere seg, og dermed kan det hende jeg sitter med en jobb til andre runde av omstillingen hvor man ser for seg å redusere til omdeling én dag i uken. Det er ikke noe jeg tar høyde for, men det er lov å håpe.

I så måte kan Ingvild klare å klore seg fast frem til 2022.

– Det jeg liker best med Posten er at jeg kan være ute hele dagen og møte folk, føle litt på været og få frisk luft. Jeg kan også love deg at du blir en rimelig erfaren sjåfør etter et år i Posten.

Så er planen å søke støtte til videreutdanning.

• Posten i økonomisk spagat: Må vente med nødvendige omstillinger til Stortinget har behandlet forslaget til ny postlov

Dobbeltløp

Som kjent jobbes det intenst med både omstillingsspørsmål og mulig forbundssammenslåing i Postkom om dagen. Det har også Ingvild sine tanker om.

– Personlig har jeg vært litt forundret over at sammenslåingen med et annet forbund ikke har skjedd tidligere. Vi har jo snakket om dette i en del år. Det burde ha kommet på plass før den omstillingen vi står overfor nå. Ikke at det har så mye å si i selve omstillingsprosessen, men mer fordi det kan virke meningsløst for folk å bry seg om sammenslåing når de kommer til å miste jobben uansett. Da blir det vanskelig å motivere folk, mener hun.

For Ingvild er det viktig at rettighetene og fordelene man har i Postkom, videreføres.

Hun mener det er bra at Postkom reiser rundt og informerer grundig om begge prosessene.

– Akkurat sammenslåingsarbeidet kunne man gjerne startet med tidligere, mens det nok ikke har vært like lett å komme tidligere i gang med omstillingsarbeidet. Vi vet samtidig at det er veldig viktig å komme ut med slik informasjon så tidlig som mulig. For medlemmene er det nok også noe helt annet å høre dette fra folk sentralt i forbundet enn fra oss tillitsvalgte som jobber sammen med dem på «gølvet», tror Ingvild.

Hun tenker at forbundssammenslåing er veien å gå.

– Så lenge vi får gjennomslag for kravene vi har stemt fram i fellesskap, er det greit for min del. Det er jo en realitet at vi må få på plass en sammenslåing om Postkom skal klare seg i fremtiden. Det vil også gi oss mye mer kraft når vi kjemper for våre saker. Vi er få igjen, så dette trenger vi.

Hun har også klare forventninger til Posten når stortingsvedtaket om ny postlov er i boks og omstillingen kan starte.

– Jeg forventer at det gjøres på en ordentlig og ryddig måte. At det vises ydmykhet og respekt for den jobben vi gjør – det er vi på «gølvet» som gjør jobben. Jeg forventer også at Posten er tidlig ute med informasjon, og at den formidles på en ærlig måte.

Hva med kroner og øre?

– For min del er ikke penger det viktigste. Jeg har sett hvordan det har gått med venner som har vært gjennom omstilling i andre bedrifter. Det har vært tøffe tak hvor beskjedene så å si har kommet over natten. Jeg håper ikke å oppleve noe slikt i Posten. Personlig er ikke sluttpakke så viktig for meg. Det er ikke noe man kan hvile på, det gjelder å gjøre en innsats for å komme seg videre, sier postbud Ingvild Lilleås.