Vil skattepolitikken avgjøre valget?
At penger er makt, mener Sofie Marhaug (Rødt) det er liten tvil om. Hun advarer mot aksjonsgruppene fra næringsinteressene som angriper skatter i Norge.
PANELET: Heidi Nordby Lunde (H, f.h.), LO-økonom Tiril Halvorsen, Devold-eier og aksjonist Knut Flakk, Sofie Marhaug (Rødt) og professor Ragnar Torvik diskuterte innretningen på skattepolitikken her til lands under Kartellkonferansen på Sundvolden.
Morten Hansen
alf@lomedia.no
Debatten i media har til tider vært opphetet, men når ting settes på spissen kan det også bli underholdende; som BA-deskens Ken Andre Ottesen i BA-desken viste med et skråblikk på medieoppslagene fra da Røkke «og andre dritt-rike nordmenn flyttet til Sveits for å bli kjempedrit-rike», for å unngå den hersens formuesskatten.
Da applausen hadde lagt seg var det duket for paneldebatt.
Hannah Gitmark ledet debatten. Hvorfor er skatt så betent, og hvordan skal vi få ulikhetene ned?
Økonomiprofessor Ragnar Torvik ledet det siste Skatteutvalget – som påpekte at skattenivået i Norge er høyt. Utvalget er kritisk til regjeringens prioriteringer. Man viser til at utgiftene til offentlig sektor har økt, og utgjør nå over 60 prosent av brutto nasjonalprodukt. I rapporten pekte de også på at selv om Norge har høyere pengebruk på offentlig sektor enn våre naboland, har vi ikke flere offentlige ansatte innen verken skole eller helse- og omsorg enn nabolandene.
– Det norske skattesystemet er i hovedsak ikke så verst. Men det hadde vært en fordel å få et skattesystem basert på bredere politiske kompromisser, slik at man unngikk store variasjoner i skattepolitikken ved regjeringsskifter. Et kompromiss bør innebære at vi bruker de skattene som har minst ulemper for samfunnet. Ved å i enda større grad benytte grunnrenteskatt, mente Torvik.
Rødts stortingsrepresentant Sofie Marhaug mente man tidlig fikk se at de rikes lobbyister påvirket debatten.
I kjølvannet av Røkkes Sveitsutflytting var det flere som fulgte etter. Det ble debatt om skattepolitikken. Formuesskatt, grunnrenteskatt, og det kom en sympatireaksjon til fordel for de som flyttet ut. Godt hjulpet av lakselobbyen. Dette tok fokus bort fra de som fikk dårligere råd, de som måtte stå i matkø. I stedet fikk vi en debatt om at skattenivået for de superrike var for høyt, sa Marhaug.
Sofie Marhaug, stortingsrepresentant Rødt.
Leif Martin Kirknes
En brems for næringslivet?
Devold-eier Knut Flakk ønsker en mer næringsvennlig innretning på skattepolitikken, og har startet Aksjon for norsk eierskap.
– Formuesskatt blir fremstilt som en skatt som skal ta de rike. Men det kommer for lite fram at det ødelegger for næringslivet. For eierne må ta penger ut av bedriftene sine for å betale skatt. Dermed setter det arbeidsplasser i fare, ettersom må tappe bedriftene for den kapitalen som skal skape vekst og arbeidsplasser for å betale skatteregninga, sa Flakk.
Han var åpen på at han og familien har diskutert hvorvidt de også skulle melde flytting til Sveits.
– Vi tok den praten rundt kjøkkenbordet hjemme. Skulle vi flytte ut, fordi skattesystemet er så håpløst? Men nei, vår familie har vært her i tre generasjoner for å skape, utvikle og bidra. Det skal vi fortsette med. Men vi har startet aksjonen for norsk eierskap for å skape bevissthet rundt dette, sa Flakk.
Han fikk støtte av stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde (H). Hun mente formuesskatten hindrer verdiskapning.
– Vi heller ønsker ikke skatt på arbeidende kapital. Vi mener denne kapitalen heller bør gå til å bygge fremtidens arbeidsplasser, sa Lunde.
Har ikke tatt for hardt i
Økonomiprofessor Ragnar Torvik ledet skatteutvalget som i sine konklusjoner anbefalte en betydelig reduksjon av nivået på inntektsskatten her til lands. Han forklarte dette med at en del skatter har uheldige virkninger.
– Skattenivået på arbeidsinntekt bør reduseres. For vi ønsker at flest mulig skal ut i arbeidslivet, og se at det lønner seg å jobbe. Da må en større del gå til arbeidstakerne. Videre foreslo vi å halvere formuesskatten, og doble bunnfradraget. Da vil den bli mer treffsikker. For da unngår man at gründere rammes, sa Torvik – som også var kritisk til selskapsskatten.
– Det er den mest skadelige skatten. For den går på overskuddet, og bremser vekst i næringslivet, hvor arbeidsplassene skal skapes, sa han.
Torvik snakket varmt for grunnrenteskatt, og mente inntektene herfra burde gå til å finansiere de nevnte skattelettelsene på inntektsskatt, samt lavere formuesskatt.
– Men det virker som om at det er tverrpolitisk enighet om å gjøre lite. For verken regjeringa eller Høyre viste vilje til å gjøre mer enn 20 prosent av de tiltakene vi foreslo, tilføyde Torvik.
LO-økonom Tiril Halvorsen var slett ikke enig i at Støre-regjeringen har tatt i for hardt når det gjelder skattepolitikken.
– Fakta er at de rikeste har blitt enda rikere de siste årene også. Jeg mener vi ikke må velge mellom omfordeling og vekst. Vi kan klare begge deler, sa Halvorsen.
Devold-eier Knut Flakk ønsket seg en skattepolitikk som ikke gir utenlandske bedrifter et konkurransefortrinn, og som svekker norske bedrifter.
– Vi ønsker ikke å flytte ut. Vi ønsker å bidra, og betaler gjerne vår skatt. Men vi ønsker at norske bedrifter skal ha like vilkår som de utenlandske. Det er der problemet ligger, og det er bakgrunnen for at vi startet aksjonen for norsk eierskap.
Må ikke kuppes av superrike
Rødts Sofie Marhaug er ikke i tvil om at de superrike aktørene påvirker debatten og at penger er makt. Hun viste til at rike næringslivseiere støtter aksjonene for et lavere skattenivå, og gir pengestøtte til de borgerlige partiene.
– Pengestøtten gjør at de borgerlige partiene kan ansette flere til å drive innflytelse i disse sakene. Så ja; det preger utvilsomt både debatten og politikken. Man ser det også i media. De kjøper annonseplass som ser ut som redaksjonelt innhold for å påvirke. Det er veldig synlig, og det gjelder å ikke være naiv på dette, sa Marhaug.
Rødt-profilen sa videre at for å videreføre den anerkjente norske modellen trenger staten skatteinntekter, men understreket at skattenivået i Norge ikke er spesielt høyt.
– Vi kan ikke konkurrere med stater som har spesialisert seg på å være skatteparadis, som Cayman-øyene eller Sveits. Debatten rundt skattepolitikken er prinsipielt viktig og går i bunn og grunn på demokratiet løs. Skal vi virkelig la de aller rikeste bruke sin økonomiske makt til å overstyre politikken som føres, og ta alle andre som økonomiske gisler? sa Marhaug.
Flakk understreker at han er kompromissvillig og åpen for samarbeid.
– Vi kan ikke ha en ustabil og flakkende skattepolitikk. Vi må ha langsiktighet. Vi må sette oss inn i hverandres ståsteder, og sette oss ned for å finne politiske løsninger, mente Flakk.
Heidi Nordby Lunde (H) avviste på sin side at næringslivsaktørene hadde for stor innflytelse på de politiske veivalgene i partiet eller for hennes egen del. Hun viste til det Kåre Willoch sa i sin tid; «når næringslivet snakker, så skal vi lytte, men med sunn skepsis».
– Det mener jeg vi skal gjøre. For næringslivets og samfunnets interesser er i stor grad sammenfallende. Vi trenger næringslivet og arbeidsplassene der, det er helheten som teller, fremholdt Lunde.
LO-økonom Tiril Halvorsen påpekte skattenivået nå er lavere enn under Solberg-regjeringen. Hun antydet at debatten preges av svartmaling fra de borgerlige partiene og bedriftseiernes side.
– Det er viktig å ha i bakhodet når debatten går. Det blir også forsøkt skapt et inntrykk av at formuesskatten rammer langt flere enn den faktisk gjør. Det er det også viktig å ta med seg. Formuesskatten er viktig og den er treffsikker, påpekte hun.