Reddet av EU og IMF
Da krisen rammet Romania med full tyngde stilte EU og IMF med lån og nødhjelp på 20 milliarder euro, framholder Stan Sorin i den største fagorganisasjonen.
nina.sandaas@lomedia.no
Romania har vært EU-medlem siden sommeren 2005. Stan Sorin, generalsekretær i landsorganisasjonen som er den største av fire i Romania, er fornøyd med det. Det er bare mulig å være utenfor, hvis man er Norge eller Sveits, ifølge Sorin som følger kongressen fra gjestebenken. LO har i flere år samarbeidet med hans organisasjon.
EU en god paraply
– Dere er i en heldig posisjon. For oss er EU er en god paraply å være under. EU har også tvunget oss til å gjennomgå reformer og ta tak i den utbredte korrupsjonen, sier han.
EU-medlemskapet betyr at 3 millioner rumenere, nesten en tredel av alle i yrkesaktiv alder, har søkt lykken i et annet EU-land, forteller Sorin. Disse har bidratt til økonomien ved å sende hjem penger og investere i ulike prosjekter. Og når så mange hadde reist ut, så arbeidsledighetstallene ganske bra ut ved årsskiftet – 4,6 prosent – inntil mange nå har begynt å komme hjem fra Spania, Italia og andre EU-land. Nå er ledigheten kommet godt over 6 prosent. Titusener av bedrifter er gått konkurs, og de som fortsatt består kutter i staben som før-evar-prinsipp.
Milliardlån
IMF-lånet og EU-støtten ble forhandlet fram av regjeringen i nær dialog med fagbevegelsen. Det betyr at 16 milliarder euro er plassert i sentralbanken for å støtte opp om landets valuta. Fire milliarder skal brukes til viktige infrastrukturtiltak, til nye arbeidsplasser og for å støtte statlige bedrifter. Fagbevegelsen måtte akseptere lønnsfrys for 600 000 ansatte i statlig sektor. Til gjengjeld ble dagpengeperioden forlenget fra ni til 11 måneder.
Svekket fagbevegelse
Fagbevegelsen i Romania er sterkt svekket gjennom de siste ti årene, delvis fordi så mange i arbeidsfør alder har reist utenlands - medlemstallet i Sorins egen organisasjon er halvert. Men også fordi holdningene til kollektive ordninger er blitt negative, og folks vilje til å demonstrere og streike er redusert. CNSLR-FRATIA har på bakgrunn av utviklingen forandret strategi for å rekruttere på grunnplanet og skolere de tillitsvalgte.
At landet har hele fire landsorganisasjoner fremmer ikke fagbevegelsen og er heller ikke så effektivt, mener Stan Sorin.
– I 2004 forhandlet vi om sammenslåing, men ledernes envishet stoppet prosessen. De betrakter organisasjonen som sitt eget leketøy. Vi må gjøre nye forsøk etter hvert. Vi trenger tid for å forandre tradisjoner og holdninger og bygge opp fungerende strukturer, for eksempel et streikefond, sier han.
Det eksisterer likevel et velfungerende trepartsamarbeid fra sentralt til regionalt nivå. Den sittende regjeringen – sosialdemokrater og konservative i koalisjon – har over 70 prosent oppslutning i parlamentet. Ikke å møte en virkelig opposisjon, kan være farlig, mener Stan Sorin.