Reformen har som mål å gi bedre behandling ute i kommunene og riktigere bruk av penger og personell.

Men regjeringspartiene på Stortinget sikrer flertall for reformen.

– På rødgrønn side er vi veldig fornøyde. Hovedbudskapet er bedre samordning, mer forebygging, styrking av de kommunale helsetjenestene og ytterligere spissing av spesialisthelsetjenesten, sier saksordfører Are Helseth (Ap).

Kort fortalt er målet å sikre riktigere behandling gjennom lokale helsesentre og samtidig avlaste spesialisttjenesten ved de store sykehusene. Det blir feil bruk av ressursene å sette en lege med mangeårig spesialistkompetanse til å behandle vanlige og ukompliserte folkesykdommer.

Ikke spare penger

Målet er ikke å spare penger, men å utnytte dem bedre. Og når kommunene pålegges nye tjenester, skal det følge penger med. Det forsikrer Helseth. Men her gjenstår det mye arbeid.

Finansieringen av den ambisiøse reformen er tatt ut av innstillingen og blir behandlet av et eget statssekretærutvalg. Et forslag skal foreligge i løpet av året. Det samme gjelder de juridiske og organisatoriske sidene av reformen. Foreløpig ligger det an til at Stortinget vedtar et rammeverk som senere blir fylt med detaljert innhold.

Opposisjonen mener at helsereformen er tom for innhold og at regjeringen har ført innbyggerne bak lyset.

– Reformen er med dette nærmest avlyst. Regjeringen sitter igjen med noen gode intensjoner, men alt innhold er tatt ut av forslaget. Det meste renner ut i sanden. Det er noe halvveis over det hele, sier lederen av helse- og omsorgskomiteen, Bent Høie (H), til NTB.

Ikke noe konkret

Frps nestleder Per Arne Olsen sier at samhandlingsreformen ikke inneholder noen konkrete tiltak som vil gi et bedre helsevesen. KrFs Filip Rygh mener at reformen er et utslag av handlingslammelse fra en splittet regjering.

Helseth erkjenner at det gjenstår å fylle reformen med innhold, men fastholder at det arbeidet er i rute.

– Vi anviser en politisk retning og forslår noen grep. Reformen vil bli konkretisert gjennom en ny helse- og omsorgslov, en ny nasjonal helseplan tidlig neste år og de årlige statsbudsjetter og kommuneproposisjoner, sier han.

Regjeringspartiene understreker at samhandlingsreformen vil gi kommunene økonomiske insentiver til å styrke det forebyggende helsearbeidet.

Forlik umulig

De rødgrønne regjeringspartiene klarte altså ikke å komme fram til et forlik med opposisjonen. De tre avviser ønsket om mer innsatsstyrt finansiering. Høie er rykende uenig og spår lengre ventelister.

– Nå reduserer de den inntektsandelen som er knyttet til pasientbehandlingen fra 40 til 30 prosent. Når 70 prosent av inntektene kommer fra staten uansett, vil ventetiden øke og aktiviteten synke. Det vet vi fra tidligere erfaring, sier komitélederen.

Regjeringspartiene sier at opposisjonen fremmet over 40 ulike krav med store økonomiske konsekvenser, uten noen forslag om budsjettmessig dekning.

– Noen konkrete egne forslag kommer de ikke med, og våre forslag vil de ikke være med på. Jeg frykter at entusiasmen og forventningene ute i kommunene vil fordampe når de ser dette, sier Høie. (ANB-NTB)