Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har tidligere uttalt at han heier på fagbevegelsen. Det fikk Arild Grande (Ap) til å stille spørsmål til onsdagens spørretime om «hvilke deler av regjeringens fagforeningsfiendtlige politikk han vil endre for å følge ord med handling».

Torbjørn Røe Isaksen startet med å hevde at spørsmålet var polemisk, og bagatelliserte viktigheten av å øke fagforeningsfradraget.

– Hvis det å ikke øke fagforeningsfradraget er en målestokk på fagforeningsfiendtlighet, er det mange prominente statsråder fra Arbeiderpartiet som er i samme båt. Fradraget økte ikke mellom 1980 og 1998, sa han fra talerstolen på Stortinget.

– Det er fagbevegelsens ansvar å verve medlemmer til fagbevegelsen, la han til.

Utelukker ikke

Samtidig utelukker ikke arbeidsministeren at Høyre som parti kan være på glid i dette spørsmålet.

– Det var blant annet etter mitt initiativ at Høyre i 2013 programfestet at vi skulle beholde fagforeningsfradraget. Før det hadde Høyre alltid vært tilhenger av å kutte det og ta det helt vekk, sier Torbjørn Røe Isaksen til FriFagbevegelse.

p

– Da det kom inn i programmet i 2013 var det en stor politikkendring i Høyre. Men det var omdiskutert. Mange var mot det. Samtidig var det viktig fordi det slo fast at fagforeningsfradraget både er bra og fornuftig, poengterer han.

Formuleringen som ble vedtatt betydde at man skulle beholde fradraget på dagens nivå.

– Den gang var det ment som at man ikke skulle kutte i fradraget. Etter seks og et halvt år har det imidlertid betydd at man aldri har inflasjonsjustert eller økt det, sier han.

Skattefradraget for fagforeningskontingent har stått stille på 3.850 kroner siden 2013 og har dermed blitt svekket i verdi når priser og lønninger har steget. Dette fradraget skulle ha vært på 4.350 kroner dersom det hadde fulgt prisstigningen.

– På landsmøte i mars mener jeg vi bør få en formulering som ikke lover å øke det, men samtidig gjør at vi ikke låser oss til at det ikke kan økes, sier han.

Både i regjeringserklæringen og i Høyres program står det at det skal ligge fast ut denne perioden.

Røe Isaksen innrømmer at det er store utfordringer på områder hvor det er lav organisasjonsgrad. Han innrømmer også at selv om organisasjonsgraden i dag er stabil og høy (rundt 50 prosent), er det også tegn til at man bør begynne å bekymre seg for at den går ned.

– Det er et problem for hele arbeidslivsmodellen vår. Det er bekymringsfullt i forhold til trepartssamarbeidet. Det har aldri vært så mange medlemmer i fagorganisasjonene. Men andelen øker ikke av den grunn, sier Torbjørn Røe Isaksen.

Han gjentar at det er en god idé å vedta ny politikk på området.

– Jeg ønsker en åpen formulering, som gjør det klart at fagforeningsfradraget kan prisjusteres, og at det kan økes. Da blir det en prioritering i de årlige budsjettene.

– Står ikke til troende

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen mener Torbjørn Røe Isaksen ikke står til troende.

– Den regjeringen han selv har vært en del av siden 2013 har hatt muligheten til å øke fagforeningsfradraget i snart sju år. Sannheten er at denne høyreregjeringen har valgt reelt å kutte i fagforeningsfradraget i samtlige budsjett de har lagt fram, sier Gabrielsen i en kommentar til FriFagbevegelse.

Han viser til tidligere visepresident i USA, Joe Biden, og hans ord: «Ikke fortell meg om dine verdier. Vis meg budsjettet ditt så kan jeg fortelle deg hva du verdsetter».

p

– Det passer godt til Røe Isaksens gjentatte forsøk på å fri til arbeidsfolk, legger han til.