Ida Bing

ida.bing@lomedia.no

Ida Karine Gullvik

ida.karine.gullvik@lomedia.no

– På karbonfangst har vi kjempet med nebb og klør for å få iverksatt nødvendige investeringer fra statlig hold. Det ligger an til å komme i løpet av året, men her burde vi allerede vært i en verdensledende posisjon hvis man hadde lytta mer til industrien.

Det sier konserntillitsvalgt i Aker ASA, Atle Tranøy.

Han forteller at industrien har vært klar for å ta en grønn retning i årevis, og flere grønne prosjekter ligger klare. Men det har manglet politisk vilje til å sette det hele i gang.

Faren nå, i en tid med koronakrise og usikkerhet, mener Tranøy, er at selve kompetansebasen i bransjen står i fare for å forsvinne først. For det er kompetansen som skal sikre den grønne overgangen. Men vi kan allerede være for sent ute, peker han på.

Hør podkasten Rørsla her: Klima vs. arbeidsplasser – Kampen som vil prege tiden etter koronakrisa

Abonnér på Rørsla der du hører på podkaster!

Miljøbevegelsen misforstår

Tranøy sier at industrien har flere grønne prosjekter som ligger klare. Særlig innen karbonfangst, med både Norcem på Brevik og anlegget på Klemetsrud som er klare.

– De venter bare på tillatelser fra myndighetene, understreker han.

Kværner har kontrakt på og er i gang med havvindprosjektet Hywind for Equinor. Men det er et lite prosjekt med 11 møller som knapt vises igjen i ordrebøker og bemanning hos Kværner, forteller Tranøy. For det tar tid å utvikle grønne prosjekter som gir avkastning.

Og det er her Tranøy mener det ligger en misforståelse hos både miljøbevegelsen og politikere:

– Det er en misforståelse å beskylde oljeindustrien for å være sinkere i det grønne skiftet. I Norge er det faktisk stikk motsatt, det er samme kompetansemiljø som står for å drive fram det grønne skiftet.

Han legger til:

– De som tror at industri som i dag avhenger av aktivitet i oljevirksomhet, enkelt kan vris over til satsing på havvind, har misforstått. Det vil ta noen år før det kan skje, og nettopp derfor avhenger industrien av tiltak for å sikre aktivitet fram til det.

Kompetanse som forsvinner

Aktivitetsnivået er viktig, og veien mot grønn omstilling handler om å bevare de jobbene som allerede er i norsk olje og gass i dag, mener Tranøy.

– Det er her den fatale feilslutningen ligger. Overgangen til de nye, grønne næringene er betinget av oppegående kompetanse og et teknologimiljø som skal sikre at overgangen faktisk skjer.

Kompetansen som skal sikre overgang, er utsatt nå, peker Tranøy på.

– Den kompetansebasen er ikke en konstant størrelse som vil være tilgjengelig i det øyeblikket den aktuelle satsing skal skje. Og faren nå er at vesentlige deler, for å ikke si grunnfjellet i den teknologi- og kompetansebasen, står i fare for å forsvinne hvis de negative virkningene i oljeindustrien nå slår inn.

Tapte arbeidsplasser og tapt konkurranse

Tranøy er bekymret for arbeidsplassene i norsk olje- og gassnæring. Det handler om titusenvis tilsammen, om man regner med ringvirkningene det kan få for underleverandører så vel som de store oljeselskapene.

– Vi merker gradvis det dramatiske fallet i investeringer fra selskapssiden, sier Tranøy.

I tillegg møter bransjen på hard konkurranse fra utenlandske aktører, som har kommet langt med sine grønne prosjekter:

– Vi har tapt unødvendig terreng allerede, med tanke på vår posisjon internasjonalt, sier Tranøy.

Han viser til Storbritannia, som har tallfesta konkrete mål om havvind. Tyskland, Nederland, Frankrike og Danmark har utviklet regulatoriske rammeverk som samsvarer politisk, slik at industrien vet hva de har å forholde seg til. Det savner Tranøy i Norge.

– Vi klarer liksom aldri å komme oss ordentlig ut av startgropene i dette bildet, og vi har ikke så veldig mye mer tid på oss.

Regjeringen: Følger opp

«Regjeringen legger ned et stort arbeid med å følge opp ambisjonen om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO₂-håndtering i Norge. Vi er nå i sluttfasen av å utarbeide grunnlaget for regjeringens og Stortingets beslutning.»

Det skriver olje- og energiminister Tina Bru i en epost til FriFagbevegelse. Videre svarer Bru at det ikke kan bli tatt avgjørelser om å sette i gang og investering i prosjekt før det har blitt gjennomført en grundig kvalitetssikring.

«Ved investeringsbeslutning vil det være avgjørende om prosjektet vil bidra til kunnskapsspredning og teknologiutvikling internasjonalt. Da må kostnadene være på et akseptabelt nivå.»

Hun legger til:

«Er kostnadene for høye, risikerer vi at prosjektet vanskeliggjør arbeidet med CCS internasjonalt. Det vil ikke tjene klimaet og heller ikke norske selskaper som jobber med CCS.»

Avklaringer om havvind før sommeren

Om havvind spesielt, som Tranøy viser til, skriver Bru følgende:

«Vindkraft til havs, både bunnfast og flytende, byr på store muligheter for norske bedrifter. Norsk kompetanse er førende i utviklingen av flytende vindkraft.»

Det største markedet for vindkraft til havs vil i hovedsak og på kort sikt være i utlandet, der både kraftprisene er høyere og alternativene på land er dårligere, presiserer oljeministeren.

Bru viser til at det i de siste ti årene har det blitt bevilget over 500 mill. kroner til forskning innen havvind gjennom Forskningsrådets programmer.

«Enovas tilsagn om 2,3 mrd. kr i støtte til Hywind Tampen viser at virkemiddelapparatet har evne til å løfte store prosjekter. Regjeringen presenterte sin strategi for havvind i 2018, vi har fått på plass Havenergilova, og forskrift til denne og områder som vurderes åpnet har vært på høring.

Det arbeides med sikte på å avklare dette arbeidet før sommeren, skriver Bru.

Oljepakken i Stortinget

En samlet olje- og gassnæring leverte i april forslag til tiltak som sikrer investering og aktivitet på norsk sokkel.

De foreslo at selskap som investerer på norsk sokkel skal gis skattefradrag over ett år – samme år som investeringen gjøres – og ikke over seks år, slik det har vært.

Regjeringens oljepakke på 100 milliarder kan bli forsterket i Stortinget

Det vil bidra til et høyere aktivitetsnivå, også når bransjen skal gjennom en omstilling. Tranøy er tydelig på at den grønne omstillingsprosessen har blitt holdt tilbake av sene, politiske avgjørelser.

– Det er sendrektighet, dessverre, fra myndighetene, som gjør at vi har havnet på hælene nå.

Regjeringens hjelpepakke til oljenæringa, oljepakken, ble presentert i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Pakken frigjør 100 milliarder kroner over to år, men inneholder ingen skattefritak.

Pakken skal nå til behandling i Stortinget. Etter planen skal den være fremforhandlet denne uken. 12. juni behandler Stortinget pakka.

– Jeg er redd for at forslaget fra en samlet bransje skal bli en forhandlingssak blant politikerne, slik at summen av justeringer gjør at man ikke oppnår noe som helst, og prosjekter ender opp med å ikke bli utløst, påpeker Tranøy.

Bru peker på at regjeringen ønsker å sikre arbeidsplasser og aktivitet i næringen:

«Når det kommer til tiltakspakken så registrer jeg at flere har betegnet det som et godt utgangspunkt. Så vil det være at ulike aktører har ulike ønsker for hva som skal gjøres. Derfor ser jeg fram til gode forhandlinger i Stortinget. Regjeringens mål er at pakken skal sikre arbeidsplasser og aktivitet i næringen i den utfordrende perioden vi nå er inne i.»