JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Maritime fag

Det har vært sjøfolk i familien siden 1700-tallet. Nikolai (14) vil føre arven videre

Skolene og maritim næring må bli bedre til å rekruttere ungdom, mener 14 år gamle Nikolai Gjestrum.
FOR FÅ SJØFOLK: Nikolai Gjestrum (15) er en av få som velger å bli sjømann, selv om behovet er stort.

FOR FÅ SJØFOLK: Nikolai Gjestrum (15) er en av få som velger å bli sjømann, selv om behovet er stort.

Tri Nguyen Dinh

tri@lomedia.no

Gjestrum er bare 14 år og går i 9. klasse på Uranienborg ungdomsskole, men allerede nå vet han hva han vil bli: sjøkaptein.

– Min far var sjøkaptein, og både min bestefar og oldefar var sjømenn. Faktisk har det vært sjøfolk i familien siden 1742, så jeg føler meg litt forpliktet til å føre arven videre, forteller han.

Drømmen hans er å starte som matros for å få erfaring og lære faget fra bunnen av, før han en dag kan bli styrmann og til slutt kaptein.

Flere utdanningsmuligheter i Oslo

Nikolai har sett på utdanningsmuligheter ved skoleskipet «Gann» og en maritim skole i Stavanger. Men nå har Etterstad videregående skole gjenåpnet sitt utdanningstilbud for maritime fag – en nyhet som vil komme 6400 avgangselever i Oslo til gode.

Med gjenåpningen vil Etterstad videregående bli den eneste offentlige skolen i Oslo-området med maritime fag.

– Dette er en kjempegod nyhet for meg og andre i Oslo som ønsker en maritim karriere. Nå slipper 15-åringer å flytte hjemmefra for å bli sjømenn. Ikke alle er klare for det så tidlig, og det er noe jeg selv må vurdere, sier Gjestrum.

Evelyn Blom-Dahl i NHO Sjøfart mener dette er en viktig satsing for hele næringen:

– Endelig! Vi trenger flere med maritim kompetanse, og snart kan rederiene igjen rekruttere fra østlandsområdet. Dette er ikke bare bra for rederiene, men også for ungdom som får nye utdanningsmuligheter uten å måtte pendle langt, sier Blom-Dahl.

Yrkesvalg: Studere lenge, eller komme fort i jobb? Andrea (16) har ikke bestemt seg

Stor etterspørsel etter sjøfolk

Alt tyder på en lys framtid for maritim næring.

Behovet for norske sjøfolk vil øke i takt med satsingen på havvind og grønn omstilling, samtidig som cruise-trafikken, oppdrettsnæringen, fiskeri samt olje- og gass-sektoren etterspør flere arbeidere.

En rapport fra Menon Economics viser at endringene i maritim næring krever flere norske sjøfolk enn tidligere.

– Medlemmene våre rapporterer at det er vanskelig å rekruttere til alle stillingskategorier på sjøen. Vi må sikre at det utdannes nok sjøfolk med riktig kompetanse og satse på fleksible videreutdanningstilbud, sier Blom-Dahl.

I dag er det 9300 offiserer i næringen, men 6000 av disse vil gå av med pensjon i løpet av de neste ti årene.

NTNU i Ålesund anslår at norske rederier vil trenge 2800 nye skipsoffiserer innen 2026, og nesten 10 000 innen ti år.

Hver sommer er det fergekaos på grunn av manglende sjøfolk.

Maritimt Forum, en interesseorganisasjon for næringen, advarer om stor mangel på norske sjøfolk, fra matroser og skipsmotormekanikere til maskinister og styrmenn.

Selv om det er gode utsikter for maritim næring, er det få ungdommer som velger maritim utdanning. Hvert år står opptil 200 lærlingplasser tomme på grunn av mangel på søkere.

Rekrutteringsutfordringer

I Gjerdrums vennegjeng er maritim utdanning lite kjent. Foreløpig kjenner han ingen klassekamerater som har bestemt seg for en maritim karriere, noe han synes er synd.

– Skolene og maritim næring må bli bedre til å rekruttere ungdom. Yrket og utdanningsmulighetene er ikke godt nok kjent.

Hadde det ikke vært for at han har sjøfolk i familien, ville ikke han heller visst om mulighetene.

– Det er synd at mange ungdommer ikke vet at dette er en trygg og spennende karrierevei med gode jobbmuligheter og gode betingelser. En maritim utdannelse kan brukes både på sjøen og på land, sier den unge mannen.

Maritim Forum oppfordrer næringen til et «rekrutteringsløft» for å sikre kompetansebehovet framover. De mener politikerne bør øke antall studieplasser, rederiene må tilby flere lære- og kadettplasser og foreldre og lærere må bli bedre på å informere ungdom om mulighetene innen maritim utdanning.

Hans Sande, leder i Sjøoffisersforbundet, understreker at en karriere på sjøen ikke nødvendigvis betyr et livslangt yrkesliv på båt:

– Du kan faktisk like gjerne bruke den kompetansen du erverver som navigatør eller maskinist på land, fordi den erfaringsbaserte kompetansen er like etterspurt på land som den er om bord i fartøyet, sier Sande.

Over 80 prosent av bedriftene som svarte i Menons undersøkelse mener at praktisk og operasjonell erfaring fra sjø er avgjørende for å dekke framtidens kompetansebehov.

Aktuelt: Tusenvis av sjøfolk strandet på gamle båter

Fremsnakk

Forbundssekretær i Norsk Sjømannsforbund, Gunnar Amland, mener næringen selv, sammen med foreldre, kan spille en viktig rolle i rekrutteringen:

– Vi må framsnakke næringen. Det er avgjørende at ungdom får vite om de mange mulighetene en maritim karriere gir, at det er stort behov for norske sjøfolk nå. Foreldre må slutte å skremme barna vekk fra sjøen, slik de har gjort i generasjoner, sier han.

Han avslutter med en klar oppfordring:

– Maritim næring må bli flinkere til å vise fram det de har å tilby. Uten sjøfolk stopper de viktigste næringene i Norge opp. Det er ingen grunn til å ikke velge maritim utdanning nå.

Warning
Annonse
Annonse