JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjørene 1990 - 2014




01.01.2014
12:00
08.04.2015 13:41

-----------------------------------------------------------------------------------

2014

-----------------------------------------------------------------------------------

Et sjelden disiplinert lønnsoppgjør der alle de store tariffområdene endte opp med en lønnsvekst på omkring 3,2 prosent. Det eneste vesentlige avviket var lærerne, som endte med en lønnsvekst på 2,33 prosent. Årsaken var at tilleggene i dette området først ble utbetalt fra 1. september, da streiken i skolene var over.

I alle de store forhandlingsområdene måtte riksmekleren i aksjon for å lose partene fram til enighet. Det lyktes i alle områder unntatt i skoleverket. Strid om lærernes arbeidstid fikk Skolenes landsforbund, Musikernes fellesorganisasjon og Lektorlaget til å si nei til riksmeklerens forslag. Utdanningsforbundet anbefalte forslaget, men medlemmene stemte det ned i uravstemningen. Resultatet ble en langvarig lærerstreik som toppet seg i ukene etter skolestart i august. På det meste var nær 9.000 lærere i streik. 1. september var streiken over, med et resultat som sikret at lærerne ikke kan pålegges å være til stede på skolen flere timer i uka enn tidligere.

I en del mindre tariffområder som frisørbransjen, vaskeriene, deler av handelen og taxfree-butikkene på en del flyplasser måtte man gjennom kortere eller lengre streiker før oppgjøret kom på plass. For første gang i historien endte også lønnsoppgjøret for LOs egne ansatte i en elleve dager lang streik.

Årslønnsvekst:

Industriarbeidere: 3,0 %

Staten: 3,4 %

Kommunene: 3,2 %

Skoleverket: 2,33 %

Helseforetak: 3,4 %

Prisvekst: 2,0 %

-----------------------------------------------------------------------------------

2013

-----------------------------------------------------------------------------------

Et stort sett rolig mellomoppgjør. Unntaket var en tre dager lang streik blant kabinpersonalet i Widerøe.

LO og NHO meklet seg 8. april fram til en løsning der det ble gitt et generelt lønnstillegg på 75 øre i timen og et ekstra lavlønnstillegg på kr 1,40 til overenskomster med et lønnsnivå under 90 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Så mange som 47 % av de kvinnelige ansatte i LO/NHO-området fikk nytte av lavlønnstillegget, ifølge LOs egne beregninger.

Mønstret fra frontfaget ble stort fulgt også i de andre tariffområdene.

Årslønnsvekst:

Industriarbeidere: 3,5 %

Staten: 3,5 %

Kommunene: 3,7 %

Skoleverket: 3,2 %

Helseforetak: 3,8 %

Prisvekst: 2,1 %

-----------------------------------------------------------------------------------

2012

-----------------------------------------------------------------------------------

Lønnsoppgjøret ble først og fremst preget av uvanlig omfattende streiker i staten og i kommunene. På det meste var over 30.000 offentlig ansatte i streik omkring månedsskiftet mai/juni. Uenighet om hvordan man skulle beregne resultatet av frontfagoppgjøret i privat sektor og hvordan dette skulle overføres til offentlig sektor utløste konfliktene. I ettertid ble det stilt spørsmålstegn ved om forhandlings- og meklingsmekanismene hadde fungert godt nok, og et offentlig utvalg (Holden III-utvalget) ble satt ned for å granske dette.

Selv om frontfagene og store deler av industrien kom konfliktfritt gjennom 2012-oppgjøret, brøt det ut flere konflikter også i privat sektor. Både ansatte ved de kommunale e-verkene, vektere organisert i Arbeidsmandsforbundet, Fagforbundets medlemmer i de kommersielle sykehjemmene og offshorearbeiderne var i streik. De tre sistnevnte konfliktene ble alle stoppet ved at regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd. Offshorekonflikten ble stoppet etter at arbeidsgiverne varslet full lockout som ville stoppet all produksjon av olje og gass på norsk sokkel.

I både offshorekonflikten og i sykehjemskonflikten var de ansattes pensjonsrettigheter sentrale temaer. I begge områdene gikk de ansatte på nederlag i Rikslønnsnemnda.

Årslønnsvekst:

Industriarbeidere: 4,0 %

Staten: 4,0 %

Kommunene: 4,0 %

Skoleverket:4,0 %

Helseforetak: 3,75 %

Prisvekst: 0,8 %

-----------------------------------------------------------------------------------

2011

-----------------------------------------------------------------------------------

Mellomoppgjør som i hovedsak gikk fredlig for seg. Fotballspillerne organisert i Niso var de eneste som endte i en tre dager lang streik.

I industrien forhandlet LO og NHO seg fram til et generelt tillegg på 2 kroner i timen og et ekstra lavlønnstillegg på 1 krone i timen i de bransjene der gjennomsnittlønna lå under 90 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

Også i stat og kommuner greide man å forhandle seg fram til løsninger, uten å måtte involvere Riksmekleren. I begge områder ble det enighet om lønnstillegg på minst 7.000 kroner i året.

Årslønnsvekst:

Industriarbeidere: 4,4 %

Staten: 4,2 %

Kommunene: 4,3 %

Skoleverket:4,3 %

Helseforetak: 4,0 %

Prisvekst: 1,2 %

-----------------------------------------------------------------------------------

2010

-----------------------------------------------------------------------------------

Et lønnsoppgjør der likelønn ble et sentralt tema. Forbundsvise forhandlinger i privat sektor der frontfagene kom fram til en modell med 1 kr/t i generelt tillegg, 50 øre ekstra til bransjer uten lokale forhandlinger og lokale potter på 50 øre timen til likelønnsformål.

I staten og kommunene endte man med en kombinasjon av prosent- og kronetillegg, der tillegg på 7 100 kroner i året ble minimumstillegget. I staten ble det også gitt sterke føringer om å prioritere kvinner i de sentrale justeringsforhandlingene og i de lokale forhandlingene.

I en rekke tariffområder ble det også enighet om til dels kraftig heving av minstelønnssatsene, som en del av lav- og likelønnsprofilen på oppgjøret.

I en rekke bransjer måtte man gjennom mer og mindre langvarige streiker før lønnsoppgjørene kom i havn. Både i byggebransjen, i godstransporten, blant vekterne, i kommunene, i renholdsbransjen, i helseforetakene og i Operaen ble det streiket. Mest omfattende var streiken i kommunene, der både LO, Unio, YS og Akademikerne var i streik fra 27. mai til 9. juni.

Årslønnsvekst:

Industriarbeidere: 3,6 %

Staten: 4,5 % Kommunene: 3,7 %

Skoleverket: 3,6 %

Helseforetak: 3,5 %

Prisvekst: 2,5 %

-----------------------------------------------------------------------------------

2009

-----------------------------------------------------------------------------------

LO og NHO greide å forhandle seg fram til enighet om lønnstillegg på ei krone i timen til alle – og ei krone ekstra til de lavlønte. Medregnet overheng o.a. anslo partene den økonomiske rammen for oppgjøret til 3,6 %. En klausul i forhandlingsprotokollen ga de lokale partene mulighet til helt eller delvis å forhandle bort de sentrale tilleggene.

Oppgjøret ble først og fremst preget av dramatiske og langtrukne forhandligner om å tilpasse AFP-ordningen i offentlig sektor til pensjonsreformen. Det måtte tas en ukes pause i meklingen mens fagorganisasjonene og regjeringen forhandlet om dette temaet. Til slutt ble man enige om å videreføre dagens ordning.

Statsoppgjøret ble anslått å ha en økonomisk ramme på 4,4 %, inkludert overheng fra året før. I kommunesektoren ble den økonomiske rammen anslått til 5,4 %.

Årslønnsvekst:

Industriarbeidere: 3,9 %

Staten: 4,4 %

Kommunene: 4,6 %

Skoleverket: 4,4 %

Helseforetak: 5,1 %

Prisvekst: 2,1 %

-----------------------------------------------------------------------------------

2008

-----------------------------------------------------------------------------------

Et samordnet oppgjør med forbundsvise tilpasninger underveis i LO/NHO-området. Resultatene i privat sektor var preget av to ting: Uvanlig høye lønnstillegg og en tilpasning av Avtalefestet pensjon til den store pensjonsreformen. Løsningen på AFP-floken ble heftig diskutert, men meklingsresultatet ble til slutt godkjent med et historisk stort flertall i uravstemningen (70,7 % JA).

I kommunesektoren oppnådde Fagforbundet et historisk gjennombrudd for kravet om en minstelønnsgaranti, etter å ha meklet i 20 timer på overtid. Garantien går ut på at ingen med full ansiennitet (20 år) skal tjene mindre enn 300 000 kroner i året.

Både i staten og i kommunene ble spørsmålet om hvordan AFP-ordningen skal tilpasses pensjonsreformen utsatt til 2009-oppgjøret.

I skolesektoren endte lønnsoppgjøret med at det Unio-tilsluttede Utdanningsforbundet og det LO-tilsluttede Skolenes landsforbund gikk ut i en nesten to uker lang streik. Arbeidskampen ble avsluttet etter at de streikende fikk forsikringer om at lærerne vil bli prioritert ved fordelingen av lønnsmidler i kommunene framover.

I privat sektor var det bare i meieriene lønnsoppgjøret førte til streik. I alt ble det registrert seks konflikter knyttet til tariffoppgjøret i 2008. Bare omkring 6 000 arbedisdager gikk tapt i streik under 2008-oppgjøret. Ved de foregående hovedoppgjørene ble 95 000 dager brukt til å streike i 2006, og 73 600 i 2004.

Årslønnsvekst:

Industriarbeidere: 5,7 %

Staten: 6,7 %

Kommunene: 6,7 %

Skoleverket: 5,7 %

Helseforetak: 6,5 %

Prisvekst: 3,8 %

-----------------------------------------------------------------------------------

2007

-----------------------------------------------------------------------------------

Et raskt og smertefritt mellomoppgjør som var preget av den pågående høykonjunkturen. I de største tariffområdene ble det avtalt forhandlingsresultater med en økonomisk ramme på mellom 4,5 og 5 prosent. For alle de store, toneangivende overenskomstene kom man til løsninger over forhandlignsbordet. Bare 10 mindre overenskomster måtte ha bistand fra Riksmeklingsmannen for å komme fram til en løsning.

Årslønnsvekst:

Industriarbeidere: 5,5 %

Staten: 5,0 %

Kommunene: 4,5 %

Skoleverket: 3,6 %

Helseforetak:

Prisvekst: 0,8 %

-----------------------------------------------------------------------------------

2006

-----------------------------------------------------------------------------------

Forbundsvise forhandlinger i NHO-området der Fellesforbundet gikk til forhandlingene med et utvidet frontfag (verksted, byggeindustrien, tekoindustrien og kartonasjeindustrien). Et brev fra regjeringen som fredet AFP-ordningen fram til 2010 banet veien for et meklingsforslag med en økonomisk ramme på ca 3,3 prosent. Det generelle tillegget ble kr 1/1,50 per time, avhengig av om overenskomsten har rett til lokale forhandlinger eller ikke.

Dagen etter meklingsløsningen for frontfagene endte oppgjøret for byggfagene i streik. Uenighet om tiltak mot sosial dumping var en sentral årsak til den en dag lange konflikten. Også de private e-verkene og oljeservicebransjen ble rammet av streik.

Maratonmeklinger endte i meklingsforslag både i staten og i kommunene – med unntak for Akademikerne Stat som streiket i to uker før konflikten ble stoppet med tvungen lønnsnemnd. I statsoppgjøret ble den økonomiske rammen anslått til mellom 3,9 og 4 prosent.

I NAVO-området ble både NRK, musikerbransjen og telekom-selskapet Relacom rammet av streik.

Årslønnsvekst:

Industriarbeidere: 3,5 %

Staten: 4,5 %

Kommunene: 4,0 %

Skoleverket:

Helseforetak:

Prisvekst: 2,3 %

-----------------------------------------------------------------------------------

2005

-----------------------------------------------------------------------------------

Det brøt ut applaus da forhandlingsdelegasjonene til LO og NHO samlet seg og Gerd-Liv Valla og Finn Bergesen jr. undertegnet forhandlingsprotokollen. For første gang på 15 år hadde de to organisasjonene greid å komme til enighet uten hjelp fra meklingsmannen.

Resultatet ble lønnstillegg på en krone timen til alle, pluss en krone ekstra til ansatte i bransjer uten lokal forhandlingsrett og med lønn under 87 prosent av gjennomsnittet i industrien. Ved forhandlingsslutt ble den økonomiske rammen for oppgjøret beregnet til mellom 3,3 og 3,4 prosent.

I kommunesektoren brukte man bare to dager på å forhandle seg fram til et generelt tillegg på 2 000 kroner og tusen kroner ekstra på minstelønnssatsene.

I staten valgte man en annen profil. I stedet for like store tillegg til alle, ga man ett lønnstrinn til alle – og en garanti om at ingen skulle få mindre enn 4 000 kroner i året i tillegg. Til gjengjeld gikk LO Stat med på å kutte ut lokale forhandlinger i 2005.

Det gode forhandlingsklimaet fra LO/NHO-oppgjøret satte sitt preg på hele lønnsoppgjøret og førte til at den nyoppnevnte riksmeklingsmannen, Svein Longva, fikk en svært så rolig start på karrieren.

Årslønnsvekst:

Industriarbiedere: 3,4 %

Staten: 3,4 %

Kommunene: 3,4 %

Skoleverket: 3,0 %

Helseforetak: 3,3 %

Prisvekst: 1,6 %

-----------------------------------------------------------------------------------

2004

-----------------------------------------------------------------------------------

Forbundsvise forhandlinger i NHO-området der Fellesforbundet frontet kravet om å få tariffestet retten til tjenestepensjon. Løsningen kom med et brev der regjeringen forpliktet seg til å foreslå å lovfeste retten til tjenestepensjon i forbindelse med den kommende pensjonsreformen.

I HSH-området gjennomførte transportarbeiderne i grossistbransjen en fem uker lang streik for høyere lønnstillegg til fagorganiserte enn til uorganiserte. Løsningen ble til slutt et fond på sju millioner kroner til lokalt organisasjonsarbeid.

Både i staten og i kommunene ble det meklet på overtid, men man kom til slutt til enighet om lønnsoppgjør med en økonomisk ramme på omkring 3,5 prosent.

I NAVO-sektroen var tjenestepensjoner et gjennomgående stridstema. Stort sett lyktes forbundene med å ”fryse” dagens ordning (Statens Pensjonskasse) i kommende tariffperiode.

Årslønnsvekst:

Industriarbeidere:3,6 %

Staten:3,7 %

Kommunene:3,8 %

Skoleverket: 3,2 %

Helseforetak:3,0 %

Prisvekst: 0,4 %

-----------------------------------------------------------------------------------

2003

-----------------------------------------------------------------------------------

Mellomoppgjør der det lønnspolitiske grunnlaget ble lagt i en felles erklæring fra regjeringen og partene i arbeidslivet som på nytt understreket viktigheten av å få lønnsveksten i Norge ned mot nivået hos konkurrentlandene.

I LO/NHO-området måtte meklingsmannen i virksomhet, men ellers fikk han en sjeldent rolig vår. Ikke i noen sektorer ble det gitt generelle tillegg, bare lavlønnstillegg, gradert etter overenskomstenes lønnsnivå.

Årslønnsvekst:

Industriarbeidere:3,5 %

Staten:4,3 %

Kommunene:4,4 %

Skoleverket:5,4 %

Helseforetak: 7,0 %

Prisvekst: 2,5 %

-----------------------------------------------------------------------------------

2002

-----------------------------------------------------------------------------------

Forbundsvise forhandlinger der LO-representantskapet åpnet for å ta ut ekstra tillegg for å rette opp urettferdige skjevheter og etterslep i lønnsutviklingen. Krav om tariffestet rett til tjenestepensjon i privat sektor reist, uten at noe gjennombrudd ble oppnådd.

Også dette året ble meklingsmannen flittig brukt, både i privat og i offentlig sektor. I hotell- og restaurantbransjen endte oppgjøret i en langvarig konflikt. Også transportarbeiderne i grossistbransjen gikk til streik for kravet om egne lønnstillegg for fagorganiserte, men ble presset av LO og HK til å oppgi streiken før den for alvor ble effektiv.

I kommunesektoren ble lønnssystemet lagt om med større adgang til lokal fleksibilitet – til stor jubel fra de nye hovedorganisasjonen, Akademikerne. Dermed var det også slutt på mange tiår med felles lønnssystem i stats- og kommunesektoren.

2002-oppgjøret ble i ettertid karakterisert som det beste på minst 25 år.

Årslønnsvekst:

Industriarbeidere:5,0 %

Staten:5,9 %

Kommunene:6,0 %

Skoleverket:8,2 %

Helseforetak: 5,3 %

Prisvekst: 1,3 %

-----------------------------------------------------------------------------------

2001

-----------------------------------------------------------------------------------

Ingen forhandlinger. De sentrale tilleggene var forhåndsavtalt året før.

Årslønnsvekst:

Industriarbeidere:4,9 %

Staten:4,2 %

Kommunene:3,5 %

Skoleverket:7,8 %

Prisvekst: 3,0 %

-----------------------------------------------------------------------------------

2000

-----------------------------------------------------------------------------------

Samordnet oppgjør i NHO-området. Meklingsforslag som blant annet la opp til gradvis gjennomføring av den femte ferieuka over en treårig tariffperiode, ble nedstemt og vi fikk etterkrigstiden mest omfattende streik. I ny mekling ble avtaleperioden toårig, men man forhåndsavtalte tilleggene for andre avtaleår. Tilleggene differensiert etter overenskomstenes lønnsnivå.

I kommunesektoren var Fellesorganisasjonen så misfornøyd med resultatet for utdanningsgruppene at de gikk til streik. Ellers kom man i offentlig sektor i havn med meklingsforslag.

Årslønnsvekst:

Industriarbeidere:4,5 %

Staten:4,6 %

Kommunene:4,0 %

Skoleverket:6,0 %

Prisvekst: 3,1 %

-----------------------------------------------------------------------------------

1999

-----------------------------------------------------------------------------------

Samordnet mellomoppgjør som i NHO-området endte hos riksmeklingsmannen. Utdanningsreformen sto sentralt, men partene greide ikke å bli enige om en ordning for å finansiere livsopphold under etter- og videreutdanning.

Dette året ble det bare gitt lønnstillegg til overenskomster med lønnsnivå lavere enn 95 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

For første gang ble et av kartellene i privat sektor, LO Service, brukt som forhandlingspart ved et mellomoppgjør.

I staten lyktes man å forhandle seg fram til et resultat, men i kommunesektoren ble det meklet 14 timer på overtid før en løsning var i havn.

Årslønnsvekst:

Industriarbeidere:4,7 %

Staten:4,7 %

Kommunene:5,0 %

Skoleverket:4,5%

Prisvekst: 2,3 %

-----------------------------------------------------------------------------------

1998

-----------------------------------------------------------------------------------

LO og NHO forhandlet fram en handlingsplan for etter- og videreutdanning og ba regjeringen delta i finansieringen av reformen.

For øvrig forbundsvise forhandlinger i NHO-området. Fellesforbundet brakte for første gang tjenestepensjon inn tariffoppgjøret. Enighet med Teknologibedriftenes Landsforening om en henvendelse til regjeringen som førte til at det ble åpnet for å bruke innskuddsbasert tjenestepensjon.

Meklingsmannen ble flittig brukt i 1998, men det var bare i transportbransjen det kom til åpen konflikt.

1998-oppgjøret er i ettertid blitt stående som lønnsoppgjøret da solidaritetsalternativets stramme grep om lønnspolitikken glapp. Statsminister Bondevik innkalte etterpå til inntektspolitisk toppmøte. For første gang satt alle de store hovedorganisasjonene rundt det samme bordet. Toppmøtet resulterte blant annet i Arntsen-utvalget, som skulle legge grunnlaget for at mellomoppgjøret i 1999 fikk lønnsveksten ned mot nivået hos våre konkurrentland.

Årslønnsvekst:

Industriarbeidere:5,6 %

Staten:6,4 %

Kommunene:5,9 %

Skoleverket:5,8 %

Prisvekst: 2,2 %

-----------------------------------------------------------------------------------

1997

-----------------------------------------------------------------------------------

Samordnet mellomoppgjør som i NHO-området endte med et meklingsforslag der lønnstilleggene ble differensiert ut fra overenskomstenes lønnsnivå og om det var minstelønns- eller normallønnsoverenskomster.

Også i staten og i kommunene måtte man ha riksmeklingsmannens hjelp for å komme fram til et resultat.

Årslønnsvekst:

Industriarbeidere:3,7 %

Staten:4,3 %

Kommunene:3,9 %

Skoleverket:3,5 %

Prisvekst: 2,6 %

-----------------------------------------------------------------------------------

1996

-----------------------------------------------------------------------------------

Forbundsvise forhandlinger i NHO-området. Både i hotell- og restaurantbransjen, i verkstedindustrien og blant elektrikerne endte det med streiker. For verkstedindustriens del etter at meklingsforslaget var nedstemt. Elektrikerne streiket i omkring to måneder denne sommeren for kravet om rett til etter- og videreutdanning, uten å få noe stort gjennomslag.

Ved dette oppgjøret ble også ordningen med avtalefestet pensjon sluttført. Det ble enighet om å senke aldersgrensen fra 64 til 62 år i løpet av de to følgende årene.

I offentlig sektor greide man også dette året å komme i havn med forhandlingsløsninger

Årslønnsvekst:

Industriarbeidere:4,2 %

Staten:4,4 %

Kommunene:4,4 %

Skoleverket:4,1 %

Prisvekst: 1,2 %

-----------------------------------------------------------------------------------

1995

-----------------------------------------------------------------------------------

Samordnet mellomoppgjør. Meklingsforslaget i NHO-området ga ekstra lavlønnstillegg som ble gradert etter den enkeltes personlige lønnsnivå. I offentlig sektor ble en streik iverksatt av akademikernes Fellesorganisasjon (AF) stoppet med tvungen lønnsnemnd. Ellers ble oppgjøret i offentlig sektor brakt i havn med forhandlingsløsninger.

Årslønnsvekst:

Industriarbeidere:3,4 %

Staten:3,1 %

Kommunene:2,8 %

Skoleverket:2,7 %

Prisvekst: 2,5 %

-----------------------------------------------------------------------------------

1994

-----------------------------------------------------------------------------------

Forbundsvise forhandlinger for første gang siden 1986. I NHO-området kom det til mindre streiker blant tobakksarbeidere, godsekspeditører og heismontører. I oljesektoren ble en OFS-streik stoppet med tvungen lønnsnemnd etter 10 timer, og i kommunesektoren ble sykepleiernes streik stoppet på samme måte.

Årslønnsvekst:

Industriarbeidere:2,9 %

Staten:2,2 %

Kommunene:2,4 %

Skoleverket:1,7 %

Prisvekst: 1,4 %

-----------------------------------------------------------------------------------

1993

-----------------------------------------------------------------------------------

Samordnet mellomoppgjør. Under meklingen i NHO-området ble hovedoppgaven til Riksmeklingsmannen å presse regjeringen til å være med på å finansiere senking av aldersgrensen i AFP-ordningen til 64 år. Lønnstilleggene varierte avhengig av om overenskomstene hadde lokal forhandlingsrett eller ikke.

I offentlig sektor ble mellomoppgjøret gjennomført uten bruk av meklingsmannen.

Årslønnsvekst:

Industriarbeidere:2,4 %

Staten:2,6 %

Kommunene:2,5 %

Skoleverket:2,1 %

Prisvekst: 2,3 %

-----------------------------------------------------------------------------------

1992

-----------------------------------------------------------------------------------

Samordnete forhandlinger i NHO-området. Meklingsforslaget ga lønnstillegg differensiert etter samme mønster som året før. I tillegg fikk forbundene en pott på 30 øre til tekniske endringer i overenskomstene.

I statssektoren forløp oppgjøret udramatisk, men i kommunesektoren gikk både 20 000 LO-organiserte og det daværende YS-tilsluttede Hjelpepleierforbundet til streik. Begge streikene ble stoppet med tvungen lønnsnemnd.

Årslønnsvekst:

Industriarbeidere:3,0 %

Staten:4,3 %

Kommunene:2,9 %

Skoleverket:3,6 %

Prisvekst: 2,3 %

-----------------------------------------------------------------------------------

1991

-----------------------------------------------------------------------------------

Samordnet mellomoppgjør. I NHO-området gikk oppgjøret til mekling og lønnstilleggene ble differensiert både etter overenskomstenes lønnsnivå og etter om det var lokale forhandlinger eller ikke.

I staten og i kommunene fant man forhandlingsløsninger.

Årslønnsvekst:

Industriarbeidere:4,8 %

Staten:4,9 %

Kommunene:5,5 %

Skoleverket:3,8 %

Prisvekst: 3,5 %

-----------------------------------------------------------------------------------

1990

-----------------------------------------------------------------------------------

Inntektspolitisk unntakstilstand og lønnslover preget slutten på 1980-tallet. 1990-oppgjøret var det første ordinære tariffoppgjøret siden 1987. Samordnete forhandlinger i NHO-området endte, for første gang siden 1958, med et forhandlingsresultat. Tilleggene ble gradert etter overenskomstenes lønnsnivå. Det ble åpnet for forbundsvise tilpasninger, og uravstemningen skulle først gjennomføres etter at også de lokale forhandlingene var gjennomført.

Uravstemningen ga et meget knapt nei-flertall. Etter en meklingsrunde der lønnstilleggene ble justert noe opp ga ny uravstemning ja-flertall.

Også i staten og i kommunene gikk lønnsoppgjøret til mekling.

Årslønnsvekst:

Industriarbeidere:5,6 %

Staten:5,4 %

Kommunene:4,3 %

Skoleverket:4,6 %

Prisvekst: 4,1 %

----------

Kilder:

Torgeir Aarvaag Stokke: Lønnsforhandlinger og konfliktløsning

Årlige rapporter fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene

LO-Aktuelt

FriFagbevegelse.no

LO og div forbunds nettsteder

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
01.01.2014
12:00
08.04.2015 13:41



Mest lest

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

Sidsel Hjelme

Marit (36) fikk endelig fast jobb etter seks år. Så kom et brev i posten

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Maler slo arbeidsgiveren konkurs da han ikke fikk 22.000 kroner i feriepenger

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Tri Nguyen Dinh

Sykepleierne vraker årets lønnsoppgjør. Nå øker streikefaren

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

Emmie Olivia Kristiansen

350.000 dagpengemottakere kan gå glipp av feriepenger neste år

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

Brian Cliff Olguin

Det stikker i hjertet på gamle gruvearbeidere – hele Svea-samfunnet skal vekk

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

Alf Ragnar Olsen

Posten Norge sa opp for mange: – Folk kom gråtende til meg

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

Tormod Ytrehus

Taxisjåførene Svein og John-Egil frykter for fremtiden med de nye reglene fra 1. november

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Britt Andreassen (Innfelt foto: privat)

– Jeg klarer ikke å se at dette skal være en diskusjon. Jeg falt og ødela meg på jobb – og jeg var forsikret

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Jan-Erik Østlie

Det vil føles urettferdig hvis sykepleierne får mer enn andre, mener FO-lederen

Colourbox

Feriepengene er utrygge, det haster å endre loven, mener LO

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

Nordic Choice Hotels

Hotellansatte må jobbe i 15 år for å tjene like mye som sjefen gjør på ett år

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Leif Martin Kirknes

Sykepleiere og lærere sier nei til lønnsoppgjøret. Hva skjer nå?

Paul S. Amundsen

På 18 år har vekterne kun fått seks kroner ekstra for å jobbe natt og helg

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

Tormod Ytrehus

Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret. Nå får sjåførene ny lønn

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

colourbox.com

«Billig-fagforening» vil nå unge: Har ingen tariffavtaler og tror ikke på streik

Gorm Kallestad / NTB

Regelendring fra regjeringen vil tvinge mange over på uførepensjon, mener LO-topper

Siv Jensen

Siv Jensen

Jan-Erik Østlie

Siv Jensen mener LO misbruker bistandspenger

Debatt

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Jan-Erik Østlie

For min del, som permittert vekter siden midten av mars, blir jeg forbannet av dette

Leif Martin Kirknes

Elektrobransjen frykter A- og B-lag blant lærlinger

KAN BLI STREIK: – Jeg har ikke tenkt så mye på at det kan bli ny streik ennå, men jeg må kanskje finne fram streikevesten, sier Magnus Bremseth Kvernland.

KAN BLI STREIK: – Jeg har ikke tenkt så mye på at det kan bli ny streik ennå, men jeg må kanskje finne fram streikevesten, sier Magnus Bremseth Kvernland.

Håvard Sæbø

Magnus (20) er bussjåfør. Han håper det blir ny streik


Flere saker