Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

– De aller fleste arbeidstakere vil ikke merke noen stor forskjell. Det er ingenting i denne plattformen som vil forandre norsk arbeidsliv radikalt, forsikrer Høyres arbeidspolitiske talsmann Torbjørn Røe Isaksen overfor Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Røe Isaksen er en het kandidat til posten som arbeidsminister.

I forkant av valget var arbeidslivsdebatten hard mellom LO og de rødgrønne på den ene siden, og NHO og de borgerlige på den andre siden. De førstnevnte skremte med blåblå rasering av arbeidslivet, mens utfordrerne snakket om behovet for oppmykning og fleksibilitet i norsk arbeidsliv.

– Les også: Mye skepsis i fagbevegelsen

I den blåblå plattformen fra Sundvolden står blant annet dette: «Myke opp arbeidsmiljøloven, blant annet når det gjelder gjennomsnittsberegning av arbeidstid, alternative turnusordninger og uttak av overtid».

– Enkelte har framstilt dette som at arbeidsgiver snart kan pålegge deg 13-times arbeidsdag, og du skal ikke få overtidsbetaling, er det et vrengebilde?

– Det kan man jo ikke. Dette angrepet med at økt gjennomsnittsberegning betyr mindre overtid, det synes jeg er et rart angrep. Hele poenget med gjennomsnittsberegning er jo at du ikke øker den totale arbeidstiden. Gjennomsnittsberegning forutsetter skriftlig samtykke som i dag, enten mellom individuell arbeidstaker og arbeidsgiver, eller mellom klubb og arbeidsgiver. Dette er en bevisst fordreining fra ellers oppegående folk, mener Røe Isaksen.

– Les også: LO frykter for arvesølvet

Gjennomsnittsberegning innebærer ifølge Røe Isaksen hovedsakelig at du kan jobbe mer i perioder mot å ha mer fri i andre perioder.

– Overtid er noe helt annet. Det er arbeidstid som kommer i tillegg til normalarbeidstiden. Det er lovregulert at man skal ha 40 prosent overtidsbetaling, mens de aller fleste har mer enn dette i tariffavtalen, sier han.

Dagens alternative turnuser, altså de som bryter med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven og trenger unntak for loven, godkjennes av de sentrale fagforeningene, som er alene om denne retten i dag. Også dette spørsmålet er det mye strid rundt.

– Hvordan blir dette endret?

– Arbeidstilsynet skal også få mulighet til å godkjenne dette, i tillegg til de sentrale fagforeningene, som har denne retten i dag. Så ønsker vi å kunne godkjenne for lengre perioder enn ett år, som det er i dag. Vi kan ikke mene noe om hva fagforeningene skal si om lengde, men det går an å mene noe om hvor lange perioder Arbeidstilsynet skal kunne gi.

– Les også: Ny pensjon på plass

– Men er det ikke grunn til å tro at Arbeidstilsynet vil være mer rigid enn de sentrale fagforeningene, som jo godkjenner nesten alle søknader?

– Jo, det er grunn til å tro det.

– Men det skaper ikke mer fleksibilitet, men det motsatte?

– Det er derfor vi har stemt mot Venstres forslag, som var at bare Arbeidstilsynet skal ha denne muligheten. Vi mener at både fagforeningene og tilsynet må ha denne muligheten, sier Røe Isaksen, som presiserer at alt ikke er helt klart ennå.

– Når skal fagforeningene og når skal Arbeidstilsynet brukes da?

– Det må man velge lokalt, der det er lokal enighet. Arbeidstilsynet kan godkjenne også der det ikke er sentrale ledd. Dette har vært et fungerende lovverk, det var jo slik før 2005.

– Så dette er ikke et ledd i å svekke de sentrale fagforeningenes makt?

– Nei, for da ville vi heller foreslått å fjerne den retten de har i dag til å gi dispensasjon. Det er ikke lurt, for da mister vi fleksibilitet. Vi tror vårt forslag gir mest fleksibilitet.

Arkitekten

– Det sies at du er arkitekten bak mye av denne politikken?

– Det er nok litt overdrevent, men jeg har vært med på å utforme arbeidslivspolitikken i Høyre de siste fire årene.

– Har du sett lyset og behovet for det organiserte arbeidslivet der Høyre kanskje ikke har sett det før, eller ligger det en frykt for å legge seg ut med fagbevegelsen slik de borgerlige gjorde foran 2005-valget?

– Jeg registrerte ikke at LO var noe mindre aktive med å drive valgkamp for de rødgrønne i år selv om Høyre hadde moderert arbeidslivspolitikken. Det som ligger under er delvis en erkjennelse av at mye fungerer bra i norsk arbeidsliv, og at man da bør være forsiktig med radikale reformer. Arbeidslivet trenger et regelverk som beskytter arbeidstakere. Det er ekstra viktig i en situasjon med mange utenlandske arbeidstakere som ikke kjenner spillereglene i norsk arbeidsliv.

Mer helgefri?

– Hvordan vil egentlig folk merke dette oppmykede arbeidslivet som dere skal innføre?

– En sykepleier eller byggeplassarbeider kan for eksempel i litt større grad velge å jobbe lengre dager mot å jobbe færre helger. Eller lengre arbeidsdager og flere langhelger. Eksemplene vi har sett fra kriminalomsorgen viser helt åpenbart at innstramming av fleksibiliteten var upopulær blant de ansatte. Hvor grensene skal gå vet vi ikke nå, men det blir en større mulighet til å jobbe slik for de fleste.

– Ingen rasering altså, slik du ser det?

– Det å kalle enhver endring av arbeidsmiljøloven for et angrep på arbeidstakernes rettigheter, det er jeg grunnleggende uenig i. Det bygger på at arbeidsmiljøloven av i dag er den eneste tenkelige riktige løsningen for norske arbeidstakere. Den kan bli bedre, og gi mer reell beskyttelse enn i dag. Problemet er at mange, både offentlige virksomheter og private bedrifter, ser på loven som en veiledende norm.

Flytter normen?

– Du er ikke redd for at man ved å gjøre døren høyere og porten videre bare vil flytte på normen og gjøre trykket i arbeidslivet enda større?

– Det som først og fremst gjør norsk arbeidsliv bra, er ikke lovens bokstav. Det er fordi man har en god kultur for godt samarbeid og ansvarlige arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjoner. Hvis alle i utgangspunktet var interessert i å bryte loven, og det eneste som hindret dem var trusselen om et besøk fra Arbeidstilsynet, så hadde vi hatt vill vest Texas. Hadde vi hatt et arbeidsliv som herset og hundset med de ansatte, hadde vi trengt strengere regelverk. Men et arbeidsliv som fungerer bra gir rom for et mer liberalt regelverk, avrunder Høyres Torbjørn Røe Isaksen. (ANB)