Yngvil Mortensen

yngvil.mortensen@lomedia.no

Sist ute med å kritisere den avtroppende rødgrønne regjeringen for den voksende soningskøen, var Høyres Michael Tetzschner.

I dag står rundt 1100 domfelte i soningskø. Men da de rødgrønne i 2005 tok over etter den borgerlige Bondevik-regjeringen, ventet over dobbelt så mange straffedømte på å begynne soning i fengsel - 2400 personer, ifølge Justisdepartementet.

Under de rødgrønne har køen sunket kraftig. Den minket til rundt 300 personer i 2009, før den igjen vokste seg lengre. Likevel er soningskøen altså mer enn halvert siden 2005.

- Hvor lang tid skal den borgerlige regjeringen bruke på å fjerne soningskøen?

- Det er det vanskelig å svare på, svarer Anders Werp, Høyres justispolitiske talsperson og medlem i Stortingets justiskomité.

Han innser imidlertid at det ikke er gjort i en fei.

Soningskøen vokser av flere årsaker. Politiet har særlig skjerpet innsatsen mot vinningskriminalitet. Det har medført flere pågripelser, varetektsfengslinger og domfelte.

Straffenivået er også blitt strengere på flere områder. Det påvirker også antallet innsatte som skal sone over tid.

Werp sier Høyre vil styrke politiet og domstolene.

Trenger minst ett nytt fengsel

- Vi trenger flere fengselsplasser. Det er åpenbart behov for i alle fall ett nytt stort fengsel. Vi må framskynde planleggingen av det. Det tar tid å bygge nytt fengsel. Det er ikke gjort på ett år, sier Werp.

- Samtidig må vi se på mulighetene for mer effektiv utnytting av plassene vi har, av penger og personale. Vi vil stille klare krav om resultater fra kriminalomsorgen, og fra politiet, sier Werp.

Sone i hjemlandet

En måte å frigjøre fengselsplasser på, er å overføre utenlandske domfelte til soning i hjemlandet. Norge har ulike typer avtaler med mange land som muliggjør dette, men det er en svært tidkrevende prosess.

I perioden 2008-2012 er 183 utlendinger overført til fengselssoning i sine hjemland.

- Hva er den borgerlige regjeringens mål for antall soningsoverførte fanger i 2014? I 2015?

Werp vil ikke tallfeste målet, men sier at det er «altfor få overføringer nå».

Det sitter til enhver tid rundt 600 utenlandske statsborgere på dom i norske fengsler. Men ikke alle kan overføres.

Den hittil mest effektive metoden for tvangsmessig soningsoverføring, er avtaler som muliggjør overføring med tvang uten at domfelte er blitt formelt utvist.

Norge har under de rødgrønne inngått slike avtaler med Romania, Litauen og Latvia, land som «scorer» høyt i fengselsstatistikken, men foreløpig ikke med for eksempel Polen, som også har mange borgere i norske fengsler.

Vil stramme opp prosessen

- Iverksettelsen av soningsoverføring tar altfor lang tid. Vi må stramme opp den prosessen, og om nødvendig foreta endringer av lover og regler som gjør at flere kan sendes ut, sier Werp.

- Tror du flere tvangsmessige soningsoverføringer kan ha en avskrekkende effekt på kriminelle utlendinger?

- Vi har tro på at mer effektiv håndtering for soning i hjemlandet vil være forebyggende, og at soningsoverføring vil virke avskrekkende.

Følger internasjonal lov

- Vil en borgerlig regjering forsøke å inngå avtaler om soningsoverføring med land der domfelte risikerer tortur og umenneskelig behandling? Som Irak, Iran, Somalia – som alle er på «10 på topp-lista» over utenlandske kriminelle i norske fengsler?

- Vi følger opp Norges internasjonale forpliktelser. Vi har ikke noen alternativ politikk der.

Ingen interneringspolitikk

- Hva vil den borgerlige regjeringen gjøre med de «ureturnerbare», utenlandske straffedømte som er bestemt utvist, men som i stedet løslates rett ut i det norske samfunnet fordi de av ulike grunner ikke kan sendes hjem? Skal de interneres på ubestemt tid?

- Vi har ingen interneringspolitikk, og vi er forpliktet av internasjonale regler og avtaler. Men dette er en utfordring som vi må se på.

- Justisdepartementet har ikke oversikt over hvor mange «ureturnerbare» straffedømte dette gjelder. Skal dere sørge for at det registreres sentralt når «ureturnerbare» løslates fra fengsel?

- Dette er i seg selv et viktig tema og vil ligge på den kommende justisministerens bord som en viktig oppgave å se på.

Bekymringsmelding fra friomsorgen

- Flere friomsorgskontorer er bekymret for manglende ressurser til å følge opp prøveløslatte forvaringsdømte. Vil den borgerlige regjeringen styrke friomsorgens oppfølging av denne gruppa?

- Den bekymringsmeldingen skal vi ta på alvor. Det er en gruppe innsatte som absolutt trenger oppfølging.