JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Slutt for eldstemann

Norges eldste landsomfattende tariffavtale forsvant under årets tariffoppgjør. Med den nye «Industrioverenskomsten» er «Verkstedsoverenskomsten» historie

harald.henmo@lomedia.no

Verkstedsoverenskomsten – eller «VO-en» - ble sendt ut til uravstemning for første gang i mars 1907. Den var framforhandlet av leder Marius Ormestad i Norsk Jern- og Metalarbeiderforbund, og verkseier Axel Amundsen, formann i Norsk Arbeidsgiverforening.

Det var blitt gjort et forsøk året før, men da kom man ikke fram til noen bestemmelser om minstelønn - så forslaget ble nedstemt av de fagorganiserte.

I 1907 var minstelønnen første punkt:

"Ved ethvert mekanisk verksted, skibsverft og støberi, der er medlem af Norsk arbeidsgiverforening, skal ingen arbeider - hverken fagarbeider eller hjelpearbeider - betales under de i denne overenskomst fastsatte mindstelønsatser", sto det i paragraf 1a.

Så kom unntakene i paragraf 1d:

"Bestemmelsen om mindsteløn gjelder ikke lærlinge og kvinder".

Mor til alle

Mye har endret seg siden den gang - men endel består fortsatt, også i den nye overenskomsten:

– VO-en er ”alle tariffavtalers mor”, sier Fellesforbundets nestleder Anders Skattkjær.

– Men den har forandret seg mye i de drøyt 100 årene den har eksistert, og tatt opp i seg nye yrkesgrupper og bransjer., sier han.

– Den er blitt revidert mange ganger, men mye gjelder fremdeles, hundre år senere. Den nye industrioverenskomsten er en naturlig utvikling videre, ifølge Skattkjær.

Sammen og hver for seg

Industrioverenskomsten omfatter de fire overenskomstene fra årets frontfag; VO, Teko, Nexans – og Teknologi og data.

I den nye tariffavtalen er det både fellesbestemmelser for industrioverenskomsten, og særbestemmelser som fortsatt vil gjelde for de områdene som dekkes av de tidligere overenskomstene.

– Erfaringene tilsier at etter hvert vil det bli flere fellesbestemmelser og færre særbestemmelser, sier Skattkjær.

– Uansett så er tanken at jo bredere overenskomst og dess flere medlemmer som står bak overenskomsten, desto sterkere står man og dess mer innflytelse og påvirkning har man. Dette er en villet og nødvendig utvikling. Andre eksempler der flere fag- og bransjeområder inngår i større overenskomster er Fellesoverenskomsten for byggfag (FOB) og Overenskomsten for byggeindustrien, begge etablert i 1992.

– Nå styrker vi frontfaget, sier Anders Skattkjær.

Annonse
Annonse