Slutt for Sponheim

Venstres profilerte leder Lars Sponheim er ute av norsk politikk.

Den frittalende sauebonden fra Ulvik i Hardanger kom ruslende over fjellet da han i 1993 tok fatt på sin første stortingsperiode som enslig Venstre-representant. Rett fra fjellheimen kom han denne gang også, til det som skulle bli hans siste valgvake som Venstres leder.

– Jeg rakk fram til valgdagsmålingene, og det ble en real kalddusj. Men jeg gir oppriktig talt blaffen i at jeg selv ikke ble gjenvalgt. Det verste er tilbakegangen for Venstre, sier Sponheim.

– Vemodig

Partilederdebatten i Stortingets vandrehall natt til tirsdag ble hans siste. Og etterpå ville den ellers så medievennlige Sponheim bare være for seg selv.

– Nå er jeg ferdig. Jeg orker ikke mer, sa han og avviste alle intervjuforespørsler. På landsmøtet til våren går han av som Venstres leder.

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) mener det er et tap for norsk politikk at Sponheim forsvinner.

– Det er vemodig at en så sterk og profilert politiker trekker seg, sier han.

Venstre ser ut til å få en oppslutning på 3,9 prosent. Siden sperregrensen er passert, straffes partiet hardt. Åtte mandater skrelles bort, tilbake sitter Borghild Tenden fra Akershus og Trine Skei Grande fra Oslo.

Fryd hos Frp

Frp-leder Siv Jensen håpet i det lengste at valgkvelden ville frambringe et nytt stortingsflertall, men måtte etter hvert erkjenne at regjeringsdrømmen ikke blir oppfylt.

– Nå ser vi mot 2013. De to sentrumspartiene som avviste en bred borgerlig regjering, ble kraftig straffet av velgerne. Det bør de merke seg, sier Jensen.

Til tross for at hun ledet partiet til sitt beste valg noensinne, var det Sponheims sorti som skapte størst jubel på Frps valgvake.

– Lars Sponheim har hovedansvaret for at de rødgrønne fortsetter, sier partihøvding Carl I. Hagen, som tidligere på valgkvelden høstet stormende bifall for følgende utsagn:

– Det beste valgresultatet ville være et ikke-sosialistisk flertall og at Lars Sponheim ikke kommer inn på tinget.

– Hatske utfall

KrF-leder Dagfinn Høybråten reagerer kraftig på Frps skadefryd.

– Jeg merket meg de hatske utfallene fra Frps tidligere og nåværende partiledelse. Den form for jakt på syndebukker bør partiet holde seg for godt til, sier han til NTB.

Alle de fire borgerlige partilederne mener mangelen på et avklart alternativ til de rødgrønne, kan ha påvirket valgresultatet i rødgrønn favør. Men verken Sponheim eller Høybråten levner Høyre og Frp noe håp om et samlet borgerlig regjeringsalternativ ved neste korsvei.

Høybråten understreker at landsmøtets linje om ikke å sitte i regjering med Frp, ligger fast. Sponheim er like kategorisk:

– Jeg kjenner Venstres velgere, de ønsker ikke en stor blå blokk i norsk politikk.

Han mener hovedforklaringen på tilbakegangen er at mange av Venstres velgere stemte Ap av frykt for et sterkt Frp, men denne forklaringen tror ikke valgforsker Bernt Aardal på. Han viser til at underlagsmaterialet i NRKs valgdagsmåling antyder en nettogevinst for Venstre i forhold til Arbeiderpartiet, og at partiet i stedet har lekket til Høyre. (ANB-NTB)

Født 23. mai 1957 i Halden.