JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Stabilt politisk landskap

Sommerens politiske landskap synes å vise et stabilt styrkeforhold mellom partiene. Men det kan være turbulens i vente.

– Det er en rolig utvikling før valgkampen, men løpet er ikke kjørt for noen. Det er stor stabilitet, men mange velgere sitter på gjerdet. Det er dem det gjelder å mobilisere i valgkampen, sier valgforsker og professor ved statsvitenskapelig institutt ved Universitetet i Oslo, Hanne Marthe Narud, til NTB.

Hun viser til at så mange som 50 prosent av velgerne sier de ikke vil bestemme seg for hvilket parti de vil stemme på før under valgkampen.

– Dersom disse snakker sant, er mobiliseringspotensialet stort for partiene. Hvem som får stemmene, er avhengig av hvilke saker som kommer på dagsorden i løpet av valgkampen, sier Narud.

Stoler på gjennomsnittet

Enkelte meningsmålinger viser store utslag for partiene. Frp varierer fra en oppslutning fra 22 til nesten 29 prosent, Arbeiderpartiet fra vel 29 til over 35 prosent og Kristelig Folkeparti fra 3,8 til 8,6 prosent. Gjennomsnittet, som NTB har regnet ut, viser beskjedne utslag. For mai er det største avviket sammenlignet med maimålingene en fremgang på 0,7 prosentpoeng for Senterpartiet og en tilbakegang på 0,4 prosentpoeng for Høyre.

Narud stoler mest på gjennomsnittsmålingene, særlig fordi det ikke er noen store politiske stridsspørsmål for øyeblikket som skulle tilsi stor overgang av velgere fra et parti til et annet.

Ulike metoder

– Vi må se på gjennomsnittet. Instituttene bruker forskjellige metoder, både når det gjelder innsamling av data og beregning. De metodiske ulikhetene gir utslag, slår hun fast.

– Gjennomsnittet reflekterer nok sannheten på en bedre måte. Vi ser utslag på gjennomsnittsresultatene når det kommer spesielle saker. Da hijabdebatten raste som verst, gjorde Frp et byks på gjennomsnittsmålingene. Det samme skjedde for Ap da finanskrisen var et hett tema, sier valgforskeren.

Men hun tror også at det er mulig at gjennomsnittsmålingene kan skjule reelle endringer som enkeltmålinger kan fange opp.

Ikke kjørt

Narud er sikker på at løpet ikke er kjørt for noe parti. Hun vil heller ikke komme med noen spådom om hvem som danner regjering etter valget.

Hun mener imidlertid at en valgkamp der det meste dreier seg om Ap og Frp og Jens og Jensen, vil sette de andre partiene i en vanskelig situasjon.

– Det blir en kamp om å sette den politiske dagsorden. Det gjelder å finne den eller de sakene som har det største mobiliseringspotensialet, sier hun.

Målingene viser at det kan bli spenning til siste stemme valgnatten 14. september. Det rødgrønne flertallet forsvinner dersom den siste gjennomsnittsmålingen blir resultatet. Den gir 79 rødgrønne mandater, 89 mandater for dagens opposisjonspartier og ett mandat fra Hordaland for Rødt.

Mulighetene for et rent flertall for Høyre og Fremskrittspartiet synes å være små, med en samlet gjennomsnittsoppslutning i juni på 39,7 prosent mot 45,7 prosent for Ap, SV og Sp.

Det ligger an til at KrF og V kan få tilbake sin ønskeposisjon på vippen, men det skal heller ikke store forskyvninger til før det rødgrønne flertallet sikres. (ANB-NTB)

Annonse

Flere saker

Annonse