JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Stoltenberg viker ikke

Jens Stoltenberg viker ikke en tomme på spørsmål om hvorvidt han er rett mann til å styre.

På pressekonferansen etter redegjørelsen i Stortinget fortsatte han å ta selvkritikk, men var samtidig like klar på at han fortsetter å styre.

– Også jeg burde hatt en høyere bevissthet om risiko og beredskap, blant annet når det gjelder Grubbegata. Fremgangsmåten med en kommunal plan tok altfor lang tid. En høyere bevissthet om fare hos meg hadde ført til at vi hadde gjort mer for å få en raskere beslutning, sa Stoltenberg.

Han fortsatte med å understreke hvor viktig det er å endre lederkulturen i det offentlige. På direkte spørsmål om hvorvidt hans egen lederkultur er god nok, svarte han slik:

– Den beste måten å forvalte det ansvaret jeg allerede i vår sa til Stortinget at jeg har for det som gikk galt 22. juli, er at jeg gjør den jobben som nå må gjøres: Få fakta på bordet, og deretter bruker den kunnskapen vi har fått.

– Les også: – Hva gjorde dere i 2007?

Statsministeren er også helt tydelig på at regjeringen aldri har feilinformert Stortinget, slik KrF-leder Knut Arild Hareide hevdet under redegjørelsen i Stortinget tirsdag.

– Regjeringen har ikke feilinformert Stortinget. Knut Storberget ga en redegjørelse i november hvor han veldig tydelig tok forbehold om at det var basert på den kunnskapen han da hadde, og det var igjen basert på informasjon gitt av politiet. Alt grunnlagsmaterialet var også vedlagt den redegjørelsen, sier Stoltenberg, som mener det er en avveining mellom det å få rask informasjon og det å få presis informasjon.

Han viser også til at den mangelfulle informasjonsflyten opp til Statsministerens kontor ble påpekt allerede i januar. Dessuten sa justisminister Grete Faremo at hun ikke var tilfreds med politiets fremstilling, og ba dem derfor om å gå igjennom fakta på nytt.

– Den viktigste kilden til informasjon om 22. juli var kommisjonens rapport, og den viste vi også hele tiden til, sier statsministeren.

– At det er avvik mellom november og i dag, det varslet vi veldig tidlig, sa han.

– Les også: – Tiltak koster penger

Stoltenberg mener videre det var viktig, riktig og naturlig å beklage også overfor Stortinget at gjerningsmannen ikke ble tatt tidligere.

– Det er viktig å beklage når det er begått så alvorlige feil, sa Stoltenberg på pressekonferansen etter redegjørelsen i Stortinget tirsdag.

Stoltenberg ville ikke svare på spørsmålet fra NTB om hvorvidt beklagelsen hans var politisk nødvendig.

– Det var først og fremst noe jeg ønsket å gjøre, noe som var riktig. Jeg har uttrykt beklagelse også i det offentlige rom tidligere, men jeg opplevde at det var viktig å gjøre det også i stortingssalen, og fant det naturlig og riktig, sier statsministeren.

– Les også: Jensen glad for beklagelse

Justis- og beredskapsminister Grete Faremo (Ap) vil ikke si om hun vil skjerpe inn kravene når politiansatte skal forhandle om arbeidstid og lønn i høst.

En av de største strukturmanglene 22. juli-kommisjonen påpekte, var at norske politifolk ikke er på jobb når mesteparten av lovbruddene skjer. Politiansatte har også fått kritikk for manglende vilje til å jobbe utover «vanlig kontortid».

– Jeg forventer at høstens forhandlinger skjer på en vanlig måte mellom partene, svarte Faremo på spørsmål under pressekonferansen tirsdag om hvorvidt hun vil legge føringer for lønnsforhandlingene.

– Jeg tror vi må være villige til å betale for godt politiarbeid. Forhandlingene i høst må vinne svar på krevende spørsmål. Men på lengre sikt må vi gjøre grundigere analyser før vi gjør store strukturendringer på dette feltet, fortsatte hun da hun ble bedt om å svare mer konkret. (ANB–NTB)

Et nytt beredskapssenter for politiet skal etableres i Oslo på Alnabru.

Det skal øves mer, og øves bedre, på å håndtere kriser på alle nivåer i forvaltningen.

Forsvarets evne til å bistå politiet i beredskapssituasjoner skal styrkes. Militære helikoptre fra Rygge skal kunne fly inn og ta skarpe oppdrag.

Nye vurderinger av bygninger og gater som må sikres.

Flere objekter som kan være utsatt for angrep, skal sikres.

Kommisjonens anbefaling på helseområdet skal følges opp.

Flere grupper av politifolk skal gjennom årlig opplæring i «skyting pågår»-instruksen.

Videre utbygging av nødnettet og en prioritetsordning i mobilnettet.

Nytt system for høygradert datakommunikasjon mellom departementene og sentrale beredskapsaktører.

Justisdepartementet skal være fast lederdepartement ved nasjonale kriser, og skal innen 1. oktober ha rapporter fra samtlige departementer om mål for sikkerhets- og beredskapsoppgavene.

En ny overordnet instruks for beredskapsplanverket vurderes. Det skal sikre klare ansvars- og kommandolinjer mellom sivil og militær side, og mellom ulike nivåer i forvaltningen når en krise oppstår.

Flere bestemmelser i straffeloven skal endres.

Det skal bli bedre styring av IKT-systemene i politiet og det skal laget en klar og helhetlig IKT-strategi.

Kapasiteten på nødnummer 112 økes. Ett felles nødnummer vurderes.

Et nytt system for riksalarm skal raskt på plass.

Gjennomgang av politiaksjonen på Utøya for å finne nye læringspunkter.

Flere tiltak for bedre helikopterkapasitet både i politiet, forsvaret og redningstjenesten gjennomføres. Det skal vurderes hvordan de kan utfylle og bistå hverandre.

Gjennomgang av krisehåndteringsverktøy i PST og nye instrukser som skal sikre ensartet saksbehandling.

Full ekstern gjennomgang av Politidirektoratet.

Annonse
Annonse

Et nytt beredskapssenter for politiet skal etableres i Oslo på Alnabru.

Det skal øves mer, og øves bedre, på å håndtere kriser på alle nivåer i forvaltningen.

Forsvarets evne til å bistå politiet i beredskapssituasjoner skal styrkes. Militære helikoptre fra Rygge skal kunne fly inn og ta skarpe oppdrag.

Nye vurderinger av bygninger og gater som må sikres.

Flere objekter som kan være utsatt for angrep, skal sikres.

Kommisjonens anbefaling på helseområdet skal følges opp.

Flere grupper av politifolk skal gjennom årlig opplæring i «skyting pågår»-instruksen.

Videre utbygging av nødnettet og en prioritetsordning i mobilnettet.

Nytt system for høygradert datakommunikasjon mellom departementene og sentrale beredskapsaktører.

Justisdepartementet skal være fast lederdepartement ved nasjonale kriser, og skal innen 1. oktober ha rapporter fra samtlige departementer om mål for sikkerhets- og beredskapsoppgavene.

En ny overordnet instruks for beredskapsplanverket vurderes. Det skal sikre klare ansvars- og kommandolinjer mellom sivil og militær side, og mellom ulike nivåer i forvaltningen når en krise oppstår.

Flere bestemmelser i straffeloven skal endres.

Det skal bli bedre styring av IKT-systemene i politiet og det skal laget en klar og helhetlig IKT-strategi.

Kapasiteten på nødnummer 112 økes. Ett felles nødnummer vurderes.

Et nytt system for riksalarm skal raskt på plass.

Gjennomgang av politiaksjonen på Utøya for å finne nye læringspunkter.

Flere tiltak for bedre helikopterkapasitet både i politiet, forsvaret og redningstjenesten gjennomføres. Det skal vurderes hvordan de kan utfylle og bistå hverandre.

Gjennomgang av krisehåndteringsverktøy i PST og nye instrukser som skal sikre ensartet saksbehandling.

Full ekstern gjennomgang av Politidirektoratet.