Odd Arne Olafsen/LO Media

odd.arne.olafsen@lomedia.no

At det fortsatt brukes stoppeklokker i effektiviseringen av norske arbeidstakere, er nærmest ubegripelig. De aller fleste hadde vel forestilt seg at fellesskapet hadde kommet videre fra et så gammeldags fenomen. Likevel viser det seg at stoppeklokka fortsatt er i bruk innenfor deler av privat sektor. I tillegg blir fenomenet nå benyttet i økende grad også i offentlig sektor.

Når noen regner ut på minuttet hvor mye tid man skal bruke på en pasient eller et menneske som mottar omsorgstjenester, er selve tjenesten nesten en vits. Et menneske med omsorgsbehov er ikke et mekanisk vesen med av- og på-bryter. Behovene varierer veldig fra pasient til pasient, og dette kan ikke stoppeklokker takle i det hele tatt.

At både Fagforbundet og LO reagerer kraftig på den økende bruken av stoppeklokker innen offentlig sektor, er veldig forståelig. Når offentlige institusjoner kjemper om å vinne anbud på omsorg, bør det viktigste de kan bidra med være trygghet og kvalitet for en skikkelig omsorg – ikke hvem som kan løpe fortest mellom pasienter som knapt rekker å snakke før omsorgspersonen har løpt videre. Da dreier det seg ikke om omsorg i det hele tatt.

Det blir heller ikke så enkelt å peke ut en trygg vei videre i helse- og omsorgsarbeidet hvis stoppeklokker skal få stadig større betydning. Omsorgsarbeiderne er heller ikke mekaniske vesener med start- og stopp-knapper. Individer er forskjellige, og det bør selv den delen av byråkratiet som fortsatt benytter stoppeklokkeeffektivitet få med seg.

Bruken av stoppeklokker er også direkte i strid med hele grunnlaget for IA-avtalen. Målet om å inkludere både unge, middelaldrende, eldre og funksjonshemmede i et fullverdig arbeidsliv er det stikk motsatte av å jage folk rundt med tidsbruk som skremsel. Å kjeppjage medarbeidere mens sekundviserne freser av gårde, er heller ikke egnet til å holde sykefraværet nede. Det er å be om en tikkende bombe som garantert smeller etter hvert.

Stoppeklokka er rett og slett på kollisjonskurs med alt IA-arbeidet står for. Lås klokkene inn i det mest bortgjemte arkivskapet som finnes og kast nøkkelen. Så satser vi på kvalitet i omsorgstjenestene i stedet.