Straffedømt og arbeidssøker
Tre av fire sjefer sier de vil ansette folk som har sittet i fengsel, viser en undersøkelse Respons har gjort for bemanningsselskapet Adecco. Bare 14 prosent sier klart nei. Det er vakkert og rørende, men unyansert og neppe sant.
jan.erik@lomedia.no
Konsernsjef Anders Øwre-Johnsen i Adecco forteller til ledelse.no at norske sjefer ønsker å gi folk en ny sjanse når de har sonet sin straff og gjort opp for seg.
1300 ledere i private selskaper og offentlige etater skal være spurt om de kan tenke seg å gi jobb til tidligere straffedømte. 69 prosent sier ja, men tar samtidig et forbehold om at det kommer an på fengslingsårsaken. Fire prosent sier ja uten reservasjoner.
Forbeholdet om fengslingsårsaken kan fort bli å regne som ei fotnote med liten skrift, sånn forsikringsselskaper er eksperter på å lage. I begge tilfeller er det viktig å være våken.
«Man må selvfølgelig vurdere hvem man ansetter og hvilken jobb vedkommende skal inn i. Ikke alle jobber egner seg for tidligere straffedømte. Men norske sjefer stenger ikke automatisk døren for folk som har sittet i fengsel», sier konsernsjefen i Adecco.
I bygningsindustrien sier visstnok hele 85 prosent av lederne ja til å ansette straffedømte. Men ifølge adeccosjefen må du være faglig dyktig og villig til å stå på og jobbe hardt. Da skal mulighetene for å få en jobb i denne bransjen være gode.
Jeg besøkte nylig Stormberg, klesbedriften i Kristiansand som gründeren Steinar J. Olsen startet for 12 år siden. Bedriften er blant annet kjent for å ansette tidligere straffedømte – ja, de har det som uttalt rekrutteringspolitikk.
«Mange bedrifter sier de skal ta samfunnsansvar – men gjør de det? Det blir mange fine ord og mye festtaler», sa Olsen som var lite imponert over sine kollegers evner til å rekruttere straffedømte.
Adeccosjefen tror frykten for å bli utestengt fra arbeidslivet er overdrevet. Jeg tror han tar feil. Det er dessverre mange som kan frykte for å bli utestengt fra dagens arbeidsliv. For eksempel eldre arbeidstakere, innvandrere, mennesker med liten utdanning – for bare å nevne noen flere utsatte grupper. Hvorfor i all verden skulle ex-fanger være et unntak?
Adeccosjefen sier: «Man får nok ikke jobb i en bank hvis man har sittet i fengsel.» Det har han rett i. Og han fortsetter: «Men dersom man er åpen og viser at man har tenkt gjennom situasjonen, er det muligheter i flere bransjer.» Det tror jeg er feil.
For det første er det ikke mange bransjer straffedømte kan velge i blant annet fordi kompetansen og arbeidserfaringen hos de aller fleste av dem er både lav og liten. Det er mange grunner til dette, og historien bak er lang og vond.
For det andre er det en god del straffedømte som har gjort saker og ting som gjør at ingen, eller svært få, ønsker å ta i dem med ildtang. Hvorfor skulle norske arbeidsgivere her framstå som Mor Teresa?
Eller for å vende tilbake til Stormberg og Olsens vinkling: Hvorfor kan ikke LO, forbundene eller til og med LO Media gå foran å ansette tidligere kriminelle? Eller sitter fordommene fastlåst i ufullførte tariffavtaler? Burde ikke LO være en av de mest inkluderende arbeidsplassene i landet og stå fram som et godt eksempel?
Hvis noen tviler på mitt svar på spørsmålet, så er det ja.
Å ha en jobb å gå til og en bolig er svært viktig for en vellykket tilbakeføring av straffedømte til samfunnet. En studie fra Statistisk sentralbyrå viser at de som får seg jobb etter soning, har 63 prosent mindre risiko for å havne i fengsel igjen enn de som ikke får jobb.
I 2003 hadde 25 prosent av de som ble løslatt en jobb å gå til. Mange var i jobb kortere eller lengre perioder i løpet av de neste tre årene, men mellom 30 og 40 prosent var helt ute av arbeidsmarkedet.
Statssekretær Terje Moland Pedersen i Justisdepartementet mener tallene fra undersøkelsen til Respons gir grunn til optimisme. Ja, hva skal en politiker i posisjon ellers si?
Nei, så lenge departement og regjering ikke sørger for at straffedømte virkelig blir integrert og reintegrert i samfunnet og arbeidslivet, blir arbeidsgivernes gode intensjoner og vakre festtaler bare kakepynt og et forsinket god jul og godt nyttår.
Mest lest
Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.
Hanna Skotheim
Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.
Jan-Erik Østlie
Strømprisen kan koste Inger Hilde og 200 kollegaer jobben: – Har blitt noen søvnløse netter
Michael Ulriksen
Ramona sov med ulv i soveposen. Nå betaler turister over en årslønn for å overnatte her
Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.
Colourbox
Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene
Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.
Helge Rønning Birkelund
Nå blir det politisk streik mot høye strømpriser: – Vi må gjøre et eller annet for å bli hørt
Herman Bjørnson Hagen
«Sara» varsla om at skipperen seksuelt trakasserte henne: – Jeg vurderte å hoppe på sjøen
– Løgn og uredelighet er et dårlig utgangspunkt for samarbeid, sier Eystein Garberg (til høyre). – Påstandene får stå for hans regning, svarer Geir Ove Kulseth. Begge er kandidater til ledervervet i EL og IT Forbundet.
Knut Viggen
Bitter lederstrid i LO-forbund: Anklager motstander for løgn og kaller valgmøte «regissert»
Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka.
Martin Næss Kristiansen/Dagsavisen
Lilly (74) tvinges til å handle mindre: – Tar ikke en liten sjokolade engang
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.
Erlend Angelo
Hver tredje butikk vurderer eller planlegger å nedbemanne
Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.
Tormod Ytrehus
Streik kan stenge populær restaurant: – Forsøkte å presse tilsette ut av fagforeining
Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.
Morten Hansen
Konduktørene har hatt en måned med kjeft, stappfulle tog og frustrerte passasjerer
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.
Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene
Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.
Anders Tøsse
Lærere vurderer å bytte jobb grunnet strålefrykt
Jan-Erik Østlie
Flottere kantine finnes neppe: Freia-sjefen engasjerte Edvard Munch
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
Sissel M. Rasmussen