Svensk velferdsrasering
En lavmælt dame som gjorde stort inntrykk på meg på årets kartellkonferanse på Gol, var Wanja Lundin, den svenske LO-lederen. Hun fortalte oss om fagbevegelsens opplevelse av to år med borgelig styring i nabolandet. Hun var nå sterkt bekymret for den svensk/nordiske velferdsstatsmodellen.
Den borgelige regjeringen har dessverre vært svært så effektive. De har redusert arbeidsledighetstrygden dramatisk og rasert arbeidsmarkedstiltakene. De har realisert skattelette til de rikeste, og skatteøkning til pensjonister og de med de laveste inntektene. Skattelettene har tappet staten for 75 mrd, noe som selvsagt har ført til kutt i den felles velferden.
Sverige er på full fart bort fra fellesskapsordninger, og det forventes at den enkelte selv skal forsikre seg for eksempel mot arbeidsledighet. I en tid med så stor økning i ledigheten som Sverige opplever nå, og med en arbeidsledighetstrygd som er så liten at mange ikke vil klare seg økonomisk, er Lundin sterkt bekymret.
På tross av dette ser det ikke ut til at den borgelige regjeringen har svekket tiltro i befolkningen. Forstå det den som kan. Vi kan raskt ende i samme situasjon her til lands.
Landsfader Einar Gerhardsen sa for lang tid tilbake at det han var stoltest av å ha oppnådd, var at arbeidsfolk slapp å stå med lua i hånda. Det kan synes som om det i Sverige bare har tatt to år med borgelig styring for å rasere arbeidsfolks rettigheter. Når da arbeidsledigheten øker, kan det få katastrofale følger for den enkelte.
Vi står heldigvis bedre rustet i disse krisetider. Krisepakker er vedtatt og vil forhåpentligvis dempe virkningene av en vanskelig situasjon for næringslivet, og dermed de ansatte. Jeg har tillit til at vi har en regjering som vil vurdere situasjonen fortløpende.
Vi er vitne til et hylekor av opposisjonspolitikere som prøver å slå politisk mynt på situasjonen. Jeg er overbevist om at også de vet at Regjeringen gjør det den kan for å unngå at vi blir hardere rammet enn nødvendig, men de hyler like fullt.
Vi er også vitne til at deler av finansnæringen i denne opphetede situasjonen prøver å utnytte dette til egen vinning. Den skattelette de ikke har fått gjennomslag for, lanserer de nå som helt nødvendig medisin. Jeg er glad vi har en regjering som viser nødvendig handlekraft og sorterer sine virkemidler med omhu. Det aller viktigste er å unngå en ledighet som biter seg fast over tid. Mange av oss vil trolig ikke bli merkbart rammet av denne finanskrisa, men det er viktig at vi finner tiltak som virkelig hjelper dem som blir det.
LO-lederen sa på Gol at det ikke må bli sånn at NHO blir et krisesenter for de rike. Dermed er utfordringen gitt. Tenk mer helhetlig og langsiktig næringspolitikk enn å rope på skattelette.
