Da statsminister Jens Stoltenberg innledet til debatt på LO Stats konferanse på Gol, inviterte han til diskusjon om sykefraværet. Gårdsdagens utgave av NRKs debattprogram Redaksjon 1 viste nok en gang hvor komplisert denne debatten er, og hvor lett det er for demagoger å boltre seg.

For eksempel brukes nedgangen i sykelønna i Sverige som et eksempel. Også Stoltenberg bruker dette eksempelet. Gjerne med begynnelsen av 2000-tallet som utgangspunkt.

Tilfeldig? Neppe.

Hva var det som skjedde med sykefraværet i Sverige på denne tida? Fra 1996 til 2001, doblet det svenske sykefraværet seg. Innstramminger i førtidspensjonsordninger gjorde at det slo kraftig ut i sykelønna. (Se illustrasjonen ved siden av fra VälfärdsBulletinen Nr 3 2002)

Svenskene hadde med andre ord skaftet seg et ekstremt høyt utgangspunkt før de startet kuttet. Å bruke nedgangen i det svenske fraværet som eksempel blir derfor misvisende.

Etter 2001 har det vært kraftige innstramminger i det svenske sykelønnssystemet. De har både innført én karensdag og kuttet sykepengene til 80 prosent.

Det som skaper den store temperaturen i sykefraværsdebatten, er når den blandes. Det virkelige problemet med sykefraværet er langtidsfraværet, mens nesten alle som debatterer sykefraværet debatterer hvordan få ned korttidsfraværet. Det er for eksempel det Civita-leder Kristin Clemet gjør når hun leter etter forklaringen på det økte sykefraværet i arbeidsmoralen.

Ulike former for karensdager innebærer, eller for den slags skyld forslaget om å innføre «svenskemodellen» med normerte sykemeldingsperioder, er rettet inn på korttidsfraværet. Det som får temperaturen til å stige er at slike ordninger slår svært skjevt sosialt. Selv om en innfører karensdager, vil det ikke omfatte alle. Sjefene vil opprettholde sin månedslønn uansett slike ordninger.

Langtidsfraværet er mer komplisert og viktigere å gjøre noe med fordi det unødvendig kan slå ut mennesker fra arbeidslivet for resten av livet.

Men økningen kan ha andre bakgrunner enn økt sykelighet. For eksempel kan det være at utenlandske arbeidere har en mindre lojalitet til det norske trygdesystemet enn norske arbeidere. En får stadig høre historier om utlendinger som jobber et år og får betalt for to. Dette er i hvert fall viktig å undersøke dette for å få det bekreftet eller avkreftet.

En annen grunn til de lange køene kan være omstillingsprosessen i Nav. Som frifagbevegelse.no skrev for snart to uker siden, kan erfaringene fra Danmark tyde på at byråkrati i behandlingen av sykepenger føre til lengre fravær, unødvendig.

Det er derfor bare å applaudere Stoltenbergs ekspertkomité for sykepenger. Og så er det bare å minne alle om at Soria Moria II er krystallklar: «Regjeringen vil opprettholde arbeidstakernes rettigheter i sykelønnsordningen og videreutvikle avtalen om inkluderende arbeidsliv for å forebygge utstøting og fremme inkludering i arbeidslivet».