Sykefravær og oppfølging i nedbemanningstider
Personen har diagnose med forbud om å jobbe i butikk/ lager fra mars i fjor. Har forsøkt å bli omplassert til en kontorjobb uten hell siden det. Nå har han vært borte grunnet sykdom så lenge at pengene fra trygden har stoppet opp. Bedriften har ikke fulgt opp med å lage oppfølgingsplan og lignende som de skulle. Han har hatt noen få møter uten at det har kommet til noe. Jeg synes det er påfallende at de ikke har klart å finne en åpning til ham på et kontor på all denne tiden, i og med at vi har en lang rekke kontorjobber. De har ansatt minst to ledere på kontor på denne tiden. Synes ikke det er riktig at han skal presses ut i trygd.
Bedriften har unnlatt å lage en oppfølgingsplan, så vidt jeg kan skjønne. Den skal lages i samarbeid med den ansatte (og vedkommendes behandlende lege). I mange tilfeller er NAV til stede i disse møtene for å trekke sammen tråder.
Bedriften skal tilby annet arbeid og legge forholdene til rette slik at han kan mestre jobben. Lederjobber vil sjelden være alternativ om han ikke nettopp hadde dette på lageret tidligere og det gikk bra. Personen har begrenset arbeidsevne, hvilket gir mindre muligheter for arbeidsgiver til å finne passende arbeid. Kontorarbeid høres greit ut, men det er ikke sikkert at alle har nødvendig kompetanse og erfaring for å fylle en kontorjobb. Dette kan imidlertid NAV være med å finansiere, gjennom aktiv sykmelding i ny jobb eller annen form for opplæring.
Tilretteleggingsplikten til arbeidsgiver er begrenset, sjøl om det står «så langt det er mulig » i loven. Men alle må ha forsøkt å finne på noe. Arbeidsgiver må dokumentere sine aktiviteter overfor NAV om NAV spør. I noen tilfeller har arbeidsgiver fått mulkt for å ikke ha gjort jobben sin.
Ingen skal gå uten noen form for stønad i utgangspunktet. Etter et år med sykepenger, inntrer rehabiliteringspenger (om det er et håp om arbeidsevne seinere) og deretter uføretrygd. Vi snakker om en periode på over to år. Men hvis det er slik at det ikke finnes oppfølgingsplan for vedkommende, kan arbeidstakeren miste retten til sykepenger (selv om dette ikke blir praktisert). Det er dessverre slik at syke folk uten egen innstas, i noen tilfeller blir «glemt» av systemet. Det kan se ut som det mangler kommunikasjon mellom lege og NAVkontor.
Når folk går så lenge uten tilhørighet til jobben og uten mulighet for å komme tilbake i sin gamle jobb og uten at bedriften har reelle muligheter til å finne annet arbeid, så kan sykefraværet være saklig oppsigelsesgrunn. Om det er psykiske lidelser vi snakker om, er det en viss rettspraksis på at saklighetsgrunnlaget for oppsigelse er sterkere. Man forventer ikke at psykisk syke i like stor grad er i stand til å forvalte sitt eget liv som tilsynelatende friske.
LO-Aktuelt nr. 5/2009
