Bjørn Erik Dahl, ANB

bjorn.erik.dahl@anb.no

Det drar seg til i forhandlingene i staten, der lønnsoppgjøret går til mekling hvis ikke partene har blitt enige ved midnatt natt til 1. mai.

Etter det Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) erfarer, vil sluttstriden stå om både lønnskravene og om hvor mye som skal fordeles lokalt.

Økonomi til sist

Partene har ennå ikke begynt å forhandle om økonomien. Tradisjonelt nærmer det seg forhandlingsfristen før statens personaldirektør kommer med sitt økonomiske tilbud.

– Vi kan ikke være åpen på detaljene i forhandlingene av respekt for motparten, sier LO Stat-leder Tone Rønoldtangen til ANB.

LO Stat, Unio og YS forventer alle å få mer enn industrien fikk i år. Her er det nemlig et ferskt etterslep på 0,5 prosentpoeng mellom de ansatte i offentlig sektor og industrien. Frontfagsmodellen, der den konkurranseutsatte industrien legger malen for hva andre grupper kan få, åpner nemlig også for at grupper som blir hengende etter, kan hente inn etterslepet.

Følger modellen

– Derfor krever vi ikke mer enn frontfaget når vi vil ha et halvt prosentpoeng mer enn industrien i år. Etterslepet ligger innenfor modellen, understreker Rønoldtangen, som er kjent som en varm tilhenger av frontfagsmodellen.

– Men hvis modellen skal ha legitimitet blant våre medlemmer, så må de ha en lønnsutvikling på nivå med industrien. De siste to årene har vi ikke hatt den samme utviklingen, sier LO Stat-sjefen.

Hun mener at hennes medlemmer bør være å finne blant årets lønnsvinnere.

– Det innebærer ikke at vi blir lønnsledende, men at vi tar igjen etterslepet, understreker hun.

Lokalt eller sentralt?

Det er fire hovedsammenslutninger blant arbeidstakerne i staten.

LO Stat, Unio Stat og YS Stat har relativt like krav i år. Akademikerne har mer gjenklang i den borgerlige regjeringen for kravet om lokal lønnsdannelse enn de hadde i den rødgrønne regjeringen.

Dette er det store stridspørsmålet i staten i år ved siden av økonomien. Å bevare lønnssystemet i staten, med sentral lønnsdannelse, er helt sentralt for LO, Unio og YS. Akademikerne på sin side har lenge jobbet for at lønnsdannelsen skal skje lokalt.

– Den samlede økonomiske rammen for årets lønnsoppgjør i staten bør forhandles sentralt, men fordelingen må skje gjennom lokale forhandlinger ute i virksomhetene, sier forhandlingsleder Rikke Ringsrød i Akademikerne Stat.

Ringsrød mener at jo mer av lønnsmidlene som fordeles lokalt, jo mer målrettet kan lønn brukes som virkemiddel for å skape sterke fagmiljøer og gode velferdstjenester.

Store forventninger

Reidun Svendsen jobber i Vegdirektoratet på Bryn i Oslo, og som medlem i Norsk Tjenestemannslag hører hun inn under LO Stat-paraplyen. Hun er ikke i tvil om at de fleste statsansatte i år forventer mer enn industrien.

– Vi har stadig blitt hengende etter. Hvis ikke etterslepet tas inn, fungerer ikke frontfagsmodellen, sier Svendsen til ANB.

– Og vi må verne om den sentrale lønnsdannelsen. Dette handler om at alle skal ta del i lønnsutviklingen, ikke bare de få, mener Svendsen. (ANB)