– Vi må ha lønnsøkning og bedre pensjon for å unngå en haug med fattige
Renholderne har vært lønnstapere i flere år. Og mange går glipp av den gunstige AFP-ordningen. Tillitsvalgt Trine W. Hagen er klar for kamp.
Trine W. Hagen er hovedtillitsvalgt i AB Solutions og leder i NAF avdeling 2 Oslo/Akershus.
Ole Palmstrøm
ane.borrud@lomedia.no
– En renholder har en topplønn på cirka 370.000 kroner. Mange jobber deltid. De har ikke sjans til å spare til egen pensjon. Jeg stiller meg heller spørsmålet hvordan i all verden de klarer seg på en deltidsstilling, sier hovedtillitsvalgt i AB Solutions, Trine W. Hagen.
Renholderne må få høyere lønn, er kravet hennes. Slik at de både kan ta igjen tapet fra flere år med reallønnsnedgang, det vil si at prisene har økt mer enn lønningene, pluss litt til.
– Renholderne må ha høyere lønn for å klare den renteøkningen som sentralbanksjefen har signalisert. Alle lavlønte må opp i lønn for at vi skal unngå en haug med nye fattige, slår hun fast.
• Forberedelsene er i gang: Gjør seg klare for storstreik
Bedre pensjon
Under årets lønnsoppgjør stiller hele LO i privat sektor seg bak kravene om bedre AFP (avtalefestet pensjon) og OTP (obligatorisk tjenestepensjon). Natt til søndag blir det klart om LO og NHO klarer å bli enige. Hvis ikke, blir det streik.
Hagen støtter kravene om bedre penjonsordninger fullt ut. Pensjonsordningene i arbeidslivet må være så gode at man kan gå av med en pensjon man kan leve av.
– Dette med at vi skal spare selv i IPS (Individuell pensjonssparing)… Det er nok en ordning for dem som tjener nok fra før av. Den ordningen er ikke laget for arbeidsfolk på gølvet – det er ingen av dem som kan sette av 40.000 i året til fremtidig pensjon!
Hull som må tettes
For dagens AFP-regler har så mange hull at så mange som 25 prosent av dem som jobber i en AFP-bedrift som 55-åringer, ikke oppfyller kravene for å få AFP når de fyller 62 år. Du skal blant annet ha jobbet i en bedrift med AFP-ordning sju av de siste ni årene før du fyller 62 år.
– Denne regelen gjør det vanskelig for mange renholdere å få AFP. Kravene om at du skal ha jobbet sju av ni år i en AFP-bedrift er altfor lenge for en renholder, mener Hagen.
Hun forklarer: I renholdsbransjen går oppdragene på anbud. I anbudspapirene er det svært sjelden krav om at det skal være tariffavtale i bedriftene. Dermed kan renholderne få en ny arbeidsgiver som ikke har tariffavtale, og de mister AFP-en.
Ifølge reglene kan du ikke heller ha mer enn 52 uker med 100 prosent sykepenger, arbeidsavklaringspenger og lignende ytelser fra NAV i de siste tre årene før uttak av AFP.
– Det er en utopi for mange renholdere å stå i arbeid til du er 62 år, slår Hagen fast.
Det er også sånn at for å kunne ta ut AFP, må du samtidig ta ut alderspensjon fra folketrygden. En forutsetning for å ta ut alderspensjon fra folketrygden før fylte 67 år er at pensjonen ved 67 år overstiger et visst minstenivå (garantipensjonsnivået). Det betyr at om du ikke har høy nok opptjening til å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år, vil du heller ikke kunne ta ut AFP før 67 år.
– Her er det mange renholdere som faller ut av AFP. De har rett og slett ikke tjent nok! Mange renholdere er innvandrere som begynner sent i arbeidslivet, og har for kort opptjeningstid. Og mange jobber deltid.
• Disse streiker fra søndag, hvis ikke LO, YS og NHO blir enige. Se hele lista her.
Bedre obligatorisk tjenestepensjon
LO krever også flere forbedringer i obligatorisk tjenestepensjon. Dette er en lov, så det er ikke et krav NHO kan innfri. Men hvis LO og NHO blir enige om det, kan det sendes et brev til finansministeren med ønske eller krav om forbedringer i loven. NHO sa klart nei til dette før forhandlingene startet.
– LO har stilt tre krav til endringer i obligatorisk tjenestepensjon:
• Opptjening av pensjon fra første krone du tjener. I dag er det pensjonsopptjening bare for lønn over 1 G, det vil si drøye 93.000 kroner. Dette er en stor ulempe for lavlønte. Dette er også det dyreste kravet innen obligatorisk tjenestepensjon.
• Opptjening av pensjon også for stillinger på under 20 prosent.
• Opptjening av pensjon fra fylte 13 år. I dag sier loven at bare de over 20 år får pensjon.
– Det er kjempeviktig for dem som jobber deltid at man får OTP fra første krone. Her er det mange renholdere i deltid som ikke kommer over den første G-en, og faller utenfor. Og når man i tillegg skal ha vært ansatt i over 20 prosent stilling – da er det mange som ikke får OTP, forklarer Hagen. Som også nevner at man må ha vært ansatt i over ett år i en bedrift for å få OTP.
Ikke veldig optimist
LO og NHO sitter nå hos Riksmekleren, og prøver å bli enige om nivå på lønnsøkning, AFP og OTP. Hagen er ikke veldig optimistisk.
– Hvilken løsning ser du for deg som kan fjerne disse så mye omtalte hullene i pensjonsordningene?
– Det kan hende at vi må begynne å begrense hvem som får AFP. At den ikke kan gå til alle, men til de som har en utslitt kropp som ikke orker å jobbe til de blir 67 år. Eller kanskje de som får høy pensjon gjennom folketrygd og jobben og ikke trenger AFP. De har sannsynligvis hatt høy lønn og yrker der de ikke sliter ut kroppen.
– De som får høy pensjon gjennom folketrygden og jobben, de tjener så bra at de har råd til å spare gjennom IPS.
Så legger hun til:
– Det vi ønsker er at sparing til pensjon skal være en kollektiv ordning, slik at risikoen for sparingen ikke skal ligge på den enkelte, som ved IPS, men på kollektivet, som i AFP. Ved et sånn system setter vi solidaritetsprinsippet først, vi bærer risikoen sammen, uansett om vi har mye eller lite penger.
• Her er forslagene som kan løse AFP-floken – og gi deg ny pensjon
Bakgrunn
Vi lever stadig lengre i Norge. For å unngå at utgiftene til pensjonen fra Folketrygden skal eksplodere i framtida, bestemte Stortinget for 13 år siden at pensjonen skulle levealderjusteres. Tanken er at vi har opptjent en viss sum penger i pensjon. Jo lengre vi lever, jo flere år skal denne pensjonen fordeles utover på. Dermed bli pensjonen lavere per år jo eldre det er forventet at du skal bli. Og jo tidligere du tar ut pensjonen, jo lavere blir den. For å få en høyere pensjon per år, må du jobbe lengre. Helst til over 70 år.
Fram til 2006 var det mange arbeidstakere i privat sektor som ikke hadde annen pensjon i vente enn Folketrygden. Det året innførte Stortinget en lovpålagt tjenestepensjon, OTP (obligatorisk tjenestepensjon) for dem som ikke hadde pensjonsordninger fra før. Nå skal alle ha en tjenestepensjon på jobben hvor arbeidsgiver setter inn minst 2 prosent av arbeidstakerens lønn i måneden.
Dermed har du som jobber i alle fall to pensjonsordninger: Folketrygden og en tjenestepensjon gjennom jobben. I tillegg er det en pensjonsordning som heter AFP, som står for avtalefestet pensjon. Den har man hvis man jobber i en bedrift som har tariffavtale.
Det er mange som får seg en ubehagelig overraskelse når regner på hva de skal få i alderspensjon. Ikke bare er pensjon utrolig komplisert og det kan være vanskelig å finne ut eksakte tall på hva man skal få utbetalt som pensjonist. Når tallene kommer på bordet, kan det også være en kalddusj. Levealdersjusteringen av folketrygden gjør at hvis du ikke kan jobbe lengre, blir pensjonen lavere. Og både AFP og OTP har fallgruver som gjør at du kanskje ikke får utbetalt noen pensjon fra ordningene når det kommer til stykket.
Og det er her kravene fra LO under årets lønnsoppgjør kommer inn. LO krever at AFP og OTP skal bli bedre for arbeiderne. Det kan ikke være sånn at alle må spare til egen pensjon privat for å få en grei økonomi som pensjonister. Det er det ikke alle som har råd til. Sparing til pensjon skal gå via å jobbe, og da må AFP og OTP bli bedre.
Dette er en sak fra
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.
