Anne Siri Renå

anne.siri.rena@lomedia.no

LO/Fellesforbundet, NHO/Norsk Industri og Riksmekleren møtte pressen et godt stykke inn i Dagsrevyen, altså etter klokka 19.00, onsdag 2. april. Da hadde meklingsfristen gått ut ved midnatt. Det blir sagt at disse 18 overtidstimene er ny meklingsrekord for privat sektor.

– Om det er ny rekord er den i så fall ikke hyggelig. Og hva blir så det neste, at vi mekler oss inn i Kveldsnytt?

Både som tillitsvalgt og nestleder har Anders Skattkjær mange oppgjør bak seg. Han mener overtidsbruken har tiltatt ved de senere oppgjørene, og at det er arbeidsgiversiden som lar den andre siden vente.

– Min erfaring er at det er vi som venter på dem, og at det ofte drøyer i tid før deres tilbud og forslag til løsning kommer på bordet, hevder Skattkjær.

– Hva kan dere på arbeidstakersiden gjøre annerledes?

– Vi må holde oss til fristene som gjelder. Men vi må heller ikke være så rigide på tidspunktet for utløp av meklingen at vi velger å gå til konflikt før vi får tilbudet fra motparten framlagt.

Må endre dette nå

Trøtte, ventende – og kanskje til og med sure – forhandlingsdelegasjoner, slitne journalister. Det ble mange timer å vente for de fleste på Hotel Opera i Oslo sentrum, der meklingen i frontfaget pågikk. Flere mumlet at dette bare måtte være et spill for galleriet. Eller var det den gode gamle skippertaksmetoden som ble tatt i bruk? Imens diskuterte de såkalte engere utvalgene på hver sin kant, mens riksmekleren gikk mellom. Partenes forhandlingsdelegasjoner måtte pent vente på tilbakemeldinger.

– Det er slett ikke positivt for forhandlingene at vi holder på for lenge. Når deltakerne blir slitne risikerer vi også at forhandlingsdelegasjonen går lei og låser seg. Dette kan kan gjøre sluttmeklingen vanskeligere. Videre har vi også et ansvar overfor medlemmene våre, de venter på å få høre om det blir streik eller ei, fortsetter Skattkjær.

– Hvordan kan dere endre dette mønsteret?

– Det er fullt mulig å tilrettelegge bedre for å overholde fristene. Både partene og meklingsinstituttet har ansvar for framdriften, sier Skattkjær, som presiserer at han ønsker å uttale seg på generelt grunnlag om dette.

Gode forberedelser

Partene har i utgangspunktet god tid på seg, mener Fellesforbundets nestleder. Først har de selve forhandlingene, og om disse brytes overlates regien til meklingsinstituttet. Da har de så ti pluss fire dager på seg til å finne en løsning.

– Jo mer en avklarer i første del av prosessen, desto større er muligheten for å komme fram til en løsning ved meklingsfristens utløp, mener Anders Skattkjær.

Nå skal det sies at frontfaget går i bresjen og setter standarden for de øvrige tariffoppgjørene. Mange prinsipper skal på plass, den økonomiske ramma skal settes og i år var blant annet spørsmålet om tariffesting av privat tjenestepensjon et tungt tema.

Skattkjær mener likevel det er fullt mulig å gjøre mer på kortere tid.

– Og da er gode forberedelser og strenge prioriteringer i forkant svært viktig, sammen med målrettet framdrift underveis i forhandlingene og under mekling, sier Skattkjær.

Kritisk NHO-leder

På et lukket frokostmøte tidligere i vår uttalte NHO-leder Kristin Skogen Lund ifølge VG dette: "En gjeng med folk satt og hekla og så på hverandre i mange dager. Først like før meklingsfristen, begynte det å skje noe. Da kom det første konkrete lønnskravet fra Fellesforbundet. Deretter ble vi sittende gjennom natten og forhandle til vi ble enige klokken 18.00 neste dag. Det ble som en "flinkest til å holde seg våken-konkurranse".

Skogen Lund beklaget senere at dette kom ut, men sa likevel at hun mente at 18 timer på overtid og 30 timer uten søvn ikke var optimal mekling. Hun understreket videre at kritikken ikke bare var rettet mot arbeidstakersiden, men at den like mye gjaldt dem selv.

Leder Arve Bakke i Fellesforbundet var ikke glad for at Skogen Lund kommenterte forhandlingene på denne måten.

– Jeg synes dette er trist fordi Skogen Lund igjen viser at hun ikke forstår arbeidslivets regler.

– Det går utover relasjonene mellom partene, mente Bakke.

Les også: Damene som opprørte NHO-sjefen.