MORTEN HANSEN

morten.hansen@lomedia.no

– Vi har nesten 600 kroner mindre å rutte med hver eneste måned, i forhold til i fjor. Det er ikke til å leve med. Vi som kjører buss er skikkelig misfornøyde, sier Umbrin Zohra.

Hun kjører shuttlebuss mellom Oslo Lufthavn og hotellene ved Gardermoen. Etter fjorårets lønnsoppgjør var stemningen dårlig.

Taper til industrien

Bussjåførene var en av fjorårets store tapere. Til sammen fikk de en lønnsvekst på 1,30 kroner i timen – eller 2535 kroner mer i året. Det tilsvarer en lønnsvekst på mellom 0,6 og 0,7 prosent. Til sammenlikning økte prisene med 2,7 prosent. Den gjennomsnittlige lønnsveksten i fjor var på omtrent 2,8 prosent.

– Vi forventer at det blir bedre i år. Nå taper vi i forhold til blant annet industriarbeiderlønna, sier Zohra.

Disse yrkene mistet kjøpekraft i 2018

Avhengig av pensjonister

Og lønnen i industrien er sentral for bussjåførene. Da bussbransjeavtalen ble opprettet i 2007, var intensjonen å ha et lønnsnivå som lå på gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Det har bransjen ikke klart. I løpet av 2018 ble gapet større. Nå ligger sjåførene på om lag 90 prosent av industrien, eller drøyt 400.000 kroner.

– Vi sliter med å få nye generasjoner bussjåfører. Vi er avhengige av at folk står lenge i jobb, og at pensjonister fortsetter å kjøre. Den viktigste grunnen er lønna. Vi får ingen unge til å kjøre buss, hvis det ikke blir bedre betingelser.

Mistet frikortet

I tillegg til et dårlig lønnsoppgjør i fjor, har sjåførene i realiteten fått enda mindre å rutte med enn det som kommer fram i de offisielle statistikkene. For på nyåret ble skattereglene for fribilletten, som mange sjåfører har, skjerpet.

Verkstedarbeiderne taper flere tusen kroner på nye skatteregler

– Mange må sannsynligvis betale skatt av fribilletten. For oss som kjører shuttlebusser, er ikke det et problem. Vi mistet vår billett ved nyåret. Det er enda et eksempel på et gode som er blitt borte. Istedenfor å få mer å rutte med, får vi mindre. Man kan bruke 280 millioner kroner på nye uniformer, logo og farger. Men penger på sjåførene. Det ser vi ikke noe til, sier Zohra.

Hun understreker likevel at Nettbuss er en god arbeidsgiver for de 45 fast ansatte på Gardermoen.

– Det er en fantastisk arbeidsplass. Arbeidsmiljøet er godt og vi har et godt samarbeid med ledelsen. Men det hjelper ikke. Vi må også ha en lønn vi kan leve av, sier Zohra.

Stort ansvar

Hun mener inntekten ikke står i forhold til ansvaret. Hvert år frakter sjåførene på Gardermoen om lag 750 000 passasjerer.

– En pilot kan sette på autopiloten. Vi har ingen hvile mens vi kjører. Vi kan kanskje kjøre i tre timer uten pause til å gå på toalettet. Vi kjører i all slags vær og kjøreforhold. Ikke minst har vi ansvaret for sikkerheten til alle som sitter i bussen. Nå forventer vi at lønna gjenspeiler dette. Det holder ikke med en krone her og 50 øre der. Hvert år sier man at neste år skal skjevhetene rettes opp. Nå vil vi ikke vente lenger. I år skal vi ha et ordentlig lønnsoppgjør, sier Zohra.

ph

Økt kjøpekraft

Norsk Jernbaneforbund er innstilt på å gjøre noe på det økende lønnsgapet mellom industrien og bussbransjen. Forbundsleder Jane B. Sætre sier at bussjåførenes lønn vil bli forsøkt bedret.

– I vårt krav til LO Stat har vi presisert at gapet fra 2016-oppgjøret skal dekkes, i tillegg til krav om økt kjøpekraft. Det er nedfelt i protokoll hvordan mellomoppgjøret i Bransjeavtalen skal beregnes. Sjåførene er kjent med det og vet at det kan bli en krevende øvelse. Men vi forventer et godt og konstruktivt samarbeid med de andre forbundene i Bransjeavtalen, sier Sætre.