Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Før lønnsoppgjøret ser alltid arbeidsgiverne mørke skyer i horisonten. Det sier Fellesforbundets leder Jørn Eggum få dager før lønnsoppgjøret braker løs.

Gode utsikter

Tirsdag 10. mars overleverer han kravene fra Fellesforbundet til Norsk Industris Stein Lier-Hansen. Dermed er forhandlingene i gang i det såkalte frontfaget, som omfatter konkurranseutsatt industri. Resultatet her legger lista for alle de andre oppgjørene som følger som perler på en snor utover våren. Noe av det første som skjer er at partene må bli enige om hvilket økonomisk handlingsrom de har, eller sagt enklere: hvor mye lønnsøkning er mulig og rimelig.

– Vi ønsker å gjøre dette så presist som mulig. Så langt vil jeg si at det er gode utsikter for norsk industri de neste par åra. Også 2019 var i hovedsak et godt år, sier Eggum.

p

Han har reist «ekstremt mye» rundt og snakket med ansatte i de ulike bransjene. Ordrebøkene ser bra ut og den svake kronekursen har styrket konkurranseevnen.

Balansegang

Eggum peker på at bildet som vanlig er komplisert. Skipsbygging har slitt i det siste, og handelskrigen mellom USA og Kina påvirker deler av innenlandsindustrien sterkt negativt.

Vi skal finne balansen, det rette nivået som også tar hensyn til den delen av industrien som konkurrerer i utlandet. Eierne skal ha overskudd, det skal være rom for investeringer – og vi skal ha vår rettmessige andel, sier Eggum. Arbeidsgiverne mener vi skal ned på 2-tallet, det er uaktuelt, vi skal godt innafor tre tallet, understreker han.

– Alle skal opp i lønn, få bedre kjøpekraft, med mindre det skjer noe helt uforutsett.

– Mange er forbanna

I forkant av lønnsoppgjøret er flere lavtlønte grupper i Fellesforbundet både frustrert og forbannet over å hele tiden bli hengende etter i lønnsutviklingen. Det gjelder særlig i hotell og restaurant og buss.

– De lavest lønte skal komme bedre ut enn de som har mer i posen, og dette har vi en plan for, sier Eggum.

p

Han mener det opplagt er en ideologisk uenighet med arbeidsgiverne i reiseliv. Etter streiken i 2016 der Fellesforbundet vant retten til lokale forhandlinger, har svært lite skjedd.

– Selv om statistikken viser at det er gitt prosentvis større tillegg her enn hos mange andre grupper, ligger disse så langt bak under i lønn at det ikke monner. Mange tillitsvalgte er rimelig forbanna og forventer gode resultater. Vi ser at kjedene tjener gode penger, men vil ikke dele med de ansatte. Mye av det samme gjelder i buss. Derfor er det reell streikefare i disse bransjene.

Flere nøtter å knekke

Men tariffoppgjøret handler om mer enn lønn. Jørn Eggum og forhandlingsdelegasjonen fra Fellesforbundet har en rekke andre nøtter de skal knekke. En spesielt hard nøtt i år vil trolig bli den delen av tariffavtalen som gjelder offshorearbeidere.

– Det er utfordringer med praktiseringen av avtalen her, bedriftenes fleksibilitet i bruken av personalet er problematisk. Nå må vi få tettet hullene, slik at våre medlemmer kan få planlagt bedre når de skal jobbe og når de skal ha fri, sier Eggum.

Et annet krav Eggum brenner for er at retten til å få forskuttert sykepenger fra bedriften blir like god for arbeidere som funksjonærer. I dag må ofte arbeidere søke NAV og vente i månedsvis, mens funksjonærer har rett til å få sykepengene fra dag en fra bedriften.

– Det er et klassespørsmål, et gufs fra fortida. Den urettferdigheten har ingen plass i norsk arbeidsliv, sier Eggum.

Arbeidsliv i endring

Han trekker også fram fagopplæring i arbeidstida som et tema for årets oppgjør. I 2016 kom et program for fagskoler på plass, nå er tiden moden for å breie ut tilbudet til flere bransjer.

– Det er en vinn-vinn-situasjon at arbeidsfolk får fri for å heve kompetansen til beste for både dem selv og bedriften. Det virker motiverende, sier Eggum.

Men så, når kompetansen er hevet, utdanner arbeiderne seg ut av Fellesforbundet og inn i for eksempel ingeniørforbund eller Forbundet for ledelse og teknikk?

– Nei. Men arbeidslivet forandrer seg, og operatører i Fellesforbundet utfører i dag oppgaver som før var forbeholdt ingeniører. Vi vil ha løsninger der industriens arbeiderkollektiv fortsetter å ha sin basis i Fellesforbundet, sier Eggum.

Planlegger ikke for streik

Fristen for å bli enige om et forslag til resultat som skal ut på uravstemning blant medlemmene er 1. april. Kun to ganger etter krigen har det blitt streik i frontfaget, og begge gangene (i 1996 og 2000) har det vært fordi resultatet er stemt ned i uravstemningen.

– Vi planlegger for å løse dette, ikke for å streike. Men det er helt klart krevende, forventningene er høye, sier Eggum.

p

Han sier at de gangene det er blitt nei i uravstemningene har forhandlerne undervurdert sprengkraften i enkelte saker.

– Hvis det er uløste saker som bare gjelder en begrenset gruppe arbeidere, må medlemmene vurdere om dette skal utløse en storstreik, sier Eggum.

Godt forberedt

Gullsmeden fra Bergen er klar over at millioner av arbeidstakere vil følge spent med på hva han og resten av forhandlerne fra Fellesforbundet klarer å oppnå de kommende ukene.

– Det er et stort ansvar, for det handler om å opprettholde vår velferdsmodell. Men jeg gjør det med glede. Dette har jeg gledet meg til siden 2016, sier Eggum. Det er fire år siden forrige gang Fellesforbundet forhandlet i front, for to år siden bestemte LO at oppgjøret skulle skje samordnet i stedet.

– Hele organisasjonen er godt preppa og forberedt. Vi går inn i oppgjøret med god oversikt over det store bildet og med et avklart forhold til motparten, sier Jørn Eggum.